En vitenskapelig tekst er som en samtale med flere måter å uttrykke mening

Den vitenskapelige samtalen er ikke så ulik andre samtaler. Vi snakker og skriver til hverandre, vi forteller, forklarer og diskuterer. Og på lik linje med vanlige samtaler kan vitenskapelige tekster invitere til eller ignorere og overse andres tolkninger og innspill.

I vanlige samtaler vifter vi med armer, smiler og viser til ting. Dette foregår på et vis gjennom vitenskapelige tekster også. Fotoillustrasjon: Colourbox.com

Daniel Lees Fryer har i sin doktorgradsavhandling undersøkt hvordan den akademiske samtalen foregår gjennom det skriftlige, det matematiske og det visuelle, og hvordan den utvikler seg gjennom tekstene i medisinsk forskning.

Tegn som gir teksten mening

I følge Fryer har den vitenskapelige samtalen mange likehetstrekk med vanlige samtaler der vi vifter med armene, smiler bredt eller viser frem konkrete ting. Dette foregår på et vis også i medisinske forskningsartikler: Det er ikke bare det skriftlige som er meningsbærende, men også tekstens bruk av tabeller, grafer, tegninger, matematiske uttrykk og formler osv. Når en tekst skal leses eller analyseres må alle disse elementene ses i sammenheng for å forstå hva teksten kommuniserer.

Inkluderende og ekskluderende forskningsartikler

Fryer forklarer at samtalen som foregår gjennom forskningsartikler kan være inkluderende, det vil si åpen for andre innspill. Den kan også være mer ekskludere: Den kan overse, utelukke eller ignorere andre mulige innspill. Forskningsartikler viser til andre forskningsartikler, de tolker andres arbeid, de utfordrer eller avviser andres metoder eller tolkninger, og de framhever, underdriver og modererer sine egne og andres påstander. Noen deler av forskningsartikler er mer deskriptive og fortellende enn andre. Noen er mer forklarende eller tolkende. Relasjonen mellom teksten og leseren forandrer seg i disse ulike delene av forskningsartikkeler, noe som er med på å skape etterrettelig og troverdig forskning.

Studien til Fryer bidrar først og fremst til en bevissthet rundt det at det er flere måter å analysere og å se mening i en tekst. Det har også en praktisk betydning for hvordan studenter og forskere leser, forstår og produserer vitenskapelige tekster.

Resultatene kan også bidra til å skape grunnlag for å lage modeller og oppgaver i akademisk skriving.

Daniel Lees Fryer forsvarer sin avhandling Engagement in Medical Research Discourse: A Multisemiotic Discourse-Semantic Study of Dialogic Positioning ved Gøteborgs Universitet 22. februar.


Tradisjon tro ved Gøteborgs universitet spikret Fryer opp sin avhandling tre uker før den offentlige disputasen. Dette er en måte å gjøre avhandlingen tilgjengelig for publikum. Foto: Privat


Daniel Lees Fryer
Høgskolelektor ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag

Se faglig profil

Publisert 14. feb. 2019 15:39 - Sist endret 14. feb. 2019 16:19