– Humaniora har en styrket posisjon i Norge

I 2017 evaluerte Forskningsrådet norsk humanistisk forskning, den første på 30 år. For å gi anbefalinger om den langsiktige oppfølgingen etter evalueringen, ble det i 2018 nedsatt et oppfølgingsutvalg. Utvalget har nå levert sin rapport til Forskningsrådet. Professor Elin Nesje Vestli fra HiØ var en av deltakerne i utvalget.

Professor i tysk ved Høgskolen i Østfold; Elin Nesje Vestli. Foto: HiØ. 

– Det er en flott mulighet for norsk humanioraforskning at den internasjonale evalueringen nå følges opp konkret, med anbefalinger både til de relevante departementene, Forskningsrådet og til institusjonene. Det – sammen med blant annet politisk styrende dokumenter – viser at humaniora har styrket sin posisjon i Norge, sier Elin Nesje Vestli.

Nesje Vestli er professor i tysk og har sittet som representant i oppfølgingsutvalget fra Høgskolen i Østfold. 

– Det har vært et lærerikt utvalg å være med i. Særlig glad er jeg for muligheten til å sette søkelyset på fremmedspråk som en naturlig del av humaniorafag. I utvalget var vi fire medlemmer fra språkfagene: én fra engelsk, én fra fransk og to fra tysk, så vi hadde gode muligheter til å påvirke det som er viktig nettopp for våre fag, forteller Nesje Vestli.

I 2018 oppnevnte Forskningsrådet (NFR) et utvalg som skulle gi departementene, NFR og institusjonene råd om langsiktig oppfølging av evalueringen, deriblant anbefalinger om justering av virkemiddelapparatet. Rapporten kom i juni 2019.

– Jeg håper at høgskolen følger opp anbefalingene i rapporten, for eksempel gjennom å synliggjøre humaniora i institusjonens strategiske dokumenter. Oppfølgingen er viktig ikke minst for satsningsområdet «Språk i opplæringen», uttrykker hun. 

Videre sier Vestli at, som blant annet Meld. St. 25 (2016-2017)slår fast, kan språkopplæring ikke sees isolert fra humaniorafag. Humanistiske perspektiver og humanistisk forskning er en forutsetning for en satsing på «Språk i opplæringen», og nettopp derfor er oppfølgingen lokalt helt vesentlig.  Samtidig må vi posisjonere oss slik at vi kan nyttiggjøre oss virkemiddelapparatet, for eksempel fra utlysninger fra Forskningsrådet, deltakelse i nasjonale forskerlinjer osv, mener Vestli. 

 

Av Nina Fredheim
Publisert 26. juni 2019 10:24 - Sist endret 26. juni 2019 13:32