Unikt studietilbud om byutvikling og folkehelse

Endringer i byer stiller nye krav som må adresseres på en måte som fremmer folkehelse, og samtidig er sosialt bærekraftig. Derfor tilbyr Høgskolen i Østfold nå som eneste i landet, et nytt videreutdanningstilbud med 30 studiepoeng innen byutvikling og folkehelse. 

– Som samfunn må vi ta inn over oss hvor viktige både de sosiale og de fysiske by- og stedsstrukturene er for livene menneskene lever, sier høgskolelektor Jo Ese. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

– De sosiale ulikhetene i samfunnet vårt er økende, og denne ulikheten kan tydelig sees igjen i by- og stedslandskapene rundt oss. Det er slik at hvor du vokser opp og hvor du bor, i større og større grad påvirker helsa di. Som samfunn må vi ta inn over oss hvor viktige både de sosiale og de fysiske by- og stedsstrukturene er for livene menneskene lever, og vi har et ansvar for å lage gode byer og tettsteder for alle, ikke bare for de som bor i de beste delene av byen, sier høgskolelektor Jo Ese.

Til høsten er Jo Ese fagansvarlig og skal undervise på den nye videreutdanningen innen «Byutvikling og folkehelse».

– Byutviklingen har i mange år vært dominert av arkitekter og ingeniører som er knallgode på fysiske strukturer. Men det å ta høyde for at en by eller et tettsted består av bådefysiske og sosiale strukturer er sentralt om vi skal lykkes med byutviklingen fremover. Vi kan påvirke folkehelse og sosial bærekraft ved å legge til rette for gode og inkluderende nabolag. Det skjer tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og kommuner arbeider i dag med ulike by- og stedsprosjekt og urbane dagsordener, sier Ese. 

For å se sammenhengen mellom byutvikling og folkehelse kreves det samarbeid mellom offentlige aktører, privat næringsliv, lokale grupper og borgere. 

I følge Ese skal studiet ha særlig vekt på hvordan sosiale strukturer påvirker og påvirkes av fysiske strukturer, hvordan folkehelse og byutvikling kan sees i sammenheng. Et overordnet tema gjennom hele studiet er hvordan de to fagfeltene henger sammen, og hvordan de to arbeidsområdene samspiller. 

Jo Ese jobber til daglig ved Avdeling før økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. Foto: HiØ.

Studiet legger stor vekt på hvordan byutviklingsprosesser kan brukes strategisk for å påvirke folkehelsa i et lokalmiljø, en by eller et tettsted eller en region, operasjonaliseringen av byutvikling som et virkemiddel overfor folkehelseutfordringer, sier Ese.

Enn så lenge er det ingen andre som tilby et tilsvarende studium i Norge hvor man ser byutvikling og folkehelse sammen.

Oppfordret til å sette opp kurs

Studiet er opprettet som et resultat av prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn». Prosjektet er finansiert av helsedirektoratet og HiØ har deltatt i samarbeid med Østfold fylkeskommune og fire Østfoldkommuner. 

– HiØ sine samarbeidspartnere har gitt en tydelig tilbakemelding om at de ønsker et studium med en kombinasjon av byutviklingsperspektiv og folkehelseperspektiv. Det har også vært et ønske om både en teoretisk og en praktisk kompetanseheving i sektoren, særlig gjennom kjennskap til forskningsdesign og forskningsmetoder, sier Ese. 

Hvordan er studiet lagt opp?

Gjennom konkrete eksempler og case blir det lagt vekt på å kunne sette seg inn i komplekse sammenhenger. Studentene vil få anledning til å knytte reelle problemstillinger fra egen arbeidsplass til temaer som behandles i studiet.  

Studiet gir en generell innføring i temaene «by- og tettstedsutvikling» og «folkehelse». Innføringen vil ha særlig vekt på hvordan sosiale strukturer påvirker og påvirkes av fysiske strukturer – det vil si, hvordan folkehelse og byutvikling kan sees i sammenheng. 

Det blir lagt stor vekt på hvordan byutviklingsprosesser kan brukes strategisk for å påvirke folkehelsa i et lokalmiljø, en by eller et tettsted eller en region – det vil si, operasjonaliseringen av byutvikling som et virkemiddel overfor folkehelseutfordringer

Målgruppen for studiet

Studiet har en bred målgruppe. Det er relevant for personer som jobber med folkehelse, planlegging, samfunnsutvikling eller områdeutvikling i brede deler av offentlig og privat sektor. Eksempler kan være folkehelsekoordinatorer, arkitekter, planleggere eller eiendomsutviklere. I tillegg vil studiet være relevant for andre som har en interesse for byutvikling og folkehelsearbeid innenfor et bredt spekter av profesjoner, som for eksempel samfunnsvitere, økonomer, helse- og sosialfaglige yrker og pedagogiske yrker.

Aktuell lenke:

 

Av Nina Fredheim
Publisert 24. apr. 2019 10:17 - Sist endret 25. apr. 2019 23:22