Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse

>> Studie-/fagplan med emnebeskrivelse

Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid

Studiepoeng:

180

Studieplanen gjelder for kull/studiestart:

Studieplanen gjelder for perioden 2017-2020

Undervisningsspråk:

Norsk

Studiets varighet:

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning med et omfang på 180 studiepoeng. Ved HiØ tilbys barnehagelærerutdanningen enten som 3-årig heltidsstudium eller 4-5 årig deltidsstudium (se egen studieplan for deltid).

Grad/tittel ved bestått studium:

Etter fullført og bestått studium oppnår studentene graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og tittelen barnehagelærer.

Studiested:

Halden

Studieplanen er godkjent av:

Dekan Eystein Arntzen, 28. juni 2013

Studieplanen er revidert av:

Studieleder Marianne Hatlem, 5. april 2017

Informasjon om studiet:

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsrettet, praksisnær og forskningsbasert utdanning som forholder seg til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 4. juni 2012, lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold søker å utdanne barnehagelærere som er orientert mot barna og barnehagen så vel som samfunnet og kulturen som barnehagen er en del av. Handlingskompetanse, profesjonelt ansvar og kritisk refleksjon er sentrale elementer i studiet.

Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle emner, og har et særlig ansvar for progresjon, profesjonsinnretning og praksistilknytning i utdanningen.

Praksis er en integrert del i alle emner i studieprogrammet og omfatter til sammen 100 dager.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har stor grad av bredde, men gir også studentene anledning til å utvikle en faglig profil i studiet gjennom valgbare fordypningsemner i 3. studieår. Studiet er underlagt skikkethetsvurdering. Se nærmere under punkt om vurdering.

Krav om politiattest
Alle studenter skal levere politiattest (barneomsorgsattest) i forbindelse med opptak, som nevnt i forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. politiregisterloven § 39 første ledd.

Tuberkulinkontroll
Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse, jf. forskrift om tuberkulosekontroll kap 3.

Taushetserklæring
Studenten skal skrive under taushetsløfte første studieår før første praksisperiode, jf. lov for universiteter og høyskoler § 4-6.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Sist oppdatert: 02.12.2016 09:32

Videre utdanning og yrkesmuligheter:

Bachelorgrad i barnehagelærerutdanning kvalifiserer for utøvelse av barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Barnehagelærerutdanning på bachelornivå kvalifiserer for opptak til Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap ved Høgskolen i Østfold og masterstudier i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap, samt andre relevante profesjonsrettede masterstudier. Det er den mastergradsgivende institusjon som fastsetter særskilte regler for opptak til det enkelte mastergradsprogram.

Læringsutbytte:

De enkelte emnebeskrivelsene konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne.

Etter fullført barnehagelærerutdanning kan kandidaten dokumentere følgende læringsutbytte:

Kunnskap
Kandidaten

Ferdigheter
Kandidaten


Generell kompetanse
Kandidaten

Studiets oppbygging og innhold:

Utdanningen gis som et studium i henhold til gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 4. juni 2012. Studiet omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar del på 30 studiepoeng. Innenfor rammen på 150 studiepoeng er 20 studiepoeng brukt til å forsterke pedagogikk samt alle kunnskapsområdene i de to første årene med en like stor del. Dette er gjort i emnet Barns utvikling lek og læring 1. Med unntak av forsterkning og fordypning er utdanningene i Norge som gir barnehagelærerutdanning like i forhold til emner, omfang og nasjonale læringsutbyttebeskrivelser.   

Obligatoriske emner:
Barns utvikling, lek og læring 1       (20 studiepoeng)
Kunst, kultur og kreativitet             (20 studiepoeng)
Samfunn, religion, livssyn og etikk   (20 studiepoeng)
Barns, utvikling, lek og læring 2      (20 studiepoeng)
Språk, tekst og matematikk            (20 studiepoeng)
Natur, helse og bevegelse               (20 studiepoeng)
Ledelse, samarbeid
og utviklingsarbeid                        (15 studiepoeng)
Bacheloroppgave                           (15 studiepoeng)

+ valgbar fordypning                     (30 studiepoeng)


Kunnskapsområder som emner på 20 studiepoeng
Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL1)
Overordnet tema for emnet er lek.
Kunnskapsområdet omfatter institusjonens egne valg av frie studiepoeng. Kunnskapsområdet er satt sammen av de fem kunnskapsområdene: Barns utvikling, lek og læring (regiområdet): Samfunn, religion, livssyn og etikk; Språk, tekst og matematikk; Natur, helse og bevegelse og Kunst, kultur og kreativitet.  BULL1 skal gi en grunnleggende innføring i kunnskapsområdenes teoretiske og praktiske perspektiver. BULL1 skal gi grunnleggende forståelse og innsikt i fagområdenes plass i barnehagen og kunnskap om barnehagen, profesjonen, styringsdokumenter og barnehagens innhold, som omhandler leken og barndommens egenverdi, barns utvikling, lek og læring.

Kunnskapsområdet skal være en introduksjon til barnehagelærerstudiet og gi studenten en grunnleggende forståelse for barnehagen og profesjonen. Studenten skal i prosessen tilegne seg metodiske verktøy som kan utprøves og utforskes i dialog med praksisfeltet.

Barns utvikling, lek og læring 2 (BULL2)
Overordnet tema for emnet er profesjon.
Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi forståelse og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. En slik kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap preget av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelsen av barns utvikling må sees i lys av historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning for lek, utvikling og læring der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring, og for utvikling av demokratisk tenking.

Praksis skal gi erfaringer med å bruke teori som grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til individ, relasjoner og system, og erfaring med planlegging, vurdering og gjennomføring av lek og barns lærings- og utviklingsprosesser i møte med barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Pedagogisk dokumentasjon diskuteres som en ressurs i planlegging, vurdering og nyskaping av arbeidet i barnehagen.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på ulike temaer som lærerutdanningsfaget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi. Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Språk, tekst og matematikk
Overordnet tema for emnet er språk og symbol.
Kunnskapsområdet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Disse utviklingsområdene er viktige for barns lek og læring og er avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn. Innholdet i kunnskapsområdet dreier seg om barns språk og språkutvikling, barnelitteratur og mediekultur og barns matematiske meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til overgangen barnehage/skole.

Kunnskapsområdet kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap om språk- og matematikkutvikling samt kartlegging og vurdering. Språklig og matematisk praksis er til stede i barns lek og utforsking. Kunnskapsområdet legger vekt på at barnehagelæreren forholder seg aktivt til lærings- og danningspotensialet i disse praksisene.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene norsk, matematikk og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Samfunn, religion. livssyn og etikk
Overordnet tema for emnet er barndommer.
Kunnskapsområdet fokuserer på samfunnskunnskap og etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og kulturenes fortellinger og tradisjoner. Kunnskap om og holdninger til ulike religioner, livssyn og samfunn danner et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer. Faget skal bidra til kjennskap om samenes historie som urfolk, og gi kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.

Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bidra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i møte med barn og foresatte.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene samfunnsfag, religion, livssyn, etikk, og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Kunst, kultur og kreativitet
Overodnet tema for emnet er danning.
Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. En viktig side ved denne kompetansen er å bruke digitale medier på kreative og reflekterte måter. Utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt samt evne til å reflektere over innholdet i kunnskapsområdet i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Kunnskapsområdet gir også innsikt i hvordan barnehagen kan formidle kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner, og estetiske opplevelser, åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning.

Kunnskapsområdet skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Kunnskapsområdet skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene musikk, drama, forming og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. 

Natur, helse og bevegelse
Overordnet tema for emnet er læring.
Kunnskapsområdet omfattar helse i vid forstand, rørsle og samspel med naturen. Barn er kroppslege i sin veremåte, og det er mellom anna gjennom kropp og rørsle barn blir kjent med seg sjølve og verda rundt seg. Sosiale relasjonar mellom barn og mellom barn og vaksne i barnehagen heng mellom anna saman med felles kroppslege og rørslemessige erfaringar og opplevingar i naturen. Det er nær samanheng mellom forholdet barnet har til kroppen, sjølvoppfatninga og den emosjonelle utviklinga.

Kunnskapsområdet skal gi studentane grunnlag for å ivareta barns helse og behov for rørsle, mat og omsorg. Vidare skal studentane lære korleis barn gjennom undring, utforsking og utfordrande leik i ulike miljø, kan ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen, slik at dei får eit grunnlag for å bidra til berekraftig utvikling. Sentralt i dette arbeidet er friluftsliv, naturoppleving og rørsleglede, mellom anna kjennskap til samisk årstidskalender og de åtte årstidane. Ein viktig del av profesjonskompetansen er å kunne observere, analysere og forstå utviklinga og kroppslege leikekulturar hos barn og bruke dette til å inspirere og motivere barn til å vere fysisk aktive i ulike miljø. Profesjonskompetansen inneber også å ivareta og fremme barns helse i vid forstand, og å kunne leggje til rette for eit variert og sunt kosthald i barnehagen. Undervisninga i kunnskapsområdet er i stor grad praktisk retta der studentane er aktive og undersøkjande. Kunnskapsområdet tematiserer kunnskap om barns kroppslegheit og opplevingar av fysiske fenomen og organismar i naturen som sentrale element i barn sine danningsprosessar i barnehagen.

Kunnskapsbasen byggjer i hovudsak på lærarutdanningsfaga naturfag, fysisk fostring og pedagogikk. Undervisninga skal tydeleggjere ei barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knytt til kunnskapsområdet, der praksis inngår som ein integrert del.


Kunnskapsområder som emner på 15 studiepoeng
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Overordnet tema for emnet er pedagogisk dokumentasjon.
Kunnskapsområdet tematiserer pedagogisk ledelse i barnehagen, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i et mangfoldig barnehagemiljø samt samarbeid med foresatte og eksterne instanser. I kunnskapsområdet vektlegges forståelse av hvordan lederhandlinger kan bidra til å styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena og sikre et likeverdig og inkluderende fellesskap for barn, foresatte og personale. Veiledning og ledelse av barns og medarbeideres læringsprosesser har en sentral plass samt bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å utforme strategier, igangsette og lede utviklingsarbeid. Innholdet bygger på den kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom arbeidet med de fem andre kunnskapsområdene.

Kunnskapsområdet belyser endring og utvikling som skjer organisatorisk og individuelt knyttet til pedagogisk arbeid i barnehagen. Refleksjon og evne til å se pedagogiske praksiser på nye måter og begrunne og videreformidle disse, er grunnleggende i dette kunnskapsområdet. Sentrale begrep i slik refleksjon vil være kultur, makt, urfolk, ledelse, medvirkning og demokrati. Praksis er en integrert del av arbeidet ved at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et konkret utviklingsarbeid i praksis. Erfaringene skal danne grunnlag for refleksjon knyttet til begrepene ledelse, endring og utvikling.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk og samfunnsfag. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Bacheloroppgave 15 studiepoeng
Bacheloroppgåva skal leggjast til det siste studieåret. Oppgåva skal vere profesjonsretta og byggje på kunnskap frå eitt eller fleire av kunnskapsområda og/eller fordjupinga. Arbeidet med bacheloroppgåva skal øve studenten i å planleggje og gjennomføre eit sjølvstendig arbeid i tråd med faglege og metodiske krav og forskingsetiske retningsliner.

I samanheng med arbeidet med bacheloroppgåva skal institusjonen gje studentane ei innføring i ulike vitskapsteoretiske perspektiv og relevante metodar/arbeidsmåtar innafor forskings- og utviklingsarbeid. Arbeidet med bacheloroppgåva skal vere rettleidd, og omfanget av rettleiinga skal gå fram av programplanen. Karakteren på bacheloroppgåva skal stå på vitnemålet til kandidaten.

Fordypningsemner på 30 studiepoeng
Institusjonen tilbyr følgende fordypningsvalg. Gjennomføring skjer på bakgrunn av at et tilstrekkelig antall studenter melder seg til emnene.
Det legges til rette for fordypningsemner innen

Studieprogresjon
Praksis må være bestått i 1. studieår for å påbegynne 2. studieår.
Praksis må være bestått i 2. studieår for å påbegynne 3. studieår.
For at studentene skal kunne begynne på bacheloroppgaven må studenten ha bestått all praksis og alle eksamener i 1. og 2. studieår.

Studiemodell:

2017 Høst 2018 Vår 2018 Høst 2019 Vår 2019 Høst 2020 Vår
  Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid
  Obligatoriske emner (150 studiepoeng)
 
Natur, helse og bevegelse
Barns utvikling, lek og læring
 
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
 
 
Barns utvikling, lek og læring intro
Samfunn, religion, livssyn og etikk
Språk, tekst og matematikk
Kunst, kultur og kreativitet
   
   
Bacheloroppgave
 
             
  Fordypningsemner
  Formidling og pedagogisk ledelse
  Kunst, kultur og kreativitet
  Mangfold og fellesskap
  Natur, helse og bevegelse
  Småbarnsstudier
Ikonforklaring: Oppdatert beskrivelse, Ikke oppdatert beskrivelse, Ingen beskrivelse

Organisering og læringsformer:

Læringsaktiviteter
Studentene skal møte tilpassede og varierte arbeids-, lærings- og vurderingsformer, som sikrer at de får god trening både i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre. Studentene arbeider både muntlig, skriftlig, praktisk, individuelt og i grupper, blant annet med digitale verktøy. I læringsaktivitetene integreres praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiver på en måte som tydeliggjør helhet, sammenheng og relevans i utdanningen. Studentene arbeider også med akademisk skriving og andre profesjonsrelevante arbeidsformer slik de framkommer i de ulike emnebeskrivelsene. Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.

Profesjonsteam er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid i teoridelen av studiet. I tillegg utgjør profesjonsteamet som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at profesjonsteamet skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon, og være en trening for framtidig samarbeid i personalteam i barnehagen.

Studentmedvirkning
Studentene organiseres i trinnteam. Hvert team skal velge representanter til studentråd og studieutvalg i tråd med retningslinjer. Studentrepresentantene skal delta på teammøter. Det anbefales at det etableres et fagutvalg for hvert emne.

Studentene har ansvar for egen læring, og medansvar for medstudenters læring. Gjennom planleggingsprosesser og beslutninger i studiet legges det til rette for utvikling av ansvar og selvstendighet. Studentene skal være aktive deltakere og reelle samarbeidspartnere. Studentene skal ha medinnflytelse på arbeidsformer og semesterplaner.

Arbeidskrav
Arbeidskrav defineres som obligatoriske oppgaver/arbeid som skal utføres innen gitte rammer til gitte tider. Arbeidskravene godkjennes av faglærer etter gitte retningslinjer. Obligatorisk tilstedeværelse er arbeidskrav for enkelte emner. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Obligatorisk tilstedeværelse som arbeidskrav
I praksis er det krav om 100 % obligatorisk tilstedeværelse og i undervisning er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % i undervisning mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen og hele emnet tas på nytt neste studieår.

IKT - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Bruk av IKT inngår som en del av studiet. I kunnskapsområdene og på profesjonsdagene (se eget avsnitt om profesjonsdager under) inngår digitale verktøy for pedagogiske og administrative formål i barnehagen. I studiehverdagen benyttes digitale verktøy og -kommunikasjonskanaler. Noen av vurderingsordningene forutsetter bruk av IKT.

Studentene er ansvarlige for å benytte høgskolens informasjonskanaler som Studentweb, høgskolens læringsplattform, nettsidene til lærerutdanningen og epost. Konferansesystem (Adobe Connect) kan brukes i noen grad når studentene ikke er på studiestedet. Som et supplement brukes også Facebook. I løpet av studiet skal alle studentene ha grunnleggende IKT- ferdigheter og kunne bruke: Word, Excel, Power Point og One note.

Ulike prosjektarbeid skal gi erfaring med:

Bruk av animasjonsfilm og photo story, redigere film, iPad ol. i barnehagen, animasjon, digital tavle i barnehagen (verktøy og pedagogisk), tegneprogram eks Tuxpaint og andre flerspråklige verktøy, lydinnspilling, lydbøker og Spotify, blogg og websider og publisering av bilder (Picasa).

Bibliotek
Biblioteket skal støtte opp om studentenes læringsarbeid og bidra til studentenes informasjonskompetanse. Det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i informasjonskilder, ha kjennskap til relevante databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Biblioteket gir undervisning i referanseteknikk.


Profesjonsdager
Det gjennomføres fire profesjonsdager både i 1. og 2. studieår (to på høsten og to på våren) og to profesjonsdager i 3. studieår. Til sammen utgjør dette 10 profesjonsdager.

Tema for profesjonsdagene baseres på erfaringer fra utdanningen og fra evalueringer fra studenter, praksisfeltet, lærere og NOKUT.

Profesjonsdager er obligatoriske og trinnleders ansvar. Innhold i profesjonsdagene skal diskuteres med studentene og studentene skal ha mulighet til å komme med ønsker og forslag.

Overordnet tema for profesjonsdagene er:

1. studieår, 1. semester (to dager):

1. studieår, 2. semester (to dager):

2. studieår, 3. semester (to dager):

2. studieår, 4. semester (to dager):

3. studieår, 6. semester (to dager):

Se forøvrig krav til studieprogresjon under pkt. Studiets oppbygging og innhold (over).

Praksis:

Praksis omfatter 100 dager, der 95 skal være i barnehage som ordinær barnehagepraksis.
5 dager skal være praksis med fokus på overgangen barnehage–skole. Praksis gjennomføres i utdanningens godkjente partnerbarnehager. Dagene organiseres i barnehagen på vårsemesteret når planlegging og gjennomføring rundt overgangsrutiner gjennomføres. 75 praksisdager legges til de to første studieårene, mens det siste studieåret inneholder 25 praksisdager. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre aktiviteter i praksisbarnehagene også utenom de ordinære praksisperiodene.

Praksis skal være integrert i alle emnene i studieprogrammet. I emnebeskrivelsene skal utbytteformuleringene styre arbeids- og læringsformer samt vurderingsformer i praksis. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Studentene skal ha anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk virksomhet i barnehagen.

Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærere og pedagogikklærere, praksislærere og barnehageledere.

Praksis må være bestått før studentene kan gå videre i studieløpet fra første studieår til andre studieår, og fra andre studieår til tredje studieår, se progresjonskrav. Ved ikke bestått praksis gis det en ny mulighet til å ta opp igjen praksis.

Se forøvrig Retningslinjer for praksis.

Forsknings- og utviklingsarbeid:

Undervisningen skal være forskningsbasert. Forskning og utvikling (FoU)  begrepet omfatter grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. For lærerutdanningene ved alle typer institusjoner er forsknings- og utviklingsarbeid en nødvendig del av virksomheten. Å bruke strukturert kritisk refleksjon og analyse er en måte å forholde seg til verden på som er en viktig del av enhver lærers holdning til sitt arbeid. Åpenhet overfor ny erkjennelse og ny kunnskap er en grunnleggende forutsetning for å medvirke til fornyelse i barnehage og skole. Det er et ønske om at studenten tidlig og progressivt får erfaringer med å jobbe utviklingsrettet og anvende egen og andres arbeider aktivt både praktisk og teoretisk. 

Karakteristisk for lærerutdanningene er at de er yrkesrettede og flerfaglige. Kontakten med praksis skal være et grunnleggende og gjennomgående trekk ved utdanningene. Det medfører at det i lærerutdanningsmiljøene finnes en spenning mellom teoretiske fagdisipliner, som lærerutdannere oftest har tilhørighet til gjennom sin egen utdanning, og den fagdidaktikken og praksisnærheten som forventes i FoU-arbeidet. Det legges opp til praksisprosjekt gjennom kontakt og samarbeid med enkelt barnehager om f.eks. prosjekter som arena for utforskning, praksisfortellinger, dokumentasjoner og aksjoner, bacheloroppgaven og naturlekeplassen. Utdanningen har et særlig fokus på profesjonsforskning og praksisnær forskning og har økt samarbeidet med barnehagene blant annet gjennom deltakelse i FOU-utvalget ved lærerutdanningen. I tiden som kommer er det et mål at prosessen med praksisnært arbeid styrkes og utvikles videre med studenter, medvirkende barn og ansatte.

Internasjonalisering:

Studenter kan ta den valgbare fordypningen, dvs. 5. semester, ved en av HiØs samarbeidsinstitusjoner i utlandet. I dette semesteret inngår 10 dager praksis som kan organiseres før, under eller etter utenlandsoppholdet.

Avdelingen har bl.a. avtaler med:

Studenter som er interessert i et internasjonalt semester kan kontakte Internasjonal koordinator på avdelingen eller Internasjonalt kontor.

På høgskolens websider for internasjonalisering vil man finne mer detaljert informasjon om institusjoner i utlandet som høgskolen har utvekslingsavtaler med.

Praksis i utlandet
Det er også mulig å ta praksisopphold i utlandet, under forutsetning av at det tilsvarer praksisomfang, volum og innhold forøvrig. Internasjonal koordinator på avdelingen vil være behjelpelig med å tilrettelegge praksis i utlandet.

Internasjonale aspekter
Flere av høgskolens fagansatte har nære kontakter med utenlandske læresteder og forskningsmiljøer og bruker denne kunnskapen i undervisningen. Internasjonale forelesere har ved ulike anledninger presentasjoner for studentene.

Tilbakemelding underveis:

Barnehagelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:

  1. Studentene får tilbakemelding om egen utvikling underveis i studieløpet. I emnebeskrivelsene presiseres arbeidskrav og hvordan tilbakemelding skal gis.
  2. Studentene er selv ansvarlig for å godkjenne utdanningsplanen. Dette gjøres på Studentweb. Studentene har også mulighet til å få en utdanningssamtale i profesjonsteam/alene i de to første årene av studiet sitt. 
  3. Studenter som ønsker veiledning får tilbud om samtale med studieveileder, studieleder eller trinnleder.
  4. Profesjonsteamene får tilbud om gruppeveiledning av sin veileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav (minst fire ganger i studieåret).
  5. Studenten får tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen. Det skjer både i form av veiledning underveis i praksisperioden og med vurderingsrapport fra praksisbarnehagen/skolen.

Evaluering av studiet:

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evalueringen av studiet. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

Vurdering:

Studentene skal møte tilpassede og varierte vurderingsformer som sikrer at de får god trening både i selvstendig arbeid og i arbeid med andre

Underveisvurdering er en sentral del av studieprosessen. Den omfatter egenvurdering, vurdering fra medstudenter, lærere og praksislærere. I tillegg foretas en fortløpende skikkethetsvurdering gjennom hele studiet, både på høgskolen og i praksisbarnehager. Se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006). Det skal tilbys en utdanningssamtale med hver student hvert år (høst) i de to første årene. Dette gjøres av profesjonsteamveileder.

Alle emnene i studieprogrammet avsluttes med en eksamen. Praksis er en integrert del av emnene, og bestått praksis er nødvendig for å kunne gå videre til neste studieår. Ved ikke bestått praksis gis det en ny mulighet i løpet av det samme studieåret der hvor dette er mulig. Dersom praksis vurderes til ikke bestått, kan studenten ikke avlegge eksamen i det aktuelle emnet.

Studentene skal få erfaring med akademisk skriving og profesjonsrelevante arbeids- og vurderingsformer. Vurderingsformene skal hjelpe studentene til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene, i utdanningen, og bidra til læring og personlig utvikling.

Vurderingsformene er lagt opp slik at studentene:

Eksamensformene kan variere mellom vurdering individuelt og i gruppe. Det vil bli benyttet både skriftlig, muntlig og praktisk eksamensform.

Karakterregler
I de fleste emner i barnehagelærerutdanningen benyttes en gradert karakterskala med bokstavkarakterene A-F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F betyr Ikke bestått. I enkelte emner brukes også karaktersystemet Bestått/Ikke bestått. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Alle studenter må ha betalt alle fakturaer (studentavgift og materialpenger i de aktuelle emnene) for å kunne avlegge eksamen.

Bacheloroppgave
I siste studieår skriver studentene en bacheloroppgave. Se egen emnebeskrivelse.

Plagiatkontroll/fusk:
Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.