Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse

>> Studie-/fagplan med emnebeskrivelse

Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng)

Studiepoeng

120

Studieplanen gjelder for kull/studiestart:

Studieplanen gjelder for perioden 2017-2021, dvs. kull som starter 2017.

Undervisningsspråk:

Norsk

Studiets varighet

Deltidsstudium over 8 semestre/4 år.

Grad/tittel ved bestått studium:

Mastergrad i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Studiested

Fredrikstad

Studieplanen er godkjent

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Akkreditert studium 18. oktober 2011. Studieplanen er sist godkjent av dekan Mona J. Fineide 20.05.2016.

Studieplanen er revidert

Revisjon for kull 2017 er foretatt av studieleder Sigurd Roger Nilsen, 30.01.2017.

Informasjon om studiet

Masterstudium i psykososialt arbeid er primært rettet mot ansatte i helse- og sosialsektoren. Det gjennomføres på deltid over fire år. Studiet vektlegger yrkesutøvelse, samhandling, fagutvikling og samfunnsansvar.

I det faglige fokus som ligger til grunn for studiet er psykososialt arbeid et sentralt og samlende begrep. Psykososialt arbeid innebærer en helhetlig og inkluderende tilnærming. Hvert enkelt menneske er en person som er mer enn sin lidelse, diagnose og situasjon. Menneskelige problemer er komplekse og mangetydige. De oppstår og henger sammen med mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold og krever å bli møtt med både psykologiske, sosiale, medisinske og biologiske forståelsesformer.

Å arbeide psykososialt betyr å kunne identifisere kunnskap som mer enn teori, og vurdere hvordan kunnskap utfolder seg og utvikles sammen med andre i situasjoner og kontekster preget av makt og avmakt.

Studiet er bygget opp med muligheter for fordypning innenfor psykisk helsearbeid, rusproblematikk, arbeid med barn og unge eller eldreomsorg. Ikke alle fordypninger tilbys ved hvert opptak.

Studenter som tas opp i studieåret 2017/2018 kan velge ett av følgende valgemner:

Studenter som har fått opptak til studiet oppgir ønskede valgemner i prioritert rekkefølge, etter nærmere retningslinjer. Studentene må kunne relatere tidligere erfaring fra praksis til valgt valgemne. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall søkere før undervisning i det enkelte valgemnet settes i gang.

Krav i rammeplaner for videreutdanninger knyttet til de aktuelle valgemnene er ivaretatt i utdanningens første fire emner.

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Opptakskrav

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning med minst 180 studiepoeng innenfor helse- og sosialfag,
og minst to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning

eller

2) Bestått grunnskole-/allmennlærerutdanning, eller annen lærerutdanning på minimum 180 studiepoeng,
og minst to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

3) Annen bachelor eller tilsvarende utdanning med minst 180 studiepoeng,
og minimum fire års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

Sist oppdatert: 28.03.2017 09:36

Videre utdanning og yrkesmuligheter

Tidligere videreutdanninger i eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rusproblematikk og psykososialt arbeid med barn og unge kan inngå i studiet (avhenger av tilbud om fagfordypning ved hvert opptak).

Den fordypnings- og spesialiseringsmuligheten som ligger i en master, gjør at studenten utvikler en yrkesfaglig ekspertise, og kan utøve forskningsbasert arbeid og gjennomføre fagutvikling i praksis. Ved å tilby fordypning innen områdene arbeid med barn og unge, psykisk helsearbeid, eldreomsorg og rusproblematikk, vil kandidatene ha særskilt kompetanse innen ett av disse områdene.

Studiet kvalifiserer for videre søking til doktorgradsstudier.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten

Ferdigheter
Kandidaten

Generell kompetanse
Kandidaten

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består i perioden 2017-2021 av følgende emner:

Alle emner er obligatoriske, avhengig av valgt yrkesrettet fordypning. Det er mulig å søke om innpassing av enkeltemner eller deler av enkeltemner på grunnlag av tidligere utdanning på tilsvarende nivå.

Emne HSPSA40117 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren må være bestått for å avlegge eksamen i emne HSFMA40414 Vitenskapsteori og metode. Studenten må ha bestått alle foregående emner før masteroppgaven kan leveres til vurdering. 

Studiemodell

2017 Høst 2018 Vår 2018 Høst 2019 Vår 2019 Høst 2020 Vår 2020 Høst 2021 Vår
  Psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig praksis
  Obligatoriske emner (105 studiepoeng)
 
Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren
Mangfold i yrkesfaglig praksis
 
Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling
Vitenskapsteori og metode
Masteroppgave
 
     
  Valgemner (15 studiepoeng)
     
Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- arbeid med barn og unge
           
                 
     
Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- rusproblematikk
           
                 
     
Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- psykisk helse
           
                 
Ikonforklaring: Oppdatert beskrivelse, Ikke oppdatert beskrivelse, Ingen beskrivelse

Organisering og læringsformer:

Studentene samles til felles undervisning fire til fem ganger á to til tre dager pr. semester (til sammen 12 dager).

Studentene skal utvikle en handlingsberedskap som integrerer kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studiet er lagt opp med et helt spekter av ulike arbeidsformer, som forelesninger, selvstudier, kasusarbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid.

I emner som avlegges i 2.-4. semester, skal studentene blant annet gjennomføre prosjektperioder der erfaringer fra praksis og teori knyttes sammen.

Høgskolen tar i bruk studentaktive metoder, som blant annet innebærer individuelt arbeid hvor studentene selv søker i litteraturen mens de jobber med utgangspunkt i faglige problemstillinger.

Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformer.

Akademisk skriving
Studentene vil få god kjennskap til krav til akademisk skriving gjennom arbeidet med prosjektbeskrivelsen i emnet Vitenskapsteori og metode.

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av litteratur som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i studiets første del. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattform.

Egenaktivitet
Det legges opp til at studentene jobber selvstendig og i grupper med studiene mellom samlingene. Gjennom studiearbeidet forventes det at studentene utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for læring. Gjennom veiledning, individuelt og i gruppe, skal utdanningen støtte studentene i dette. Det gis veiledning individuelt og i gruppe i forbindelse med utarbeidelse av masteroppgaven.

Arbeidskrav
Arbeidskrav kan være: prøve, innleveringsarbeid, prosjektarbeid, deltakelse eller andre obligatoriske krav/aktiviteter som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen eller fortsette med normal studieprogresjon, men der resultatet ikke inngår i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Praksis

Studentene skal som en del av studiet gjennomføre praksisstudier i til sammen 8 uker ved egnet praksissted. Praksisstedet skal forhåndsgodkjennes av høgskolen. Praksisstudiene er fordelt som følger:

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon om praksis.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Ved avdelingen gjennomføres det en rekke forsknings- og utviklingsarbeider (FoU) innen forståelsesrammen psykososialt arbeid i helse- og sosialfagene knyttet til de aktuelle fagområdene. FoU-arbeidet underbygger undervisningen og formidles til studentene. Studentene vil også bli invitert til å arbeide med delprosjekter innenfor FoU som lærerne er engasjert i. I masterutdanningen skal studentene gjennomføre et selvstendig FoU-arbeid som synliggjøres i masteroppgaven.

Internasjonalisering

Det foreligger ikke konkrete avtaler som knytter selve masterstudiet opp til utveksling og deltakelse i undervisning ved andre institusjoner, men Høgskolen i Østfold har flere intensjonsavtaler som legger til rette for studentutveksling mellom egen institusjon og samarbeidspartnere.

Utveksling i tilknytning til en samarbeidende institusjon vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med datainnsamling etter femte semester. Studenter som ønsker dette, vil ha muligheter til å benytte seg av HiØs avtaler under forutsetning av at samarbeidsinstitusjonen etter nærmere avtale kan tilrettelegge i forhold til det konkrete prosjektet. Studenter som selv har kontakt med eksterne samarbeidspartnere kan også benytte seg av disse dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent fra høgskolen.

Deler av pensum vil være på engelsk og det forutsettes at studentene kan tilegne seg faglitteratur på engelsk.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav som vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravene gis også tilbakemelding skriftlig eller muntlig fra fagansatte, gjennom veiledning i gruppe og individuelt, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger, og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

Vurdering:

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt. I studiet benyttes både karakterskalaen A-F og Bestått/ Ikke bestått. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Alle emner gis hver sin karakter som kommer fram på vitnemålet.

Plagiatkontroll/fusk:
Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.