HSSPL40410 Psykisk helsearbeid (Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for bachelorstudiet i sykepleie, heltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emner 1. studieår.

Undervisningssemester

Bachelorstudiet i sykepleie, heltid:

- 3. semester (høst) for klasse C og klasse D
- 4. semester (tidlig vår) for klasse A og klasse B

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studenten skal ved avsluttet emne kunne:

• gjøre rede for utviklingen av helsetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og symptomer
• gjøre rede for sykepleierens rolle i psykisk helsearbeid
• gjøre rede for symptomer på, og behandling av psykiske lidelser
• gjøre rede for virkning og bivirkning av legemidler i behandlingen av psykiske lidelser
• gjøre rede for ulike forklaringsmodeller for utvikling av psykiske lidelser og symptomer
• gjøre rede for hvordan ulike psykiske symptomer og reaksjoner påvirker menneskets evne til å ivareta sine grunnleggende behov

Ferdigheter
Studenten skal ved avsluttet emne:

• kunne tilrettelegge for at mennesker med psykiske symptomer og reaksjoner får ivaretatt sine grunnleggende behov
• være oppmerksom på egne reaksjoner i møte med mennesker med psykiske lidelser og symptomer
• kunne kommunisere målrettet
• kunne ta initiativ til og utføre forebyggende og helsefremmende sykepleie
• kunne administrere medikamenter forsvarlig, samt observere virkninger og bivirkninger
• kunne anvende forskningsresultater
• kunne handle i tråd med gjeldende lovverk

Generell kompetanse
Studenten skal ved avsluttet emne:

• vise respekt i ord og handlinger overfor pasient og pårørende
• kunne reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger
• se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 
- Anvendelse av yrkesetiske retningslinjer
- Biologisk/medisinsk-, psykodynamisk-, og sosialpsykiatrisk/psykologisk (systemisk) forståelse av psykisk lidelse

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie
- Ulike perspektiver på psykisk helse/psykisk lidelse
- Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal (EPJ)
- Veiledende behandlingsplaner

Etikk
- Etiske utfordringer i praksis 

2:
Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten
- Fra psykiatri til psykisk helsearbeid

Sykepleie ved:
- Personlighetsforstyrrelser
- Psykoser
- Stemningslidelser
- Rusproblemer
- Spiseforstyrrelser
- Voldsproblematikk
- Selvskading
- Suicidalitet
- Seksuelle overgrep

Ulike tilnærminger i psykisk helsearbeid:
- Relasjonsarbeid
- Egostyrkende tilnærming
- Miljøterapi
- Boveiledning
- Arbeidstrening
- Kognitiv tilnærming
- Bruk av tvang

3.
Generell patologi, sykdomslære og farmakologi
- Sykdom og behandling av pasienter i psykisk helsearbeid
- Personlighetsforstyrrelser
- Psykoser
- Stemningslidelser
- Legemiddelbehandling ved psykoser og stemningslidelser

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 
-     Hygiene

4:
Psykologi og pedagogikk
- Selvbildeproblematikk
- Undervisning og veiledning av pasient og pårørende

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
- Relasjonsarbeid
- Målrettet kommunikasjon

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk
- Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:
  - Alminnelige bestemmelser (kap. 1)
  - Frivillig psykisk helsevern. Psykisk helsevern for barn og unge (kap. 2)
  - Tvungent psykisk helsevern (kap. 3)
  - Gjennomføring av psykisk helsevern (kap. 4)
- Individuelle planer
- Gjeldende juridiske regler ved praksissted

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og denne presenteres av studenten i arbeidsplan og ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten refleksjonsnotat som grunnlag for veiledning i refleksjonsgruppe, min. ett (1) for hver gruppesamling) og som grunnlag for veiledning med praksisveileder.

Praksis

9 uker: Én uke PSH samt 8 uker veiledet praksis innen psykisk helsearbeid.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk oppmøte, jf Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorustudiet i sykepleie.
• Individuell hjemmeoppgave. Maks 3000 ord. Besvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Oppgaven kan bearbeides en (1) gang.

Arbeidskrav må være godkjent for å få eksamensresultatet registrert, se Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold av 25.1.2010.

Godkjent arbeidskrav er gyldig i samme periode som studieplanen.

 

Eksamen

Vurdert praksis 
Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorutdanningen i sykepleie.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering v/referansegruppe
• Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i Fronter

Resultatene behandles i:

• Lærergruppe
• Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.07.2013

Selvvalgt pensum, relatert til pasient-/brukergruppe ved praksissted og relevant for sykepleie, ca 20 sider

1.
362.2 Ps
Almvik, A. & Borge, A. (Red.) (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 82-450-0392-1
Kap. 2
(21 s.)

616.890231 Hu
Hummelvoll, J. K. et al (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-42031-1
Kap 1, 2, 4
(90 s.)

616.89 Sk
Skårderud, F., Stanicke E. og Haugsgjerd S. (2010). Psykiatriboken: Sinn – kropp - samfunn.. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Kap 1, 2, 3, 4, 5, 7
(76 s.)

2.
362.2 Ps
Almvik, A. og Borge, A (Red.) (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 82-450-0392-1
Kap. 1, 3, 4, 7, 8
(89 s.)

Artikkel i tidsskrift
Antonsen, E.B. (2010). Veien tilbake til arbeidslivet: Fleksibilitet versus byråkrati.
Sykepleien Forskning, 5, (4), s. 278-284.
doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0147
(6 s.)

Artikkel i tidsskrift
Bloch Thorsen, G.R. (2006). Selvskading og selvmord ... ingen selvfølge. Suicidologi, 11, (1), s. 5-9
http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/tidsskrift/2006/nr1/Bloch-Thorsen.pdf
(Lesedato: 03.05.13).
(4 s.)

Artikkel i tidsskrift Hansen, H.K., Thorsnes, T og Skjerve, J. (2009). Kvinners erfaring med partnervold - en kvalitativ studie. Fokus på familien, 37, (2), s. 136-147.
http://www.idunn.no/ts/fokus/2009/02/art06
(Lesedato: 23.05.13)
(11 s.)

362.29 Op
Helse- og omsorgsdepartementet (2010). Opptrappingsplanen for rusfeltet: Statusrapport  2009. Oslo: Departementet.
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/opptrappingsplanen-for-rusfeltet-statusrapport-2009/Publikasjoner/opptrappingsplanen-for-rusfeltet-statusrapport-2009.pdf
(Lesedato: 03.05.2013)
Innledning s. 10-13,
Kap. 3 s. 84-104,
Kap. 4 s. 112-119
(42 s.)

616.890231 Hu
Hummelvoll, J K. et al. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (7. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-42031-1
Kap. 9, 10, 11, 12, 13, 18, 21
(160 s.)

362.2 Sa
Nordvoll, R (Red.) (2013). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Kap. 4, 5, 7, 8, 10
(138 s.)

Artikkel i tidsskrift
Rovik, A. M. (2005). Selvskading og miljøterapi : Miljøterapeutiske utfordringer ved selvskadende atferd. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning. 7, (2), s.15-27.
http://www.idunn.no/ts/nsf/2011/04/art06
(Lesedato: 23.05.13).
(12 s.)

616.89 Sk
Skårderud, F., E. Stanicke og S. Haugsgjerd (2010). Psykiatriboken: sinn – kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Kap. 8, 12, 21, 22 s. 371-396
(70 s.)

Artikkel i tidsskrift
Skårderud, F., Rosenvinge J. H. og Götestam, K. G. (2004). Spiseforstyrrelser—en
oversikt. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124 (15): 1938-1942. http://tidsskriftet.no/article/1050522
(Lesedato: 03.05.2013)
(4s.)

Artikkel i tidsskrift
Vråle G.B. og Mjøsund, N. H. (2005). Terapeutisk fotfølging. Sykepleien, 93, (5), s. 68-70
doi: 10.4220/sykepleiens.2005.0010
(3 s.)

362.76 Ås
Aasland, M. W. (2009). "-si det til noen-": en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Høgskoleforlaget. ISBN 978-82-7634-594-0
Kap 1,4,5,7
(43 s.)

3.
615.1 Si
Simonsen, T., R. L. og Aarbakke, J. (2012). Illustrert farmakologi, bind 2 (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget ISBN 978-82-450-1305-4
Kap. 3 s. 51-69
(18 s.)

616.89 Sk
Skårderud, F., Stanicke, E. og Haugsgjerd, S. (2010). Psykiatriboken: sinn – kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Kap. 14, 15, 17, 19, 20 (- ss. 334-340), 23, 24, 26
(104 s.)

4.
362.2 Ps
Almvik, A. og Borge, L. (Red.) (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 82-450-0392-1
Kap. 10
(10 s.)

616.890231 Hu
Hummelvoll, J. K. et al (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-42031-1
Kap. 5, 16
(40 s.)

344.04 Kj
Kjønstad, A. (2007). Helserett: pasienters og helsearbeideres rettsstilling. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 82-05-31112-9
Del VI. Kap. 6-7
(9 s.)

344.04 Mo
Molven, O. (2012). Helse og jus: en innføring for helsepersonell. (7. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-42783-9
Kap. 1
(13 s.)

- Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:
- Alminnelige bestemmelser (kap. 1)
- Frivillig psykisk helsevern. Psykisk helsevern for barn og unge (kap. 2)
- Tvungent psykisk helsevern (kap. 3)
- Gjennomføring av psykisk helsevern (kap. 4)

- Individuelle planer

616.89 Sk
Skårderud, F., Stanicke, E. og Haugsgjerd, S. (2010). Psykiatriboken: sinn – kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Kap. 11 s. 168-176
(8 s.)