Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSTFS40511 Tverrfaglig samarbeid 2 (Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (120 studiepoeng), kull 2011.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Valgfrie emner minimum 30 studiepoeng til sammen i tillegg til følgende emner:
HSTFS40108 000 Tverrfaglig samarbeid 1
HSTFS40208 000 Etiske perspektiver på brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid
HSTFS40408 000 Veiledning og utvikling i komplekse organisasjoner
HSTFS40310 000 Vitenskapsteori og metode

Undervisningssemester

Emnet undervises i studiets 6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
ved avsluttet emne skal studenten:

  • ha inngående kunnskap om de sentrale målsettinger om behovet for helhetlige tjenester
  • ha avansert kunnskap om ulike modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud
  • ha avansert kunnskap om hvordan de ulike modellene kan gjennomføres og evalueres

Ferdigheter
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

  • ha ferdigheter til å analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samarbeid og helhet
  • planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak

Generell kompetanse
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

  • bidra med utviklingsarbeid for å fremme helhetlige tjenester
  • ha kompetanse til å vurdere effekten av tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

Innhold

Hovedfokus skal være hvordan tjenesteytere tilrettelegger for å nå målene om helhetlige tjenestetilbud gjennom tverrfaglig samarbeid. Studentene skal gjennom beskrivelser og analyser av konkrete eksempler på tverrfaglig samarbeid, skaffe seg et bredt erfaringsgrunnlag og referanseramme for hvordan andre har tilrettelagt dette. En viktig del av emnet vil være å se nærmere på erfaringene ved bruk av ulike organisatoriske modeller som behandlingslinjer og ansvarsgrupper. Det forventes at studentene for en stor del bidrar med eksempler fra egen praksis og fra datagrunnlaget til masteroppgaven. Også de erfaringene som for eksempel administratorer og forskere har med ulike modeller vil være viktige innspill i dette emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen gis gjennom samlinger på til sammen 12 undervisningsdager i løpet av semesteret. Samlingene består av seminarer der det blir lagt vekt på å hente inn personer som kan beskrive konkrete erfaringer med ulike tiltak. Dette kan være både praktikere og forskere.

I tillegg forventes det at studentene presenterer egne arbeider knyttet til planene for masteroppgaven. Under seminarene vil både ansatte og medstudenter bidra med innspill og analyser på de arbeidene som presenteres. I den grad det er studentenes egne data som presenteres, vil slike seminarer være viktige tilbakemeldinger i forhold til masteroppgavene.

 

Praksis

Det er ikke knyttet praksis til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  •  Minimum 80 %  tilstedeværelse. Fravær på inntil 30 % kan kompenseres for ved innlevering av individuell arbeidsoppgave som dokumenterer kunnskap på det området som ikke er dekket av tilstedeværelse på undervisning. Høgskolen utformer en relevant oppgave. Fravær ut over 30 % godkjennes ikke uansett grunn.
  • Skriftlig innlegg til gruppe- eller plenumsdiskusjon (300-600 ord). Innlegget godkjennes av veileder. Ved "ikke godkjent" vil det legges til rette for én ny presentasjon.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Semesteroppgave
Emnet vurderes ved en individuell skriftlig semesteroppgave med et omfang på 3000 ord (+/- 10 %). Oppgaven vurderes etter karakterskalaen A - F.

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.12.2013

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community.  Organization Science, Vol. 19, No. 2, March–April 2008, pp. 359–376 (K)

Einstein, S. (2007). Substance Use(r) Treatment and health Disparities: Some Considerations or An Askance Look at Institutionalized Substance Use(r) Intervention Disparities. Substance Use et Misuse, 42, 671-686.

Fugletveit, R; Hansen, G V (2013): Fleksibilitet gir brukertilpassete tjenester Tidskrift for psykisk helsearbeid, 2013:3

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196

Hannigan, B. & Coffey, M. (2011). Where the wicked problems are:  The case of mental health. Health Policy,101, 220-227.

Hansen, G V (2013): Hjemmet som basis for psykisk helsearbeid Tidskrift for psykisk helsearbeid, 2013:2

Huby, G., Rees, G. (2005). The effectiveness of quality improvement tools: joint working in integrated teams. International Journal for Quality in Health Care, 17(1), 1-6.

Kolko, J.(2012). Wicked Problems: Problems Worth Solving. Stanford Social Innovation Review, Austin Center for Design.

Ladegård, G. & Vabo, S. I (red.) (2010). Ledelse og styring. Oslo: Fagbokforlaget.

Mintzberg, H. (1994). Rethinking Strategic Planning- Part. I: Pitfalls and Fallacies, Long Range Planning,Vol. 27. No. 3,12–21.

Muzio, D., Ackroyd, S. & Chanlat, J.F. (red.) (2008). Redirections in the study of expert labour: established professions and new expert occupations. Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Ramsdal, H & Hansen, G.V. (2005). Om sirkelens kvadratur. Psykisk helsearbeid møter bestiller-utfører-organisasjonen. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 1, vol 2. (K)

Rees, G., Edmunds, S., & Huby, G. (2005). Evaluation and development of integrated teams: the use of significant event analysis. Journal of Interprofessional Care, 19(2), 125-136.

Schein, E. H. (1996). Three Cultures of Management: The Key to Organizational Learning, Sloan Management Review. 38,1, 9-21

Vikkelsø S. & Vinge S. (red.) (2004). Hverdagens arbejde og organisering i sundhedsvæsenet. København: Handelshøjskolens forlag.


Aktuelle forskningspublikasjoner/anbefalt litteratur:

Hansen, G.V. (2007). Samarbeid uten fellesskap. Dr. Philos avhandling, Karlstad universitet.

Hansen, G.V. & Fineide, M.J. (2010). Sammen og koordinert. Høgskolen i Østfold. Arbeidsrapport 2010:1.

Ramsdal, H. & Hansen G.V. (2009). Administrativt Samarbeidsutvalg i Østfold: erfaringer med organisering og arbeidsformer. Høgskolen i Østfold, oppdragsrapport 2009:1.

Hansen, G.V. & Ramsdal, H. (2005). Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike («Romeriksprosjektet»): Underveisevaluering. Oppdragsrapport 2012:2. Halden: Høgskolen i Østfold.

------

Det kan komme noen endringer, evt tillegg i form av nyere artikler.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. mars 2024 02:37:46