Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Emneansvarlig:
Astrid Wevling
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSOPE10214 Operasjonssykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Operasjonssykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått HSOPE10114 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp).

Undervisningssemester

2. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

  • gjør rede for de viktigste aspektene ved operasjonssykepleiefaget
  • har kunnskaper om og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos operasjonspasienten, pårørende og personalet ved akutt kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død
  • har kunnskaper om sammenhengen mellom sykdom og/eller skade og valg av kirurgi og ulike behandlingsmetoder, samt grunnleggende kunnskap om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå
  • har kunnskaper om aktuelle anestesimidler og metoder samt virkning og bivirkning av aktuelle medikamenter relatert til operasjonsenheten
  • har kunnskaper om veiledning, kommunikasjon og informasjon til pasient og pårørende i krise, samt kunnskap om angst- og smertereduserende tiltak
  • har kunnskaper om juridiske, organisatoriske, og miljømessige rammefaktorer, om pasientrettigheter og pasientsikkerhet samt ulike aktuelle etiske problemstillinger knyttet til denne pasientgruppen

Ferdigheter

  • utfører faglig forsvarlig operasjonssykepleie, vurderer, observerer, og iverksetter aktuelle forebyggende og behandlende tiltak for å hindre komplikasjoner
  • planlegger eget arbeid og driften av operasjonsprogrammet på sin stue, viser evne til omstilling og omprioritering når situasjonen krever det
  • dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid og har innsikt i egen begrensning
  • identifiserer sorgreaksjoner og mestringsstrategier knyttet til akutt- og kritisk sykdom og bidrar til å styrke pasientens ressurser og ivareta dennes integritet og autonomi
  • mestrer samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og skal til et kirurgisk inngrep
  • er fortrolig med vanlig kirurgisk utstyr og materiell og behersker bruk og kontroll av avanserte instrumenter og medisinkteknisk utstyr som benyttes regelmessig under kirurgisk behandling, og kan reflektere over muligheter, begrensninger og risikomomenter knyttet til bruken av dette
  • anvender avansert kunnskap om mikrobiologi og hygiene i det infeksjonsforebyggende arbeidet i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene
  • utvikler ferdigheter i teamsamarbeid med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten, og tar selvstendige og velbegrunnede avgjørelser i samhandling med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse

  • reflekterer over etiske dilemmaer knyttet til akutt kritisk syke og utvikler evne til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid
  • anvender forskning og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, viser faglig engasjement, stimulerer til fagutvikling, og anvender sin kompetanse til å reflektere over ulike alternativer i valgsituasjoner i sin utøvelse av sykepleie
  • viser vilje til å bli veiledet og tar medansvar for egen fagutvikling, og kan kritisk vurdere nyervervet kunnskap og egen kompetanse
  • identifiserer seg med sykepleiens teori- og verdigrunnlag som basis for utvikling av operasjonssykepleie
  • kommuniserer om faglige problemstillinger, analyserer og konkluderer innen fagområdet både med spesialister og til allmennheten

Innhold

Emnet deles inn i tre underemner

Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag

  • Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og kritisk syk
  • Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom og død
  • Mestring og mestringsstrategier
  • Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og kritisk syke pasienter
  • Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige / kritiske situasjoner
  • Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling
  • Anvendelse av forskningsresultater 
  • Rammefaktorer; juridiske, organisatoriske, og miljømessige
  • Pasientrettigheter og pasientsikkerhet
  • Etikk og den medisinsk-teknologiske utvikling
  • Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe
  • Etisk refleksjon og beslutningsprosesser

Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

  • Operasjonssykepleie til den komplekse operasjonspasienten; ansvar, funksjon og det mellommenneskelige ansvar
  • Operasjonssykepleiens problemløsende aspekt
  • Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende
  • Forebygging av skader, hypotermi og operasjonsleiets komplikasjoner
  • Pre-, per- og postoperativ sykepleie (perioperativ sykepleie)
  • Koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien
  • Teamarbeid, konfliktforebygging og -løsning

Kirurgi, farmakologi og anestesiologi

  • Operative inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter, tilgang, teknikk og bakenforliggende årsaker
  • Instrumenthygiene, kirurgiske instrumenter, endoskopisk utstyr
  • Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr
  • Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger, samt væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-baseforstyrrelser
  • Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler, -metoder og -komplikasjoner, samt aktuelle medikamentgrupper, absorpsjon, omsetting, eliminasjon og interaksjoner
  • Hemostase og hematologiske forstyrrelser, blodtyper, typing og forlikelighetsprøver
  • Smerter og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen
  • Kroppstemperatur og temperaturregulering
  • Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt m.v.) og organismens reaksjon på traumer

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes bygger på problembaserte læringsprinsipper, tar utgangspunkt i operasjonssykepleiers oppgaver og funksjon og omfatter fokusforelesninger, caseundervisning, arbeid med oppgaver i grupper og egenstudier.

Praksis

10 uker kliniske studier, tilsvarende 15 studiepoeng.

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse/holdninger skal operasjonaliseres og utvikles i de kliniske studiene.

Tilbakemeldinger vil bli gitt av praksisveileder. Det vil bli gjennomført midtvurdering og sluttvurdering ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering tar utgangspunkt i forventet læringsutbytte og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved midtvurdering eller seinest tre uker før avslutning av de kliniske studiene. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.

Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen i Fronter.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen avgjøre, ut fra studentens funksjonsnivå, om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i kliniske studier meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
  • Innlevering og godkjent:
    • Refleksjonsnotat / gruppepresentasjon i etikk og jus
    • To skriftlige oppgaver à maks. 1500 ord
    • Målsetting for kliniske studier
    • Et refleksjonsnotat fra kliniske studier
  • Test i ulike leiringsmetoder og -prinsipper
  • Test i Elektromedisinsk utstyr

Alle arbeidskravene vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil 2 ganger. Det legges til rette for at studenter som får ”ikke godkjent” på en eller flere av testene kan få ett nytt forsøk. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Individuell skriftlige skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: En 6 timers skriftlig skoleeksamen.
Eksamen relateres til kirurgi, behandling og operasjonssykepleie.
Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel A - F. Intern og ekstern sensur. 

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt separat.

Deleksamen 2: Kliniske studier vurderes til Bestått /Ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått må hele praksisperioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til praksis, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A - F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturen er oppdatert 14.4.2014.

KIRURGI, FARMAKOLOGI, ANESTESIOLOGI, HEMATOLOGI, VÆSKE OG ELEKTROLYTTER

Acosta, S., Blohmè, L., Nelzèn, O., Pärssom, H., Resh, T., Sigvant, B., Sjölderbrand, C., Wahlgren, C-M., Wanhainen, A. og Wahlberg,E.(Red.) (2013). Akut kärlkirurgi. Studentlitteratur. ISBN:9789144060354

Aronsen, J. M., J. A. Birkeland, M. Munkvik, I. Sjaastad (2011). Farmakologi : repetisjon og oppgaver. Gyldendal Norsk Forlag.

Berg-Johnsen, J., (2012). Introduksjon til nevrokirurgi. Oslo : Legeforlaget.. ISBN 978-82-92934-08-1 (h.) DOKID: 13d024732

Clevin, L., Kjer, J.J., Ottesen, B. (2005) . Operativ gynækologi. København. Gads Forlag

Damber, J-E, Peeker, R (2012). Urologi. Studentlitteratur AB.   ISBN: 9789144075921

Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok: Norsk legemiddelhåndbok
http://www.legemiddelhandboka.no/index.php.

Haukeland universitetssykehus. Brannskadeavsnittet. (2009). Metodebok ved  Brannskadeavsnittet HUS. Bergen. https://sites.google.com/site/gladegadedager/home/haandboeker/metodebok-ved-brannskadeavsnittet---hus

Helsedirektoratet (2011). Håndbok i transfusjonsmedisin IS 1669.
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/handbok-i-transfusjonsmedisin/Publikasjoner/handbok-i-transfusjonsmedisin.pdf

Helsedirektoratet (2009). Endokrinologi og endokrinkirurgi. juni 2009 IS 1723
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledertabell-endokrinologi-og-endokrinkirurgi/Publikasjoner/veiledertabell-endokrinologi-og-endokrinkirurgi.pdf

Hultcrantz, R., Bergquist, A., Lindgren, S., Simrén, M., Stål, P., (Red.). (2011) Gastroenterologi och hepatologi. Liber.  ISBN 978-91-47-09386-1

Jebsen,O., Thomsen, K.A. (2006). Øre-næse-halssygdomme. Hoved- og halskirurgi. Munksgaard, Københav.

Lennard, T.W. (red.) (2009). Endocrine surgery. A companion to specialist surgical practice. 4. utg. Philadelphia, PA: Saunders Elsevier. ISBN 978-0-7020-3016-1

Madsen, J.E. (Red.) Flugsrud, G.(2005) Avansert bruddbehandling. Legeforlaget AS

Matre, K. (Red), Hole, R. M. (2009) Bruddbehandling. Legeforlaget AS

Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2011). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (14.utg.) St. Louis: Mosby.

Ræder, J. (2009). Anestesiologi: en innføringsbok. Oslo. Gyldendal akademiske. ISBN: 978-82-05-39497-1, h.

Simonsen, T., Aarbakke, J., Lysaa, R. (2012) Illustrert farmacologi. 2. utgave. Bergen. Fagbokforlaget. ISBN/EAN: 9788245013054

Sneppen, O. (red.) ( 2010). Ortopædisk kirurgi. København: FADL.

Solheim, B. G., Thorsby, E. & Rikshospitalet - Radiumhospitalet Immunologisk Institutt (2007). Klinisk blodtransfusjon, 13. utg.,Oslo, Immunologisk institutt, Rikshospitalet - Radiumhospitalet.

Önnerfält, J., Önnerfält, R., ( 2008). Akut Ortopedi. Lund: Studentlitteratur Cengage Learning, Inc.

OPERASJONSINSTRUMENTER OG MATERIELL
Arbeidsgruppe for instrumentbehandling. (2004). Riktig instrumentbehandling. (8.utg.). vvv.a-k-i.org.

Tighe S. M. (2011). Instrumentation for the Operating Room: A Photographic Manual 8 Rev ed. Elsevier - Health Sciences Division.

MEDISINSK-TEKNISK APPARATUR/UTSTYR
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap( 2011. )Forskrift om elektrisk utstyr http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20110114-0036-0.html

Helse og omsorgsdepartementet (1995). Lov om medisinsk utstyr. http://www.lovdata.no/all/nl-19950112-006.html

Grimnes S, Jensen Ø, Martinsen T, Strømme T. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. Medisinsk-teknisk avdelings forlag, 3.utg 2005. ISBN 82-7642-011-7.

Grimnes S, Jensen Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Medisinsk-teknisk avdelings forlag, 2003. ISBN 82-7642-010-9. 208 pp. Støttet av Norsk Faglitterær Forfatterforening. Omtalt i NFF Bullentin nr 3-2003.

Grimnes S (2001). Teknologisk medisin - medisinsk teknologi, i "De Tre Riker", red.: Natvig JB, Larsen Ø, Børdahl PE, Sward ET. 278-289, Gyldendal.

Justis- og beredskapsdepartementet)(1999). Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. FOR 1999-08-20 nr 955: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19990820-0955.html

Martinsen T, Grimnes S. (2010). Kirurgisk Diatermi, 4. utg. Medisinsk-teknisk avdelings forlag, Medinnova, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus 2010, ISBN 82-7642-012-5.

Statens strålevern. Veileder 5 Veileder om medisinsk bruk av røntken og MR - apparatur underlagt godkjenning, Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling godkjenning. http://www.nrpa.no/dav/bac3c61794.pdf

OPERASJONSSYKEPLEIE FAG,  FORDYPNING OG YRKESUTØVELSE
OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER
Dåvøy, G., Eide, P. H., Hansen, I. (2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring. Oslo: Fresenius Kabi Hansen, I. (2005). Helsearbeider i et flerkulturelt samfunn. 3. utgave.

Hansen, I., (2005) Helsearbeid i et flerkulturellt samfunn. Oslo. Gyldendal
ISBN/EAN: 9788205326996

Holen, M. & Winther, B. (2009). Akut, kritisk og kompleks sygepleje. København, Munksgaard.

Holm S., I. Kummeneje (2009). Pre- og postoperativ sykepleie med dagkirurgi. Oslo: Fagbokforlaget.

Høye Sevald.(2003). Pårørendes status. Rapport nr.2 - 2003. Høyskolen i Hedmark.

Jensen, T.S., Dahl, J. B.,  Arendt-Nielsen, L.( red.).  (2013). Smerter, Baggrund - Evidens - Behandling. 3. utg. København: FADL's Forlag, ISBN 978-87-7749-703-2

Kunnskapsdepartementet (2005). Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie

Moesmand AM., Kjøllesdal A. (2004). Å være akutt kritisk syk. 2.utg. Gyldendal Norsk Forlag.

Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) (2011). Operasjonssykepleie -ansvar og funksjonsbeskrivelse FAGHEFTE 2011

Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2011). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (14.utg.) St. Louis: Mosby.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Rammeplan for videreutdannelse i operasjonssykepleie

Virone, M. G. og Tarasenko, N.(2010). Patient Safety and Rights. WHO Regional Office for Europe, World Health Organization 2010.

KOMPETANSE OG FAGUTVIKLING, VITENSKAP OG FORSKNINGSMETODE
Bjørndal, A. and D. Hofoss (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo, Gyldendal akademisk.

Dalland, O. (2007). Metode- og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo: Gyldendal.

Erikson, M.G. (2010). Riktig kildebruk Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Forsberg, C & Wengström, Y (2013) Att göra systematiske litteraturstudier. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur

Jacobsen, D.I. (2011) Hvordan gjennomføre undersøkelser? 3 opplag Bergen. Høyskoleforlaget

Jamtvedt, G., L. V. Nordheim, L. M. Reinar, B. Graverholt and M. W. Nortvedt (2012). Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. [Oslo], Akribe.

Johannessen, A., Tufte, P.A., Christoffersen, L (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskaplige metoder.  4. utg. Oslo: Abstrakt forlag.

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no    

Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste: http://www.nsd.uib.no/

http://www.nsd.uib.no/personvern/

Regional Komité for medisinsk forskningsetikk: http://www.etikkom.no/REK

Statens helsetilsyn. (2002) Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-retningslinjer/Publikasjoner/Retningslinjer-for-retningslinjer.pdf

ETIKK , KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING
Brinchmann, B. S. (2008). Etikk i sykepleien, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Børslett EHA, Heilmann G, Lillemoen L, Pedersen R.(2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk.

Hofmann, B. (2008). Etikk i vurdering av helsetiltak. Utvikling av en metode for å synliggjøre etiske utfordringer ved vurdering av helsetiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/5082.cms

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287

Molven, O (2012) Helse og jus (7.utgave) Gyldendal Norske Forlag AS

Molven, O (2012) Sykepleie og jus (4.utgave) Gyldendal Norsk Forlag AS

Norsk sykepleieforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere https://www.nsf.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.

Nortvedt, P. (2012). Omtanke: en innføring i sykepleiens etikk. Oslo, Gyldendal akademisk.

Nordby H. (2012). Etiske dilemmaer i helse- og omsorgsarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Røkenes OH, Hanssen PH. (2012). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 3 utg. Bergen: Fagbokforlaget

Anbefalt lesning spesifiseres ved innledning til emnet.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 14. des. 2019 04:38:58