Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSPSA41112 Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid -eldreomsorg (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgemne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emner være bestått:

  • HSPSA40114 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren
  • HSPSA40212 Mangfold i yrkesfaglig praksis
  • HSPSA40312 Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling

 

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten

  • kan analysere og drøfte ulike metodiske modeller og strategier i psykososialt arbeid
  • har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykososialt arbeid med eldre mennesker
  • kan analysere grunnleggende vilkår og tiltak for å fremme og videreutvikle eldre menneskers evner til å mestre livskriser og psykososiale belastinger
  • har inngående kunnskap om vanlige psykososiale vansker, psykiske problemer og lidelser hos eldre mennesker, og kompetanse til å identifisere forhold ved samfunnet som kan påvirke utviklingen av slike vansker og problemer
  • kan vurdere behovet for hjelp forårsaket av aldring og sykdom

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring i psykososialt arbeid med eldre mennesker
  • kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutøvelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker
  • kan bruke strategier for å inkludere tjenestemottakerens egen forståelse i analyse og tilrettelegging av tiltak
  • kan bruke relevante metoder for forskning innen området psykososialt arbeid
  • kan bruke relevante metoder for forskning innen området psykososialt arbeid med eldre mennesker på en selvstendig måte

Kompetanse
Kandidaten

  • kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av virkeligheten i faglig virksomhet
  • kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse i arbeid med eldre mennesker
  • Kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med eldre mennesker
  • har inngående kompetanse om tjenestetilbudets oppbygging lokalt, og oversikt over lokale og regionale tiltak ovenfor eldre mennesker som har til hensikt å bedre deres psykiske helse

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer i psykososialt arbeid med eldre mennesker generelt, og skrøpelige eldre spesielt.

Hovedtemaer for emnet er:

  • psykososiale problemstillinger hos eldre mennesker rammet av demenstilstander og eldre i livets sluttfase
  • sammenhengen mellom somatisk sykdom/multisykelighet og psykososiale reaksjoner
  • å samtale med, og å arbeide med skrøpelige eldre og deres familier
  • kriser og mestring i alderdommens livsfase
  • psykososialt arbeid i eldreomsorgen
  • reflekterende rolleforståelse i møte med skrøpelige eldre og deres familier

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper. 

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over fire uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Praksisstedet må forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Godkjent refleksjonsnotat på 1 500 ord (+ /- 10 %) med utgangspunkt i en problemstilling fra praksisstudiet. Arbeidskravet må leveres innen fastsatt frist og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det gis tilbakemelding på innlevert arbeidskrav.
    Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides inntil to ganger. Situasjonen som beskrives i arbeidskravet danner utgangspunkt for eksamensbesvarelsen i emnet.
  • Obligatorisk oppmøte på samlingene. Ved fravær ut over 20% må studenten levere og få godkjent skriftlig oppgave som synliggjør kompetanse på de områder som ikke er dekket ved oppmøte. Fravær ut over 30% kan ikke tas igjen ved skriftlig dokumentasjon og blir ikke godkjent.

Eksamen

Individuell oppgave
Individuell skriftlig besvarelse med et omfang på 3000 ord ( /- 10 %) som vurderes etter karakterskala A - F. 

Besvarelsen leveres til nærmere fastsatt frist. Besvarelsen kan ta utgangspunkt i arbeidskravet (refleksjonsnotat) og skal ha form som et essay.

Ny/utsatt eksamen:
Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2013

Felles pensumlitteratur for alle fordypningsemner i Masterstudium psykososialt arbeid innen helse og sosialfaglig yrkespraksis:

Bøhn, H., & Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforl.

Ekeland, T.-J. (2011). Ny kunnskap - ny praksis, et nytt psykisk helsevern (Vol. 2011:1). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Fisker, Ander (2005): Lad patienten fortælle. Rapport RUC

Hertz, Søren (2010): "There is a crack in everything, that's how the light gets in". I s. Brinkmann (red): Det diagnostiserede liv. Aarhus: KLIM

Brammer, Magnus (2010): Utsigt til agenthed - pædagogisk praksis i misbrugsbehandling I: Anette Holmgren (red.) Fra Terapi til pædagogik - en brugsbok i narrativ praksis. Reitzels Forlag.

Juritzen, T., Engebretsen, E., & Heggen, K. (2013). Subject to empowerment: the constitution of power in an educational program for health professionals. Medicine, Health Care and Philosophy, 16(3), 443-455. doi: 10.1007/s11019-012-9412-x

Kirkengen, A. L. (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo. Universitetsforlaget.

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. Health Care Analysis, 19(1), 41-50. doi: 10.1007/s10728-010-0157-5

Litteraturforslag for fordypning i eldreomsorg:

Bergland Å og Moser I. (red.) (2013) Kvalitetsarbeid i helsetjenesten til eldre. Oslo. Cappelen Damm.

Clarke D. og Seymour JE. (2002) Reflections on palliative care. Buckingham-Philadelphia. Open University Press.

Dahle R. og Thorsen K. (red.) (2004) Velferdstjenester i endring. Når politikk blir praksis. Bergen. Fagbokforlaget.

Daatland S.O. og Solem P.E. (2011) Aldring og samfunn. Bergen. Fagbokforlaget.

Daatland S.O. (2008) Aldring som provokasjon. Bergen. Fagbokforlaget.

Engebretsen, R. (2011). Multikulturell omsorg. Erfaringer og utfordringer (s.37 - 56). Valen-Sendstad A. (red.) Østby L., Clausen T og Ingebretsen R. (2009) Når innvandrerne blir eldre. Oslo. Norsk selskap for aldersforskning.

Frydenlund, R. 2011. Eldre, alkohol og legemiddelmisbruk. Kompetansesenter rus - Oslo, Oslo kommune. (kap. 3 Hvem er morgendagens eldre? Hva vet vi om deres alkohol- og legemiddelbruk?kap. 4 Hvor godt rustet er fagfeltet?)

Heap K. (2002) Samtalen i eldreomsorgen Kommunikasjon- minner- kriser-sorg. Oslo. Kommuneforlaget. (Kap 5 Minner - viktige trekk ved erindringen s. 133-153 kap 6 Reminisens - som redskap i eldreomsorgen s. 154-182)

Juklestad O. (2007) Report on current studies on elder abuse in Norway, including elder abuse-related activities. Oslo. Nasjonalt senter om vold og traumatisk stress.

Rønning R.(2004) Omsorg som vare? Oslo. Gyldendal.

Sandmoe, A og Kirkevold, M. 2010. Nurses' clinical assessment of older clients who are suspected victims of abuse: an exploratory study in community care in Norway. Journal ofClinicalNursing20(1/2): 94- 102.

Synnes O. (2012) Forteljing som identitetskonstruksjon ved alvorleg sjukdom. Ein hermeneutisk analyse av avlorleg sjuke og døyande sine fortellingar. Oslo. Doktorgradsavhandling. Menighetsfakultetet.

Rokstad A.M.M. og Smebye K.L.( 2008) Personer med demens. Møte og samhandling. Oslo. Akribe forlag.

Thorsen K. (1998) Kjønn, livsløp og alderdom. En studie av livshistorier, selvbilder og modernitet. Bergen. Fagbokforlaget.

Tornstam, L. 2005. Åldrandets socialpsykologi. Uppsala. Norstedts Akademiske Fõrlag.

Wyller T. (2004) Mellom klosterhospital og hermeneutisk tradisjon (s.90-102) i Ruyter KW. og Vetlesen AJ. (red.) Omsorgens tvetydelighet. Oslo. Gyldendal forlag.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 14. des. 2019 18:43:15