Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSPSA41212 Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- psykisk helse (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgemne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emner være bestått:

  • HSPSA40114 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren og
  • HSPSA40212 Mangfold i yrkesfaglig praksis
  • HSPSA40312 Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten

  • kan analysere og drøfte ulike metodiske strategier innen psykisk helsearbeid
  • har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykisk helsearbeid
  • kan analysere grunnleggende vilkår og tiltak for å fremme og videreutvikle evnen til å mestre livskriser og psykososiale belastninger

Ferdigheter
Kandidaten:

  • kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring innen psykisk helsearbeid
  • kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutovelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker
  • kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av virkeligheten i faglig virksomhet

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse
  • kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med personer med psykiske lidelser
  • har inngående kunnskap om tjenestetilbudets oppbygning lokalt, og oversikt over lokale og regionale tiltak som har til hensikt å bedre den psykiske helsen

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer innen psykososialt arbeid med psykisk helse.

Emnet er et individuelt fordypningsemne hvor det avsluttende eksamensarbeidet enten kan utgjøre en avsluttet enhet eller fungere som et forprosjekt til masteroppgave.

Hovedtemaer for emnet er:

  • ulike arbeidssteder- og måter rettet mot personer med psykiske problemer
  • å samtale og arbeide med risikoutsatt personer
  • om kriser, mekling og konflikthåndtering innen psykisk helsearbeid
  • utvikling av en reflekterende rolleforståelse i møte med personer med psykiske problemer
  • arbeid med mestring og myndiggjøring i nærmiljø og lokalsamfunn

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper. 

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over fire uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Praksisstedet må forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Godkjent refleksjonsnotat på 1 500 ord (+/- 10 %) over valgt problemstilling i praksisstudier. Arbeidskravet må leveres innen fastsatt frist og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det gis tilbakemelding på innlevert arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides inntil to ganger. Situasjonen som beskrives i arbeidskravet danner utgangspunkt for eksamensbesvarelsen i emnet.
  • Obligatorisk oppmøte på samlingene. Ved fravær ut over 20% må studenten levere og få godkjent skriftlig oppgave som synliggjør kompetanse på de områder som ikke er dekket ved oppmøte. Fravær ut over 30% kan ikke tas igjen ved skriftlig dokumentasjon og blir ikke godkjent.

Eksamen

Individuell oppgave
Individuell skriftlig besvarelse med et omfang på 3000 ord (+ /- 10 %) som vurderes etter karakterskala A - F.

Besvarelsen leveres til nærmere angitt frist. Besvarelsen kan ta utgangspunkt i arbeidskravet og skal ha form som et essay.

Ny/utsatt eksamen:
Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 14.06.2015

Felles pensumlitteratur for alle fordypningsemner i Masterstudium psykososialt arbeid innen helse og sosialfaglig yrkespraksis:

Bøhn, H., & Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforl.

Ekeland, T.-J. (2011). Ny kunnskap - ny praksis, et nytt psykisk helsevern (Vol. 2011:1). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Fisker, Ander (2005): Lad patienten fortælle. Rapport RUC

Hertz, Søren (2010): "There is a crack in everything, that’s how the light gets in". I s. Brinkmann (red): Det diagnostiserede liv. Aarhus: KLIM

Brammer, Magnus (2010): Utsigt til agenthed - pædagogisk praksis i misbrugsbehandling I: Anette Holmgren (red.) Fra Terapi til pædagogik - en brugsbok i narrativ praksis. Reitzels Forlag.

Juritzen, T., Engebretsen, E., & Heggen, K. (2013). Subject to empowerment: the constitution of power in an educational program for health professionals. Medicine, Health Care and Philosophy, 16(3), 443-455. doi: 10.1007/s11019-012-9412-x

Kirkengen, A. L. (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo. Universitetsforlaget.

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. Health Care Analysis, 19(1), 41-50. doi: 10.1007/s10728-010-0157-5

Litteraturforslag for yrkesrettet fordypning - psykisk helse:

Bjaarstad, S., K. Augenie, R. Trane, T. Hatling og S. Reinertsen (2014). Nye trender innen arbeid og psykisk helse- sett i sammenheng med recovery. Tidsskrift for psykisk helsearbeid Vol. 11, Nr. 3. s:231-240

Cornett, J. (2003). "Fællesskabende. En problematisering af recovery-tænkningens individualisering og et udkast til en community psykologisk socialpsykiatri." Social Kritik 86: 89-95.

Del Busso, L. (2007) Embodying feminist politics in the research interview: material bodies and reflexivity. Feminism & Psychology, 17(3): 309-315.

Gausel, N. (2013). Self-reform or self-defense? Understanding how people cope with their moral failures by understanding how they appraise and feel about their moral failures. In M. Moshe & N. Corbu. (Eds.), Walk of shame. (pp. 191-208). Hauppauge, NY, USA: Nova Publishers

Hedges, F. (2010) Reflexivity in therapeutic practice. London: Palgrave Macmillan ("Introduction" s.1-14, kapittel 6 "Listening to our bodily responses" s. 98-115).

Jensen, P. and H. Hårtveit (2004). "Familien–pluss en." Innføring i familieterapi. Universitetsforlaget.

Karlsson, B. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Universitetsforlaget.

Kirkengen, A. L. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne, Universitetsforlaget.

Mazziotta, A., Feuchte, F., Gausel, N. & Nadler, A. (2013). Does remembering past ingroup harmdoing promote postwar cross-group contact? Insights from a field-experiment in Liberia. European Journal of Social Psychology, 44. 43-52. doi: 10.1002/ejsp.1986

Skærbæk, E. and M. Nissen (2014). Psykososialt arbeid: Fortellinger, medvirkning og fellesskap. Gyldendal Akademisk.

I tillegg ca. 200 sider selvvalgt litteratur knyttet til tema for praksisstudiene.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 10. des. 2019 06:42:26