Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSTFS40112 Tverrfaglig samarbeid 1- kunnskapsgrunnlaget (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, deltid (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Ingen

Undervisningssemester

Emnet undervises i studiets første semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
ved avsluttet emne skal studenten:

  • ha inngående kunnskaper om krav som stilles til helhetlig tjenesteyting i helse- og sosialsektoren
  • kunne analysere teoretiske problemstillinger om tverrfaglig samarbeid på systemisk, organisatorisk og relasjonelt nivå

Ferdigheter
ved avsluttet emne skal studenten:

  • kunne identifisere faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren
  • kunne analysere konkrete arbeidssituasjoner i lys av systemiske, organisatoriske og relasjonelle faktorer
  • kunne, ved hjelp av litteratursøk i internasjonale databaser, innhente og systematisere relevante studier innenfor området

Generell kompetanse
ved avsluttet emne skal studenten kunne:

  • kritisk reflektere over faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren
  • ha innsikt i betydningen av ulike kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre tverrfaglig samarbeid

Innhold

  • Hvordan offentlig sektor er organisert
  • Hvilke verdier denne organiseringen reflekterer
  • Hvordan sektoren er i dynamisk utvikling gjennom endringsprosesser generert innenfra og utenfra
  • Prinsipper for organisering av offentlig tjenesteproduksjon
  • Utfordringer, dilemmaer og konflikter som preger offentlig forvaltning i dag og hvilke den vil møte i fremtiden.
  • Effektivitet i relasjon til brukerperspektiv
  • Kunnskap om og erfaringer med ulike organisasjonsformer og virkemidler
  • Verdier og mål som bakgrunn for metoder og teknikker
  • Noen sentrale policy-dokumenter
  • Konkrete samordnings- og samarbeidstiltak
  • Analyse av konkrete tiltak

Undervisnings- og læringsformer

Emnet vil bli gjennomført i løpet av ett semester. Emnet gjennomføres i form av samlinger på til sammen 12 undervisningsdager. Som undervisnings-/læringsform er problembaserte læringsprinsipper lagt til grunn, og undervisningen gis som forelesninger, seminarer og grupper. Det vil bli gitt opplæring i IKT-basert læring. Denne undervisningsformen vil danne grunnlaget for veiledning som foregår i grupper under samlingene.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats fra studenten, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ingen praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Minimum 80 % tilstedeværelse. Fravær på 20 % til 30 % kan kompenseres for ved innlevering av individuell arbeidsoppgave som dokumenterer kunnskap på det området som ikke er dekket av tilstedeværelse på undervisning. Høgskolen utformer en relevant oppgave. Fravær ut over 30 % godkjennes ikke uansett grunn.
  • Skriftlig innlegg til gruppe- eller plenumsdiskusjon (300-600 ord). Innlegget godkjennes av emneansvarlig. Ved "ikke godkjent" vil det legges til rette for én ny presentasjon.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig oppgave
Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere fastsatte kriterier. Besvarelsen vurderes etter karakterskalaen A - F.

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Rapport om evaluering vil bli sendt studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 14.06.2015

Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. Chicago: University of Chicago Press. (s. 33-58).*

Bukve, O. og Hovlid, E. (2014). Kvalitetsforbedring i sjukehus. I Bukve, O. og Kvåle, G. (red.). Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar (s. 43-58). Oslo: Universitetsforlaget.

Dahle, R. og Thorsen, K. (2004). Nye vilkår for velferdstjenestene. I Dahle, R. og K. Thorsen: Velferdstjenesten i endring: Når politikk blir praksis (s. 11-27). Bergen: Fagbokforlaget.*

Esping-Andersen, G. (2002). Towards the good society, Once Again? I Esping-Andersen, G., Gallie, D., Hemerijck, A. og Myles, J. (red.). Why we need a New Welfare State (s. 1-25). Oxford: Oxford University Press.

Fineide, M.J. og Ramsdal, H. (2014). «Prosesstenkning» i helse- og velferdstjenestene - standardisering av pasientforløp og behandlingslinjer. I Vabo, S. & Vabø, M. (red.), Velferdens organisering, Oslo: Universitetsforlaget.

Glouberman, S. og Mintzberg, H. (2001). Managing the Care of Health and the Cure of Diseases – Part I & Part II. Health Care Management Review. 26(1), 56-92.*

Hudson, B., Hardy, B., Henwood, M. og Wistow, G. (1997). Working across Professional Boundaries: Primary Health Care and Social Care. Public Money and Management. 17(4), s. 25-30.*

Hudson, B., Hardy, B., Henwood, M. og Wistow, G. (1999). In Pursuit of Inter-Agency Collaboration in the Public Sector. What is the Contribution of Theory and Research? Public Management: An International Journal of Research and Theory. 1(2), 235-260.*

Jacobsen, D.I. og Thorsvik, J. (2013). Hvordan organisasjoner fungerer. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 2-5, 10-11).

Knudsen, H. (2004). Samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser. I P. Repstad (red): Dugnadsånd og forsvarsverker: tverretatlig samarbeid i teori og praksis (s. 19-74). Oslo: Tano.

Nylehn, B. og Støkken, A.M. (2002). De Profesjonelle: relasjoner, identitet og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget, Oslo. (Kapittel 1-7).

Molander, A. og Terum L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier – Introduksjon. I Molander, A. og Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier (s. 13-27). Oslo: Universitetsforlaget.*

Ramsdal, H. (2012). From hierarchical steering to dialogic governance? An analysis of four welfare state reforms in Norway.InA. Van Zanten, H. Ramsdal, J. Barroso, L. Miguel Carvalho og R. Freeman: "Knowledge, policy and regulation - public action in health and education", EDUCA - Associate Editor to the Institute of Education, University of Lisbon, a collection directed by António Nóvoa.*

San Martin-Rodriguez, L., Beaulieu, M-D., D'Amour, D. og Ferrada-Videla, M. (2005). The determinants of successful collaboration: A review of theoretical and empirical studies. Journal of Interprofessional Care. 19(Supplement 1), 132-147.*

Strandos, M. (2014). Samhandling ved sjukehusinnlegging av sjukeheimspasientar. I Bukve, O. og Kvåle, G. (red.) Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar (s. 137-149). Oslo: Universitetsforlaget.

Støkken, Anne Marie (2014). Innovasjon i velferdstjenester. I Støkken, Anne Marie (red.) Innovasjon og utvikling i sosialt arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. *

Toscan, J., Mairs, K., Hinton, S., og  Stolee, P. (2012). Integrated transitional care: patient, informal caregiver and health care provider perspectives on care transitions for older persons with hip fracture. International Journal of Integrated Care, 12(April-June): 749-787.**

Willumsen, E. og Ødegård, A. (red.) (2014). Tverrprofesjonelt samarbeid – et samfunnsoppdrag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapittel 1-5, 10, 12-16).

Willumsen, E. og Ødegård, A. (red.) (2015). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 2, 9 og 12).

Offentlige dokumenter:

St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. **

Meld. St. 26 (2014-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. **

Anbefalt litteratur

Fauske, H. (2008). Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål. I Molander, A og Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier (s. 31-53). Oslo: Universitetsforlaget. *

Fimreite, A.L. og Lægreid, P. (2008). Byråkrati og partnerskap hånd i hånd? Om samordningsutfordringer i NAV. Bergen: Stein Rokkan Centre for Social Studies. *

Willumsen, E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt arbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget.

Som oppfølging av Samhandlingsreformen:

Prop. 1 S (2009-2001). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

Prop. 1 S (2010-2011). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2011. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. **

*Artikler og kapitler vil være tilgjengelig som pdf-filer i Fronter

**Artikler og dokumenter er tilgjengelig på regjeringen.no eller gjennom HIØs elektroniske abonnementer og kan lastes ned via biblioteket gjennom oppkobling til HiØ.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 6. des. 2019 16:12:31