Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Emneansvarlig:
Astrid Wevling
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSOPE10114 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (Vår 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Operasjonssykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten tilegner seg inngående kunnskaper i kirurgi og anatomi relatert til kirurgisk behandling, samt avansert kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsmedisin. Studenten skal kjenne prinsipper for og kunne utføre grunnleggende infeksjonsforebyggende tiltak, tilegne seg forståelse og kunnskap om operasjonssykepleiers rolle og funksjon i operasjonsenheten, og delta i planlegging og utøvelse av operasjonssykepleie til den stabile operasjonspasient sammen med veileder eller lærer.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

  • har spesialisert kunnskap i anatomi, fysiologi, kirurgi og patofysiologi knyttet til kirurgisk behandling og hvordan fysiologiske prosesser og ulike sykdomstilstander innvirker på pasienten og operasjonsforløpet
  • har omfattende kunnskaper om mikroorganismers levemåte, virulens og smitteveier
  • har kunnskap om hygiene og grunnleggende infeksjonsforebyggende tiltak, samt om kroppens infeksjonsforsvar og immunitet
  • tilegner seg og utvikler kunnskap om operasjonsenheten, samt operasjonssykepleierfaget, ansvar og funksjon
  • har kunnskap om de vanligste komplikasjoner som kan oppstå hos mindre komplekse og stabile pasienter under operasjon

Ferdigheter

  • utvikler ferdigheter i grunnleggende operasjonssykepleie til den stabile og forutsigbare pasienten, samt observasjon av pasientens tilstand, opplevelse, ressurser og behov for operasjonssykepleie
  • anvender kunnskaper i mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse i sitt arbeid og kan vurdere den enkelte pasients immunforsvar
  • anvender kunnskaper i anatomi, fysiologi, patofysiologi og kirurgi i forberedelse, tilretteleggelse og ved kirurgiske inngrep, samt til å observere, vurdere og utøve operasjonssykepleie
  • utfører enkle komplikasjonsforebyggende tiltak hos den stabile ukompliserte operasjonspasienten

Generell kompetanse

  • anvender sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver
  • er bevisst eget kompetanseområde og anvender sin kompetanse til å reflektere over ulike alternativer i valgsituasjoner
  • handler faglig, etisk og juridisk forsvarlig
  • formidler forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
  • viser vilje til å bli veiledet, viser progresjon og tar medansvar for egen fagutvikling

Innhold

Emnet deles inn i underemner:

Grunnleggende operasjonssykepleie: ansvar og funksjon, og assistanse ved kirurgi og behandling

  • Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team
  • Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og undersøkelser

Anatomi, fysiologi, patofysiologi

  • Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep
  • Det sentrale, perifere og autonome nervesystem
  • Sirkulasjonssvikt/respirasjonssvikt/nyresvikt/multiorgansvikt
  • Organismens reaksjon på traumer

Grunnleggende kirurgi

  • Operative inngrep - generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt
  • Sår- og sårtilheling

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin og hygiene

  • Aseptikk og antiseptikk
  • Normalflora og de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer
  • Resistensutvikling, immunologi
  • Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt
  • Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse
  • Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse
  • Helsepersonell som smittemottaker
  • Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, utstyr, tekstiler, luft og ventilasjon
  • Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering
  • Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring
  • Renhold og avfallsbehandling

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes bygger på problembaserte læringsprinsipper og omfatter caseundervisning, arbeid med oppgaver i gruppe og individuelt, samt fokusforelesninger, seminar og selvstudier. Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

Praksis

10 uker kliniske studier, tilsvarende 15 studiepoeng. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet praksis.

Hensikten med de kliniske studiene er at studenten tilegner seg forståelse og kunnskap om operasjonssykepleiers rolle og funksjon i operasjonsenheten, kjenner prinsipper for og kan utføre grunnleggende infeksjonsforebyggende tiltak og delta i planlegging og utøvelse av operasjonssykepleie til den stabile operasjonspasienten sammen med veileder eller lærer.

Tilbakemeldinger på praksisferdigheter vil bli gitt av praksisveileder. Det vil bli gitt midtveisevaluering og sluttevaluering knyttet til den enkelte praksisperiode ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering og tilbakemeldinger vil basere seg på forventet læringsutbytte i emnebeskrivelsen og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved halvevaluering eller senest tre uker før avsluttet praksisperiode. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.

Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

Kliniske studier vurderes til Bestått/Ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen i Fronter.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til deleksamen 2, dvs. før sluttvurdering av kliniske studier kan gjennomføres.

  • Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved fravær over 10 % i kliniske studier vil høgskolen avgjøre, ut fra studentens funksjonsnivå, om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i kliniske studier meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
  • Innlevering og godkjent:
    • 3 skriftlige oppgaver à 1500 ord
    • 1 refleksjonsnotat à 1000 ord
    • Studentens målsetning for kliniske studier
  • Test: Mikrobiologi og infeksjonsmedisin, infeksjonsforebygging og hygiene, 5 timer

Arbeidskravene vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav (innleveringer) som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Eksamen

Emnet har to deleksamener: Individuelle skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Individuell skriftlig 5 timers skoleeksamen i anatomi og kirurgi. Det benyttes karakterregel A - F. Intern sensur.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 2: Klinisk praksis vurderes til Bestått /Ikke bestått. Ved karakteren ikke bestått, må hele praksisperioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til praksis, avlegges på nytt. Intern og ekstern sensur.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A - F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteratur er oppdatert 14.4.2014

FYSIOLOGI OG PATOFYSIOLOGI

Haug E. Sand O., Sjaastad Ø. V.( 2001 ). Menneskets fysiologi , Gyldendal
akademisk, Oslo.

Sand,O., Ø. Sjaastad, E. Haug, J.G. Bjålie (2009). Menneskekroppen. Gyldeldal Akademisk.

ANATOMI OG GRUNNLEGGENDE KIRURGI

Hamberger, B. & Haglund, U. (2009). Kirurgi. Stockholm: Liber.

 Jeppsson B., P. Naredi, J. Nordenström, B. Risberg (2010). Kirurgi. upplaga 3. Studentlitteratur AB. Artikelnr: 7133-03 ISBN: 9789144057149.

Jokic, I., Kalinichenko, P. (2007). Histologi. Elnesvågen. Dale fag AS ISBN:
9788291818405.

Lindholm, C., Thorbjørnsen, M., (2012). Sår. Oslo. Akribe.

Netter F, H. (2010. Atlas of Human Anatomy. Elsevier - Health Sciences Division ISBN: 9781416059516 (evt. andre tilsvarende atlas).

Putz,R., R. Pabst, (2008). Sobotta Atlas of Human Anatomy Volume 2 and 2, Elsevier GmbH

Støren, H. J.( 2010). Vurdering og behandling av akutte sår. Oslo. Unipub, ISBN: 978-82-74774-56-8.

 

MIKROBIOLOGI,INFEKSJONSMEDISIN OG HYGIENE

Allen, George (2011). Infection Prevention in the Perioperative Setting: Zero Tolerance for Infections. I; Elsevier - Health Sciences Division | 2011 | Engelsk | ISBN: 9781437724820.

Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smittevern.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag.

Andersen, B. M. (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN:9788292230176

Centers for Disease Control (CDC)  (2008) Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC)3 1Hospital Epidemiology
http://www.sterilforsyning.no/images/disinfection_nov_2008.pdf

Degrè, M., Hovig, B., Rollag, H., Kaltenborn, K. F., Toverud, K.C. (2010). Medisinsk mikrobiologi. Gyldendal Akademisk.

Dressings. Org.(2004). 'An in-vitro comparison of the physical characteristics of hydrocolloids, hydrogels, foams and alginate/cmc fibrous dressings. http://www.dressings.org/TechnicalPublications/PDF/Coloplast-Dressings-Testing-2003-2004.pdf'

Ericson, E., Ericson, T.(2009). Klinisk mikrobiologi, infektioner, immunologi, vårdhygiene. Stockholm. Lieber.

Folkehelseinstitutt (2006). Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta
http://www.fhi.no/dokumenter/912976c21a.pdf

Folkehelsa (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene. http://www.fhi.no/dav/A670B7F77D.pdf

Folkehelsa (2009) MRSA veilederen. Nasjonal veileder for å forebygge infeksjoner med meticillinrecictente Staphylococcus aureus (MRSA) I helsetrjensten., Sosial og helsedirektoratet.  http://www.fhi.no/dav/9bc2e5e450.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012) http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/Nasjonal%20strategi%20infeksjoner-antibiotikaresistens.pdf

Helsetilsynet (1997). Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn.
http://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/htil_gamle_rundskriv/IK-2-1997.pdf

Hauff, S-K., T.B. Bergh (red.) (2003). Sterilforsyning i helsetjenesten. Oslo: Pensumtjenesten.

Segadal L, B.M. Andersen, A. Haugsbø m.fl. (2002). Ventilasjon av operasjonsstuer.Kunnskapssenteret. SMM-rappor nr 5/2001.
http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/_attachment/10920?=true&_ts=12c7de7c42b

Nasjonalt folkehelseinstitutt (publisert 2010) Tuberkuloseveilederen, Siste oppdatering: 04.11
http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/tuberkuloseveilederen

Statens Helsetilsyn (1997). Rundskriv IK-2/97 fra
Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep eller større invasive prosedyrer. http://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/htil_gamle_rundskriv/IK-2-1997.pdf

Statens helsetilsyn (1997) Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet IK-2552 http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/andrepublikasjoner/smittevernloven_forebygging_blodsmitte_ik-2552.pdf

Tjade, T. (2013). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. (3.utg.). Fagbokforlaget

 

GRUNNLEGGENDE OPERASJONSSYKEPLEIE  ANSVAR, FUNKSJON OG ASSISTANSE VED KIRURGI OG BEHANDLING

Dåvøy, G., Eide, P. H., Hansen, I. (2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Holm S., I. Kummeneje (2009). Pre- og postoperativ sykepleie med dagkirurgi. Oslo: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2005). Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie

Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) (2011). Operasjonssykepleie -ansvar og funksjonsbeskrivelse FAGHEFTE 2011

Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) (2008).
Temahefte. Utdyping av operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelsenRørvik, A.K., S. Sebens (2010) : Operationssygepleje Dansk sykepleieråd, Nytt nordisk forlag.

Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2011). Alexander's Care of the Patient in Surgery. (14.utg.) St. Louis: Mosby.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Rammeplan for videreutdannelse i operasjonssykepleie

Anbefalt lesning; spesifiseres ved innledning til emnet.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 5. des. 2019 18:44:38