HSPSA41212 Yrkesrettet fordypning i psykososialt arbeid- psykisk helse (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgemne i Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

For å kunne avlegge eksamen i emnet, må følgende emner være bestått:

• HSPSA40114 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Kandidaten

• kan analysere og drøfte ulike metodiske strategier innen psykisk helsearbeid
• har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykisk helsearbeid
• kan analysere grunnleggende vilkår og tiltak for å fremme og videreutvikle evnen til å mestre livskriser og psykososiale belastninger

Ferdigheter
Kandidaten:

• kan videreutvikle egen handlingskompetanse basert på teori og bearbeidet erfaring innen psykisk helsearbeid
• kan anvende faglige og relasjonelle ferdigheter målrettet i yrkesutovelsen og tilpasset tjenestemottakerens behov og ønsker
• kan integrere tjenestemottakerens egen forståelse av virkeligheten i faglig virksomhet

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan videreutvikle evnen til å forholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse
• kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med personer med psykiske lidelser
• har inngående kunnskap om tjenestetilbudets oppbygning lokalt, og oversikt over lokale og regionale tiltak som har til hensikt å bedre den psykiske helsen

Innhold

Emnet skal gi kunnskap om faglige utfordringer innen psykososialt arbeid med psykisk helse.

Emnet er et individuelt fordypningsemne hvor det avsluttende eksamensarbeidet enten kan utgjøre en avsluttet enhet eller fungere som et forprosjekt til masteroppgave.

Hovedtemaer for emnet er:

• ulike arbeidssteder- og måter rettet mot personer med psykiske problemer
• å samtale og arbeide med risikoutsatte personer
• om kriser, mekling og konflikthåndtering innen psykisk helsearbeid
• utvikling av en reflekterende rolleforståelse i møte med personer med psykiske problemer
• arbeid med mestring og myndiggjøring i nærmiljø og lokalsamfunn

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 12 dager - organisert i samlinger. Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper. 

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via Fronter).

Arbeidsomfang

Det er beregnet 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over fire uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Eget arbeidssted kan benyttes som praksissted, dersom det er faglig relevant. Praksisstedet må forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Godkjent refleksjonsnotat på 1 500 ord (+/- 10 %) over valgt tema i praksisstudier.

Arbeidskravet må leveres innen fastsatt frist og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det gis tilbakemelding på innlevert arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides inntil to ganger. Situasjonen som beskrives i arbeidskravet danner utgangspunkt for eksamensbesvarelsen i emnet.

Eksamen

Individuell hjemmeoppgave
Individuell skriftlig besvarelse med et omfang på 3000 ord (+ /- 10 %) som vurderes etter karakterskala A-F.

Besvarelsen leveres til nærmere angitt frist. Besvarelsen kan ta utgangspunkt i arbeidskravet og skal utarbeides med utgangspunkt i en valgt problemstilling.

Ny/utsatt eksamen:
Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 28.06.2016

Bjaarstad, S., K. Augenie, R. Trane, T. Hatling og S. Reinertsen (2014). Nye trender innen arbeid og psykisk helse- sett i sammenheng med recovery. Tidsskrift for psykisk helsearbeid  11, (3):231-240.

Brammer, Magnus (2010): Utsigt til agenthed - pædagogisk praksis i misbrugsbehandling I: Anette Holmgren (red.) Fra Terapi til pædagogik - en brugsbok i narrativ praksis. København: Reitzels Forlag.

Bøhn, H., & Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget.

Cornett, J. (2003). Fællesskabende. En problematisering af recovery-tænkningens individualisering og et udkast til en community psykologisk socialpsykiatri. Social Kritik, 86: 89-95.

Gausel, N. (2013). Self-reform or self-defense? Understanding how people cope with their moral failures by understanding how they appraise and feel about their moral failures. In M. Moshe & N. Corbu. (Eds.), Walk of shame. (pp. 191-208). Hauppauge, NY, USA: Nova Publishers

Grønneberg, S. (2014). Diagnose – en vei til god psykisk helse? Fokus på familien 1, 33-48.

Hansen, K.L. and T. Sørlie (2012). Ethnic discrimination and psychological distress: A study of Sami and non-Samipopulations in Norway. Transcultural Psychiatry 49(1) 26–50.

Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B., & Løkke, J. (2009). Perspektiver på psykisk lidelse : å forstå, beskrive og behandle (3. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Hedges, F. (2010) Reflexivity in therapeutic practice. Introduction s.1-14, kapittel 6. Listening to our bodily responses, s. 98-115). London: Palgrave Macmillan.

Hertz, S. (2010): There is a crack in everything, that’s how the light gets in. I: Brinkmann, S. (red): Det diagnostiserede liv. Aarhus: KLIM

Jensen, P. og H. Hårtveit (2004). Familien–pluss en. Innføring i familieterapi. Oslo: Universitetsforlaget.

Juritzen, T., Engebretsen, E., & Heggen, K. (2013). Subject to empowerment: the constitution of power in an educational program for health professionals. Medicine, Health Care and Philosophy, 16(3), 443-455. doi: 10.1007/s11019-012-9412-x

Karlsson, B. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo: Universitetsforlaget.

Kirkengen, A. L. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget.

Mazziotta, A., Feuchte, F., Gausel, N. & Nadler, A. (2013). Does remembering past ingroup harmdoing promote postwar cross-group contact? Insights from a field-experiment in Liberia. European Journal of Social Psychology, 44. 43-52. doi: 10.1002/ejsp.1986

Midthassel, U.V., Minton, S.J. and A.M. O’Moore (2009). Conditions for the implementation of anti-bullying programmes inNorway and Ireland: a comparison of contexts and strategies. Compare,39 (6):737–750.

Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. Health Care Analysis, 19(1), 41-50. doi: 10.1007/s10728-010-0157-5

Skærbæk, E. og M. Nissen (2014). Psykososialt arbeid: Fortellinger, medvirkning ogfellesskap. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Svalaskog, A.L. (2015) Mapping sami life and culture. In Svalstog, A.L. and Gunlög Fur       (eds) Visjons of Sàpni. 17-46. Røros: Arthub Publisher

Underlid, K., Dyregrov, K. og F. Thuen (2016) (red). Krevende livserfaringer og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Aktuelle offentlige dokumenter:

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator av 16. desember 2011. www.lovdata.no

Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- ogskolehelsetjenesten www.lovdata.no

Helsedirektoratet. Individuell plan. www.helsedirektoratet.no/

Helsedirektoratets veileder Pa°rørende en ressurs – om samarbeid med pa°rørende innenpsykiske helsetjenester https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester

Helsedirektoratet. Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet.no

Lov om helsepersonellm.m.. av 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven). www.lovdata.no

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30  (helse- og omsorgstjenesteloven). www.lovdata.no

Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasient- og brukerrettighetsloven). www.lovdata.no

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven). www.lovdata.no

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven). www.lovdata.no

Meld. St. 29 (2012-2013). Morgendagens omsorg

Meld. St. 26 (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Meld. St. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015).

Meld. St. 10 (2012–2013). God kvalitet – trygge tjenester (regjeringen.no)

Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

St.meld. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid.