Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Emneansvarlig:
Egil Bekkhus
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSANE10214 Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnet HSANE10114 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp).

Undervisningssemester

2. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten videreutvikler handlingskompetanse og faglig forsvarlig anestesisykepleie til den stabile ASA I- og -II- pasienter. Emnet omhandler anestesisykepleie og samfunnsvitenskapelige temaer.

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

  • har avansert kunnskap om hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner
  • har kunnskap om klargjøring, gjennomføring og avslutning av anestesi, og eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter (ASA I og ASA II)

Ferdigheter

  • viser progresjon i å observere, vurdere og forebygge komplikasjoner hos pasienter med behov for anestesi (ASA I og ASA II) og yter kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner sammen med spesialsykepleier/veileder
  • observerer og vurderer pasientens opplevelser, ressurser og behov for anestesisykepleie og anestesi og sikrer at behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte
  • mestrer samhandling og kommunikasjon med pasienter og pårørende
  • mestrer bruken av de normale funksjoner på medisinsk-teknisk utstyr som benyttes under anestesi
  • samarbeider med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten
  • mestrer bruken av avansert medisinsk-teknisk utstyr som benyttes under anestesi
  • gjennomfører praktiske prosedyrer på en rasjonell og effektiv måte

Generell kompetanse

  • reflekterer kritisk i valgsituasjoner, viser ansvar og handler etisk og juridisk forsvarlig
  • formidler respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser, og for ulike menneskelige reaksjoner ved behov for anestesi
  • omsetter kunnskaper, ferdigheter og holdninger inn mot anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde
  • begrunner egne handlinger og argumenterer sykepleiefaglig
  • omprioriterer og handler raskt når situasjonen krever det
  • viser stor grad av selvstendighet

Innhold

  • Anestesisykepleierens ansvars- og funksjonsområde
    • Anestesisykepleierens mellommenneskelige aspekt
    • Anestesisykepleierens problemløsende aspekt
  • Kompetanse og fagutvikling
  • Etikk, verdier og verdigrunnlag
  • Vitenskapsteori og forskningsmetoder
  • Anestesisykepleie ved inngrep i mave/tarm
  • Pasienter som skal opereres for urologiske lidelser
  • Pasienter til endokrin kirurgi
  • Pasienter med hjertesykdom
  • Utfordringer ved dagkirurgi

Kunnskaper i emne 2 danner sammen med kunnskaper fra emne 1 grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer som benyttes er basert på problembaserte læringsprinsipper, og vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier og omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i gruppe, klinisk veiledning og refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier ved anestesiavdelinger. Studentene følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium.

Hensikten med kliniske studier er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig anestesisykepleie. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av perioden i klinikken.

Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier.
    Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.

Tema: Anestesisykepleiefaglige- og samfunnsvitenskapelige emner;

  • Seminar med gruppepresentasjon innen tema etikk, jus og kommunikasjon
  • Seminar med gruppepresentasjon innen tema smerte

Tema: Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse;

  • Innlevering og godkjenning av:
    • 2 skriftlige oppgaver. Studenten kan velge i følgende tema: Anestesisykepleie til den; hjertesyke-, sectio-, mage tarm-, urologi-, endokrinologi-, dagkirurgi pasient (á maks. 1500 ord)
    • kritisk vurdering av en forskningsartikkel
    • Kliniske studier: målsetting for kliniske studier
    • Kliniske studier: refleksjonsnotat før sluttvurdering i kliniske studier. Notatet skal omhandle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse
    • to(2) refleksjonsnotat (maks. 1000 ord)
  • Test i:
    • avansert hjerte-lungeredning (AHLR)

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på test får to (2) nye forsøk.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. vurdering).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: 
Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer
Skoleeksamen består av:
Kasuistikk-oppgave med spørsmål rettet mot de tema som er behandlet under «Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse».

Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterregel A-F. Intern og ekstern sensur.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 2:
Vurderte kliniske studier.
Karakterregel Bestått/Ikke bestått. Intern og ekstern sensur.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at høgskolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 03.07.2013 - oppdateres før semesterstart.

Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall - forståelse og bistand. I: T. Berge, E. D. Axelsen, G. H. Nielsen, I. H. Nordhus & R. Ommundsen, (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget.

Ekeland, J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering - reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 2: Kommunikasjon som helseressurs
Kap. 4: Rammer for meistring
Kap. 5: Makt og myndiggjering - utfordringar for helse og sosialarbeidarar
Kap. 10: Helsearbeid som pedagog

Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about ananaesthesia for children's surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, 117-125.

Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres?
Kap. 2: Vitenskap som virksomhet
Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet
Kap. 4: Vitenskap i praksis

Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Lous: Mosby.
Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care.

Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse
Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis
Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk
Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger
Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste
Kap. 6: Traumatiserte pasienter

Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag.
Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning
Kap. 2: Virkeligheten, data og teori
Kap. 3: Fra tema til problemstilling
Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser - forskningsdesign
Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar
Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser
Kap. 7: Observasjon
Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler
Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning
Kap. 16. Evaluering av kvalitative undersøkelser
Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå.
Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema
Kap. 20: Fordeling av èn egenskap - univariat analyse
Kap. 21: Fordeling av to egenskaper - bivariat analyse
Kap. 22: Kontroll for tredje variabel - trivariat analyse
Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin - estimering
Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper - hypotesetesting
Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk?
Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode - forskjeller og likheter

Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten: det er menneskene det kommer an på. Oslo: Gyldendal akademisk.
Kap. 1: Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
Kap. 2: Brukermedvirkning - en forutsetning for kvalitet
Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling
Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet
Kap. 6: Kvalitetssystemer
Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten

Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepeleie. Sykepleien, 92(13), 58-61.

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert - en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund.
Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie
Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design
Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap
Del 4: Vurdering og tolkning av forskning
Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap
Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer

Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidskrift for Den norske lægeforening, 124(5), 667-668

Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasientar utan samtykkekompetanse som motset seg helsehjelpa. Informasjon til pasientar og pårørande. IS-1569 NN. Hentet 22.03.11 fra http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00088/Helsehjelp_til_pasie_88729a.pdf

Pedersen, R., Hofmann, B., & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), 1644-1647.

Pedersen, R., Bahus, M. K., Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), 1648-1650.

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk
Kap. 2: Profesjonsetikk
Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk
Kap. 5: Samhandling mellom helsetjeneste, samfunn og individ

Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 20(3), 282-92.

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Det Norske Samlaget.
Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosess.

Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste
Kap. 4: Forvandlende lederskap - et lederskap for fremtiden?

Moen, A., Hellesø, R. & Berge, M. (2008). Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe
Kap. 1: Innledning, side 11 - 20
Kap. 3: Dokumentasjon i praksis, side 37 - 43
Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring, side 95 - 139

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. okt. 2019 06:44:23