HSMSP40317 Kommunikasjon og helsepedagogikk (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen.

Undervisningssemester

Deltid: 3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap om hvordan fysisk, psykisk og sosial tilstand kan få betydning for valg av pedagogisk tilnærming
• har omfattende kunnskap om hvordan kommunikasjon kan brukes målrettet i klinisk oppfølging
• har inngående kunnskap om hvordan helsepedagogikk kan brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid hos pasienter med kronisk sykdom
• har inngående kunnskaper om kommunikasjonens betydning for mestring av kronisk sykdom hos pasienter og deres pårørende
• har inngående kunnskap om hvordan helsepedagogikk kan brukes målrettet i forebyggende og helsefremmende arbeid hos pasienter med kronisk sykdom
• kan anvende kunnskap om helseteknologi i helsepedagogisk arbeid

Ferdigheter
Kandidaten

• kan anvende ulike kommunikasjonsteknikker i helsepedagogisk arbeid med pasienter og pårørende
• kan undervise og veilede pasienter/pårørende om helsefremmende tiltak og forebygging for å styrke egenmestring av sykdom
• kan gjennomføre målrettet klinisk kommunikasjon i oppfølging av kronisk syke

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan bidra til utvikling av helsepedagogiske intervensjoner
• kan identifisere og formulere forskningsspørsmål innen helsepedagogisk virksomhet

Innhold

• Læringsteori og didaktikk
• Helsepedagogikk i forebyggende og helsefremmende perspektiv
• Kommunikasjonsmetoder som redskap i helsepedagogisk arbeid
• Fysiske, psykiske og sosiale aspekter i helsepedagogisk arbeid
• Helseteknologi i helsepedagogikk

Undervisnings- og læringsformer

Arbeids- og undervisningsformer i emnet vil omfatte forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, obligatoriske oppgaver og arbeidskrav. Oppgaver både individuelle og i grupper vil sammen med selvstudier utgjøre en viktig del av emnet. Casebasert undervisning og simulering vil være sentralt for å utvikle ferdigheter i helsepedagogisk arbeid.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers studieinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ikke praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• To muntlige eller skriftlige persentasjoner
  Studenten må gjennomføre to muntlige presentasjoner som omfatter pedagogikk og kommunikasjon med pasienter med kronisk sykdom. Presentasjonen kan gjøres individuelt eller i gruppe.
• Ett skriftlig arbeidskrav
  Arbeidskravet utarbeides i gruppe. Maks 1500 ord.

Arbeidskrav kan bearbeides én gang. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 1,5 år.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeoppgave
Omfang: maks. 3000 ord.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat (F) har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Ved ønske om forbedring av resultat må kandidaten levere oppgave med ny problemstilling, og tidligst ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Muntlig evaluering underveis og ved slutten av emnet.
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.05.2018

Antonsson, E B., Femdal, I., & Lepp, M.  (2017).  Dramapedagogikk med fokus på forumspill i psykisk helsearbeid. Sykepleierstudenters refleksjoner over praksiserfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 14 (2), 121-133. DOI: 10.18261/issn.1504-3010-2017-02-04.

Album, D., Westin, S. (2008). Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science and Medicine 66, 182-188

Barth, T., Børtveit, T. & P. Prescott (2013). Motiverende intervju - samtaler om endring. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1-8.

Andersdatter, B. A. (2013). Samer snakker ikke om helse og sykdom. Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Psykisk helse og rus, 1, s 32-39

Brataas, H.V. (Red.) (2011). Sykepleiepedagogisk praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1-5, 10.

Christiansen, B. (Red.) (2013). Helseveiledning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap1,-3, 7.

Femdal, I., Antonsen, E. B., & Lepp, M. (2017). Studenters praksisrefleksjon med dramapedagogikk: Students' reflections on clinical studies using drama. Nordisk Sygeplejeforskning - Nordic Nursing Research, 7(2), 152-165. doi:10.18261/issn.1892-2686-2017-02-06

Farrell, G. A., Shafiei, T. & Salmon, P. (2010). Facing up to 'challenging behaviour': a model for training in staff-client interaction. Journal of Advanced Nursing, 66 (7), 1644-1655.

Fjerstad, E. (2010). Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010 Kap 2, 3, 5, 6, 7, 10

Irvine, F. (2007). Examining the correspondence of theoretical and real interpretations of health promotion. Journal of Clinical Nursing, 16 (3), 593-602.

Jensen, B.B. (2000). Medbestemmelse, involvering og sundhedsviden - udfordringer til sundhedspædagogiken. Tidsskrift for Sygeplejeforskning, (2), 54-71.

Lepp, M. & Leksell, J. (red.) (2017).  Vårdpedagogik. Vårdens kärnkompetenser från ett pedagogiskt perspektiv.  (Health Care Pedagogics. The care competences from a pedagogical perspective) Liber: Stockholm.

Lerdal, A & M. S. Fagermoen  (Red.), (2010) Læring og mestrings: et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1, 7, 12-13.

Malloy-Weir, L.J, Begoray, D., Tatlock, J (2016). Public health nurses' perceptions of health literacy in adolescent patients. Journal of Nursing Education and Practice, 6 (11), 1-6.

Babler, E., Stickland J. (2015) Adolescent Experiences Living With Type 1 Diabetes. The Diabetes EDUCATOR, 41(3), 351-360

Ory MG, Smith ML, Ahn S, Jiang L, Lorig K, Whitelaw N.(2014). National Study of Chronic Disease Self-Management: Age Comparison of Outcome Findings. Health Education & Behavior, 41(1), 34-42.

Sikorski, C., Luppa, M., Kaiser, M., Glaesmer, H., Schomerus, G., König, H.-H., & Riedel-Heller, S. G. (2011). The stigma of obesity in the general public and its implications for public health - a systematic review. BMC Public Health, 11(1), 661. doi:10.1186/1471-2458-11-661

Sletteland, N. (2014). Helsekommunikasjon og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap: 1,2,7,9,10.

Stellefson, M., Alber, J.M., Wang, M.Q., Eddy, J.M., Chaney, B.H. & Chaney, J.D. (2015). Use of Health Information and Communication Technologies to Promote Health and Manage Behavioral Risk Factors Associated With Chronic Disease: Applications in the Field of Health Education. American Journal of Health Education, 46 (4),185-191.

Wistoft, K. (2009). Pedagogical competence and value clarification among health educators. Global Health Promotion, 16(3): 24-34.

Rapport (2015) Tackling Health Inequalities Locally - the Scandinavian Experience. København: Københavns universitet. https://www.sst.dk/da/planlaegning/ulighed/nordisk-konference/rapporten-tackling-health-inequalities-locally-the-scandinavian-experience

I tillegg presenteres et utvalg vitenskapelige artikler knyttet til tematikken i emnet under samlingene.