Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Cathrine Ålesve
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSAKU10114 Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Hensikten med emnet er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og faglig forsvarlig akuttsykepleie til den stabile og mindre komplekse akutt syke pasienten.

Kunnskaper
Kandidaten kan:

  • gjøre rede for patofysiologi og akuttmedisin ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske, nevrologiske og kirurgiske tilstander
  • gjøre rede for virkning og bivirkning av medikamenter og for farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
  • gjøre rede for eventuelle komplikasjoner som kan oppstå hos den akutt kritisk syke pasienten

Ferdigheter
Kandidaten kan:

  • anvende kunnskap i patofysiologi og akuttmedisin ved å observere og vurdere den akutt sykes behov for akuttsykepleie
  • bedømme mindre akutte situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig, slik at livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes
  • administrere medikamenter på en forsvarlig måte
  • delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling
  • observere og forebygge komplikasjoner hos pasienten, og yte kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner
  • observere og vurdere pasientens opplevelser, ressurser og behov for akuttsykepleie og medisinsk behandling, og sikre at behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte
  • strukturere mottaket av den akutt/kritisk syke og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten
  • mestre bruken av medisinsk-teknisk utstyr som benyttes til overvåkning og behandling av pasienten
  • vurdere pasientens kliniske tilstand og pårørendes interesser i et miljø med store krav til riktig behandling og riktig prioritering
  • kommunisere hensiktsmessig og samhandle med pasient og pårørende
  • støtter pårørende i deres krise- og sorgreaksjoner
  • samarbeide med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse
Kandidaten kan:

  • være bevisst eget kompetanseområde og forstå grenseoppgangen til andre faggrupper innenfor akuttmedisin
  • reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
  • formidle forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og død

Innhold

  • Fysiologi og patofysiologi
  • Grunnleggende farmakologi og akuttmedikamenter
  • Anestesiologi og kirurgi
  • Akuttmedisin og behandling
  • Akuttsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
  • Akuttsykepleierens mellommenneskelige aspekt
  • Generelle problemer og behov hos akutt og kritisk syke pasienter
  • Akuttsykepleierens problemløsende aspekt
  • Infeksjonsforebyggelse og mikrobiologi

Innholdet i emne 1 danner grunnlaget for forståelse og innsikt i emne 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer omfatter forelesninger, avansert simulering, seminar, arbeid i grupper og refleksjoner. 

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkl: timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 uker kliniske studier.

Hensikten med de kliniske studiene er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse og evnen til å utføre faglig forsvarlig akuttsykepleie i stabile og mindre komplekse akuttsituasjoner. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skal operasjonaliseres og utvikles i løpet av denne perioden i klinikken.

  • De kliniske studiene vil fortrinnsvis foregå i spesialavdelinger i sykehus, der pasientene har truende eller reell svikt i vitale funksjoner og er utsatt for sykdom og skade av ulik grad. Hovedarena for de kliniske studiene vil være akuttmottaket der studenten skal utvikle funksjonsdyktighet innen de ulike fagområder som er aktuelle for et akuttmottak.
  • Hospitering på hjerteovervåkning.

Studenten vurderes ift forventet læringsutbytte. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplanen på læringsplattformen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier.
    Ved fravær over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av et skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær utover 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet.
  • Innlevering og godkjent:
    • Tre (3) skriftlige oppgaver i fysiologi/patofysiologi, maks 1500 ord
    • Kliniske studier: Studentens egen skriftlige målsetting for kliniske studier
    • Kliniske studier: Ett (1) refleksjonsnotat som omhandler studentens tanker om egen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, med et omfang på maks. 1000 ord
    • Ett (1) skriftlig arbeid i Kardiologi, max 1500 ord
  • Test i:
    • EKG-tolkning
    • akuttmedisiner

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to (2) ganger. Det legges til rette for at studenter som får "ikke godkjent" på en eller flere av testene får to (2) nye forsøk. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til deleksamen 2 (dvs før sluttvurdering i kliniske studier kan gjennomføres). Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav knyttet til kliniske studier (se pkt. Vurdering).

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1
Skriftlig skoleeksamen (6 timer) i fysiologi og patofysiologi.
Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel A-F. Intern sensur.

Deleksamen 2:
Vurderte kliniske studier.

Karakterregel Bestått/Ikke bestått. Intern og ekstern sensur.
Ved karakteren ikke bestått må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at skolen skal kunne tilby best mulig emner og studieprogrammer. Emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøte ved videreutdanningen.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.12.2017

Anbefalt litteratur:
(I tillegg anbefales oppdaterte vitenskapelige artikler underveis i emnet)

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7

Andersen, B.M. (2015). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1: Mikrobiologi og smittevern. Oslo Ullevål Universitetssykehus. Oslo: G Fagbokforlaget.

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Oslo: Ullevål Universitetssykehus. Oslo. G Fagbokforlaget.

Aronsen, JM., Birkeland, JA., Munkvik, M. & Sjaastad, I.(2011) Repeter!: farmakologi Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS                                                         

Bielecki, T. og Børdahl, B.(2013) Legemiddelhåndtering. Oslo: Gyldendal Akademisk 7 utg.

Brodal, P. (2013) Sentralnervesystemet Oslo: Universitetsforlaget 5 utg

Dalland, O.(2017) Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal akademisk 6. utg

Flin, R, Patey R. Non-technical skills for anaesthetists: developing and applying ANTS. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology. 2011;25 (2):215-27.

Giæver, P. (2015) Lungesykdommer Oslo: Universitetsforlaget, 3 utg.

Gulbrandsen, T og Stubberud, D.-G.(2015) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, 3 ytg

Hall, JE (2016) Guyton and Hall textbook of medical physiology Philadelphia: Elsevier Saunders 12th ed.

Haug, E og Sand, O. og Sjaastad, ØV. (2014) Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk 1. utgave, 6.opplag

Ingvaldsen, B. (2016) Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, Oslo; Anestesi og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. 5 utgave                                

Morton, PG og Fontaine, DK (2017) Critical care nursing, a holistic approach. Philadelphia:Wolters Kluwer Lippincott Williams & Wilkins 11th edition 

Nordeng, H og Spigseth, O (red.)(2013) Legemidler og bruken av dem Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 9, 11, 13, 17, 27, 28, 29, 32

Finnes som «App»:
Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2013. Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok, Oslo 2004.  http://legemiddelhandboka.no/

Norsk Resuscitasjonsråd (2016). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) – voksne. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94

Opdahl, H.(2008) Kompendium i Oksygentransport og oksygeneringssvikt. AGA.

Persson, S. og Stagmo, M. (2014) PerssonsKardiologi: hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund: Studentlitteratur.

Ræder, J (2016) ANESTESIOLOGI En innføringsbok. Oslo. Gyldendal Akademisk

Sigurd, B. og Sandøe, E. (2002) Klinisk elektrokardiologi.  Publishing Partners Verlags Gmbh

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

Stokland, O. (2015) Kardiovaskulær intensivmedisin. 2 utg Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Stubberud D.G. (red) (2013) Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk

Stubberud D.G. (red.) (2016). Sykepleie til personer med hjertesykdom Oslo: Cappelen Damm akademisk

Tazmini K (2014) Elektrolyttveilederen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. okt. 2019 06:44:40