Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Trond Heitmann
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

HSABSV10217 Juridiske og samfunnsvitenskapelige emner (Høst 2019–Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for bachelorutdanningene i:

  • Arbeids- og velferdsfag
  • Barnevern
  • Sosialt arbeid
  • Vernepleie

Absolutte forkunnskaper

Ingen utover opptakskrav.

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter fullført emne skal studentene:

Kunnskap

  1. Beskrive hvordan velferdspolitikken utformes og får konsekvenser for yrkesutøvelsen
  2. Gjøre rede for hvordan maktfordelingsprinsippet kommer til uttrykk i offentlig forvaltning
  3. Kjenne til et utvalg av velferdsrettslige lover som har betydning for yrkesutøvelsen
  4. Beskrive samfunnsvitenskapelig metode og samfunnsvitenskapenes vitenskapsteoretiske grunnlag
  5. Gjøre rede for sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og begreper
  6. Redegjøre for ulike forståelser av makt og beskrive maktforhold av betydning for yrkesutøvelsen
  7. Redegjøre for samfunnsstrukturer som skaper sosial ulikhet
  8. Redegjøre for grupper i samfunnet som er utsatte for marginalisering og sosial utstøting
  9. Gjøre rede for teorier om sosiale avvik og drøfte hvordan stempling og stigmatisering kommer til uttrykk i samhandling mellom mennesker

Generell kompetanse

  1. Gjøre rede for grunntrekkene i juridisk metode og kjenne til lovens betydning for yrkesutøvelsen
  2. Gjøre rede for saksbehandlingsregler og grunnleggende prinsipper i forvaltningsloven
  3. Gjøre rede for hva rettigheter og plikter er i juridisk forstand
  4. Gjennomføre arbeidsoppgaver som deltakere i gruppe
  5. Formidle fagstoff skriftlig og muntlig

Innhold

Det undervises i stats- og kommunalkunnskap med vekt på statlige styringssignaler, maktfordelingsprinsippet og hvordan velferdspolitikk utformes i spenningsfeltet mellom ulike interesser i samfunnet. Det undervises i juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler og om forvaltningsrettslige grunnprinsipper og rettighets- og tvangsregler i velferdsretten. Det gis videre en innføring i kritisk tenkning ut fra samfunnsvitenskapelige perspektiver og teorier. Temaer som behandles i undervisningen er makt, avmakt, sosial ulikhet, fattigdom, sosiale avvik og sosial kontroll. En viktig målsetting i emnet er kritisk tenking og å gi innsikt i hvordan profesjonsutøvelsen påvirkes av samfunnsvitenskapelige fag.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet undervises gjennom forelesninger, seminarer og veiledning. Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og/eller deltagelse i annen undervisning.

Det er 4 timer veiledning i basisgrupper i emnet.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for en samlet teoriundervisning på i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ­fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ikke praksis i dette emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Skriftlig innlevering: 1 individuell oppgave på 1000 ord innen gitt frist. Arbeidskravet godkjennes av basisgruppeveileder. Muntlig tilbakemelding gis i veiledning av basisgruppeveileder. Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides 1 gang.
  • Presentasjon i gruppe: 15 minutter presentasjon i gruppe av oppgave i juridiske emner. Gruppene leverer presentasjonen elektronisk (eks. PowerPoint eller annet manus) innen gitt frist. Tilbakemelding på arbeidskrav gis av seminarleder under presentasjonen. Ved manglende oppmøte eller ikke godkjent arbeidskrav må det leveres et notat på 1500 ord.
  • Deltakelse i obligatorisk undervisning. Det er krav om 80% deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminarer og veiledning. Selvrapportering av fravær på læringsplattform. Manglende rapportering regnes som fravær

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen, 8 timer 

Eksamen foregår og leveres elektronisk. Alle hjelpemidler tillatt. Det blir gjennomført obligatorisk plagiatkontroll.

Karakterregel: A-F. 

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:- Skriftlig sluttevaluering- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 08.11.2018

Eriksen, T.H. og Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal Akademisk Kap. 3 Kulturkontakt og etnisitet (13 s.) Kap. 4 Nasjonalisme Kap 5 Minoriteter Kap. 7 Kultur og verdier: det flerkulturelle dilemma Kap. 8 Kultur og kommunikasjon Kap. 9 Kulturmøter i skolen Kap. 16 Mennesket og myndighetene Kap. 17 Framtidsutsikter(84 s)

Goode, E. (2016). Deviant Behavior. (11.th ed.). Routledge. ISBN9781138191907;ISBN0205899668  Kapittel 1 (26 s)

Grimen, H. (2010), Profesjon og kunnskap i Profejonsstudier. Molander, A. og Terum, L. I. (red.). Universitetsforlaget (16 s)

Halvorsen, K , Stjernø S, Øverbye, E (2016): Innføring i helse- og sosialpolitikk; Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02683-1 Kap 4: Den politiske maktstrukturen Kap 5. Profesjonene - velferdsstatens iverksettere Kap 11. Brukerne og deres rettigheter i helse- og sosialpolitikken(63 s)

Heitmann, T. (2017). Social work in the public services in Brazil - disclosing ruling relations in a local context. Journal of Comparative Social Work, 12(2) (22 s)

Kiik, R., & Tysnes, I. B. (2015). Forlenget barndom og forlenget foreldreskap. Fontene Forskning, 8(1), 4-16 (12 s)

Kjønstad, A. og A. Syse (2017). Velferdsrett I. 6. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk. (5. utgave kan også benyttes. Kapittelinndelingen er da den samme, men sidetallet kan avvike)

Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten, s. 75-118 (43s)

Kap. 4: Retten til helse- og omsorgstjenester fra kommunen, Del 4.1-4.5.3, s. 171-210 (39 s)

Kap. 6: Sykdomsbaserte trygdeytelser, s 253-302 (49 s)

Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold, Del 7.1-7.5, s. 305-352 (47 s)

Kap. 8: Inntektssikring ved høy alder. s. 359-395 (36 s)

Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram, Del 9.1-9.8, s. 399-435 (36s)

Kap. 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten, Del 10.1-10.4, s. 451-464 (13 s)

(263 s)

Kjønstad/Syse (red.) (2017). Velferdsrett II. Barnevern- og sosialrett. 5. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk.

Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans.  s. 65-107 (42 s)

Kap. 3: Klage over tildelingsvedtak. Del 3.3, s. 127-138 (11 s)

Kap. 4 Taushetsplikt og opplysningsplikt s. 155-205 (50 s)

Kap. 6: Barnevernsrett - hjelpetiltak og akutttiltak. Del 6.1-6.5, s. 251-279 (28 s)

Kap. 7: Kognitiv funksjonssvikt- samtykke, vergemål og tvang. s.287-334 (47 s)

Kap. 10: Profesjonsutøvelse- roller, rettigheter og plikter (s.449-485 (36 s)

(214 s)

Repstad, P. (2014). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Universitetsforlaget ISBN978-82-15-02350-2 (249 s)

Sudmann, t.t. (2015). Mikroaggresjon og ikke-undertrykkende praksis i demensomsorgen. Michael, 12, 237-261 (15 s).

Totalt 981 s.

 

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 13. des. 2019 09:43:09