Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Christian Sørhaug
Undervisningsspråk:
Norsk/engelsk. Se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer
Varighet:
½ år

HSABSV30118 Kunnskapsbasert praksis i spenningsfeltet mellom individ og samfunn (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Tema A - Forskningsmetode

Obligatorisk emne som gjennomføres med felles undervisning for bachelorstudiene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie.

Tema B - Kunnskapsbasert praksis

Obligatorisk emne i bachelorstudium i

  • Arbeids- og velferdsfag
  • Barnevern
  • Sosialt arbeid
  • Vernepleie

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner i 2. studieår.

Undervisningssemester

5. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Tema A - Forskningsmetode

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

Kunnskaper

1. Gjøre rede for sine handlinger overfor brukerne, andre yrkesutøvere og arbeidsgivere på en faglig, forsvarlig måte

2. Identifisere etiske dilemmaer som en står overfor i forbindelse med utføring av forskning

Generell kompetanse

3. Gjøre rede for vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsrapporter i sin yrkesutøvelse

 

Tema B - Brukere og hjelpere i en samfunnsmessig kontekst (kunnskapsbasert praksis)

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

Kunnskaper

1. Vurdere globale utfordringer og internasjonale perspektiver i velferdsstaten (Sammenligne

2. Analysere betydningen av grunnleggende samfunnsøkonomi i velferdstjenestene

3. Drøfte profesjonell autonomi, brukermakt og rollen som problemløser i privat og offentlig sektor

4. Formidle og drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av egen profesjon

Generell kompetanse

5. Anvende ulike kunnskapskilder i utvikling av kunnskapsbasert praksis

6. Analysere faktorer som hemmer og fremmer sosial inkludering

Innhold

Tema A - Forskningsmetode:

  • Forskning i et etisk perspektiv
  • Forskningsprosessen
  • Design og validitet, datainnsamling, bearbeide data, litteratursøk
  • Vitenskapsteori

Tema B - Kunnskapsbasert praksis:

  • Vurdere globale utfordringer og internasjonale perspektiver i og om velferdsstaten.
  • Samfunnsvitenskap, velferdsstat og avvikInstitusjoner, brukere og profesjoner
  • Integrering, globalisering og kulturkompetanse
  • Samfunnsøkonomi, infrastruktur og velferdspolitikk
  • Ekskludering og inkludering av individer

Undervisnings- og læringsformer

Tema A - Forskningsmetode

I dette temaet (de tre første ukene) er det felles undervisning for bachelorstudenter i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniør, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie. Arbeidsformene består av egenstudier og selvorganiserte seminarer.

Studentene gis anledning til å velge mellom to alternativer for å oppnå læringsutbyttet for felles innholdsdel:

Alternativ 1 - All undervisning foregår på norsk.

Læringsformene er: formidlingsundervisning, bruk av ikt og selvstudier.

Alternativ 2 - All undervisning foregår på engelsk.

Læringsformene er hovedsakelig digitale, som for eksempel screencast, nettressurser og nettdiskusjoner på høgskolens digitale læringsplattform. I tillegg gis studentene anledning til å diskutere forskningsmetode med vitenskapelig ansatte i workshops.

Tema B - Brukere og hjelpere i en samfunnsmessig kontekst (kunnskapsbasert praksis)

I dette temaet er undervisningen organisert som felles undervisning for bachelorstudentene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Undervisningen vil bli gitt i seminarer og forelesninger og arbeid i mindre grupper som forutsetter aktiv deltakelse fra studentene. Undervisningsspråket er norsk.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for en samlet teoriundervisning på i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ­fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Tema A:

  • Alternativ 1) To nettbaserte tester (norsk). En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.
  • Alternativ 2) To nettbaserte tester (engelsk). En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

Arbeidskravene beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger.

Tema B:

  • Deltakelse i obligatorisk undervisning. Det er krav om 80 % tilstedværelse på forelesning og seminar. Selvrapportering av fravær på læringsplattformen innen gitt frist. Ikke rapportert fravær anses som fravær.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 72 timer 

Eksamensspråk: norsk eller engelsk (valgfritt)

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:- Skriftlig sluttevaluering- Referansegruppe- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 10.06.2019

Tema A:

Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-3, 8-12

Brottveit, G. (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder: Om å arbeide forskningsrelatert. Gyldendal Akademiske

 

Tema B:

Døving, R. (2007). Voksne barn. Husholdsviabilitet blant urbane skandinaver. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 18(01), 22-37.

Elstad, J. I. (2005). Sosioøkonomiske ulikheter i helse : teorier og forklaringer. In.

Eriksson, R., & Ek, H. (2017). Psykiatrisering som kulturmönster - Ett utkast till sociokulturella studier av psykisk hälsa. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 14(01), 54-65. doi:10.18261/issn.1504-3010-2017-01-06 ER

Goode, E. (2016). Deviant behavior (11th ed. ed.). New York: Routledge.

Hansen, G. V., Arvesen, P. A., & Tonholm, T. (2013). Pappa i fengsel: hvordan ivaretas familien? Tidsskriftet Norges barnevern.

Heitman, T. (2019). Citizenship in social work in Brazil: Balancing universal rights and individual care Journal of Comparative Social Work, 14(1), 37-63. doi:https://doi.org/10.31265/jcsw.v14i1.232  

Juritzen, T. I., & Heggen, K. (2009). Produktive maktpraksiser i sykehjem: en Foucault-inspirert analyse av pleiefaglig handlekraft. Tidsskrift for velferdsforskning, 12(2), -94-104.

Moser, I. (2006). Mulighetbetingelser for normalitet: Teknologi, subjektivitet og kropp i ordningen av funksjonshemminger og funksjonsdyktighet. In J.-K. Breivik & T. H. Eriksen (Eds.), Normalitet (Vol. 2). Oslo: Universitetsforl.

Peachey, W. J., Borland, J., Lobpries, J., & Cohen, A. (2015). Managing impact: Leveraging sacred spaces and community celebration to maximize social capital at a sport-for-development event. Sport Management Review, 18(1), 86-98. doi:https://doi.org/10.1016/j.smr.2014.05.003

Rosten, M. G. (2017). Territoriell stigmatisering og gutter som «leker getto» i Groruddalen. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(01), 53-70. doi:10.18261/issn.2535-2512-2017-01-04

Røhnebæk, M. (2016). Fra bakkebyråkrati til skjermbyråkrati. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(04), 288-304. doi:10.18261/issn.2464-3076-2016-04-01

Sørhaug, C. (2017). Teksturering av omsorg. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 28(03-04), 218-235. doi:10.18261/issn.1504-2898-2017-03-04-05 ER

Vågan, A., & Grimen, H. (2008). Profesjoner i maktteoretisk perspektiv. In. Oslo: Universitetsforl., cop. 2008.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 12. des. 2019 12:41:26