Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad, og nærmere angitt praksissted.
Emneansvarlige:
  • Carina Barbro Båth
  • Liv Halvorsrud
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSMSP40517 Avansert sykepleie ved kronisk sykdom 2 (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Følgende emne må være bestått: HSMSP40117: Avansert sykepleie ved kronisk sykdom 1 (15 stp.)

Arbeidskrav i følgende emne må være godkjent: HSMSP40417 Avansert vurderingskompetanse i sykepleie (15 stp.)

Undervisningssemester

Deltid: 5. semester (høst).

Heltid: 3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har inngående kunnskap om fysiske, psykiske- og sosiale følger av kronisk sykdom

  • har inngående kunnskap om faktorer som påvirker mestring og atferdsendring ved kronisk sykdom, samt hvordan pasientens ressurser kan styrkes i helsefremmende hensikt

  • har inngående kunnskap om betydning av brukermedvirkning og samhandling i forebyggende og helsefremmende arbeid

  • kan analysere faktorer som påvirker etterlevelse av behandling

  • har avansert kunnskap om helsefremmende tiltak og virkemidler, deres effekt på sykdomsforløp og symptombyrde, samt deres plass i klinisk lokalisering og monitorering

 

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan benytte en brukerorientert tilnærming for å identifisere pasientens ressurser og anvende disse i en helsefremmende hensikt

  • kan analysere tegn på forverret helsesvikt og iverksette begrunnede tiltak innen eget ansvarsområde

 

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å koordinere og velge hensiktsmessig pasientbehandling og behandlingsnivå i samarbeid med relevante faggrupper

  • kan anvende samhandlingskompetanse for å styrke et brukerorientert fokus gjennom samarbeid med pårørende, primær- og spesialisthelsetjeneste

  • kan anvende brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetjenester

  • kan bidra til konstruktivt samarbeid mellom pasient, pårørende og ulike profesjonsutøvere for å gi pasienten et helhetlig helsetjenestetilbud

  • kan anvende kunnskap om avansert sykepleierolle i tverrfaglige team

Innhold

  • Samhandling i behandlingsteam
  • Håndtering av endret helsetilstand
  • Fysiske-, psykiske og sosiale konsekvenser av å leve med kronisk sykdom
  • Helseatferd
  • Atferdsendring
  • Mestring
  • Pasientforløp og samhandling
  • Brukermedvirkning
  • Helsefremmende og sekundærforebyggende sykepleie
  • Helseteknologi

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning og læringsaktiviteter vil omfatte forelesninger av kunnskapsstoff, selvstudier,
ferdighetstrening, simulering, praksisstudier, gruppearbeid med oppgaver og arbeidskrav og seminarer for presentasjon og diskusjon av gruppearbeid, samt veiledning og diskusjon mellom studentene og faglærer via elektronisk læringsplattform.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers studieinnsats, inkl. timeplanlagt
undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

90 timer praksisstudier, i helsehus/intermediæravdelinger/poliklinikker, med fokus på forhold knyttet til det å leve med kronisk sykdom, herunder mestring, pasientforløp og samhandling. Deltidsstudenter gjennomfører praksisstudier tilnærmet på heltid.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk deltakelse i praksisstudier.
    Fravær over 30 % godkjennes ikke.

  • En muntlig eller skriftlig presentasjon
    Studenten må presentere et faglig innlegg som omhandler avansert sykepleie ved kronisk sykdom. Presentasjonen kan gjøres individuelt eller i gruppe.

  • En simulering
    Studenten må gjennomføre en simulering knyttet til avansert sykepleie ved kronisk sykdom.

  • Ett skriftlig arbeidskrav
    Studenten må utarbeide en skriftlig oppgave på maks 1500 ord. Arbeidskravet utarbeides individuelt eller i gruppe, og presenteres i seminar.

  • Opponere på medstudenters arbeidskrav
    Studenten må gjennomføre rollen som opponent på en muntlig presentasjon til medstudenters arbeidskrav under seminar.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Semesteroppgave, individuell.
Omfang: maks 3000 ord.

Karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Muntlig evaluering underveis og ved slutten av emnet.
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 07.06.2019.

Antall sider 643, og 350 sider selvvalgt pensum.

 

Anker-Hansen, C., Skovdahl, K., McCormack, B., & Tønnessen, S. (2019). Collaboration between home care staff, leaders and care partners of older people with mental health problems: a focus on personhood. Scandinavian Journal of Caring Sciences. doi:10.1111/scs.12714

Bjerk, M., Brovold, T., Skelton, D. A., Liu-Ambrose, T., & Bergland, A. (2019). Effects of a falls prevention exercise programme on health-related quality of life in older home care recipients: a randomised controlled trial. Age and Ageing, 48(2). doi:10.1093/ageing/afy192

Blomgren, E. (2015). Forebygge og behandle livstruende tilstander - proACT (1. uppl. ed.). Lund: Studentlitteratur.

Dahl, A. A., Aare, T. F., & Loge, J. H. (2014). Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom; symptomer, diagnostikk og behandling. Oslo: Cappelen Damm. Kap 1-3, 8, 13, 23, 27

Duprez, V., Vandecasteele, T., Verhaeghe, S., Beeckman, D., & Van Hecke, A. (2017). The effectiveness of interventions to enhance self-management support competencies in the nursing profession: a systematic review. Journal of Advanced Nursing, 73(8), 1807-1824. doi:10.1111/jan.13249

Folkehelserapporten. Retrieved from https://fhi.no/nettpub/hin/

Fysisk_aktivitet. Retrieved from https://fhi.no/ml/aktivitet/

Garsjø, O. (2018). Forebyggende og helsefremmende arbeid: fra individ- til systemorientert tenkning og praksis. Oslo: Gyldendal. Kap 1, 2.

Grey, M., Schulman-Green, D., Knafl, K., & Reynolds, N. R. (2015). A revised Self- and Family Management Framework. Nursing Outlook, 63(2), 162-170. doi:10.1016/j.outlook.2014.10.003

Grimsmo, A. (2018). Antall kroniske sykdommer og persontilpasning bør ligge til grunn for prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(02), 102-106. doi:10.18261/issn.2387-5984-2018-02-03

Grimsmo, A., Løhre, A., Røsstad, T., Gjerde, I., Heiberg, I., & Steinsbekk, A. (2016). Helhetlige pasientforløp – gjennomføring i primærhelsetjenesten. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(02), 78-87. doi:10.18261/issn.2387-5984-2016-02-02

Grimsmo, A., Løhre, A., Røsstad, T., Gjerde, I., Heiberg, I., & Steinsbekk, A. (2018). Disease-specific clinical pathways – are they feasible in primary care? A mixed-methods study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 36(2), 152-160. doi:10.1080/02813432.2018.1459167

Hestevik, C. H., Molin, M., Debesay, J., Bergland, A., & Bye, A. (2019). Older persons' experiences of adapting to daily life at home after hospital discharge: a qualitative metasummary. BMC Health Services Research, 19(1), 224. doi:10.1186/s12913-019-4035-z

Hjelle, K. M., Skutle, O., Alvsvåg, H., & Førland, O. (2018). Reablement teams’ roles: A qualitative study of interdisciplinary teams’ experiences. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 11, 305-316. doi:10.2147/JMDH.S160480

Kosthold­_ernæring. Retrieved from https://fhi.no/ml/kosthold/

Lenzen, S. A., Daniëls, R., van Bokhoven, M. A., van der Weijden, T., & Beurskens, A. (2018). What makes it so difficult for nurses to coach patients in shared decision making? A process evaluation. International Journal of Nursing Studies, 80, 1-11. doi:10.1016/j.ijnurstu.2017.12.005

Lou, S., Carstensen, K., Møldrup, M., Shahla, S., Zakharia, E., & Nielsen, C. P. (2017). Early supported discharge following mild stroke: a qualitative study of patients' and their partners' experiences of rehabilitation at home. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 31(2), 302-311. doi:10.1111/scs.12347

Lunde, P., Nilsson, B., Blakstad,, Bergland, A., Kværner, K., Jorunn, , & Bye, A. (2018). The Effectiveness of Smartphone Apps for Lifestyle Improvement in Noncommunicable Diseases: Systematic Review and Meta-Analyses. Journal of Medical Internet Research, 20(5). doi:10.2196/jmir.9751

Martz, E., & Livneh, H. (2007). Coping with chronic illness and disability : theoretical, empirical, and clinical aspects. New York: Springer. kap 1-4.

Selzler, A.-M., Rodgers, W. M., Berry, T. R., & Stickland, M. K. (2016). The importance of exercise self-efficacy for clinical outcomes in pulmonary rehabilitation. Rehabilitation Psychology, 61(4), 380-388. doi:10.1037/rep0000106

Strøm, A., & Fagermoen, M., S,. (2011). Brukermedvirkning som medtjenesteytelse - brukerrepresentanter som samarbeidspartnere. In A. Lerdal & M. S. Fagermoen (Eds.), Læring og mestring : et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning (pp. 63-81). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 4.

Vågan, A., & Skirbekk, H. (2016). Brukermedvirkning og mestring – emner i fremtidens legeutdanning? Uniped, 04.

Zakrisson, A. B., Arne, M., Hasselgren, M., Lisspers, K., Stallberg, B., & Theander, K. (2019). A complex intervention of self-management for patients with COPD or CHF in primary care improved performance and satisfaction with regard to own selected activities; A longitudinal follow-up. Journal of Advanced Nursing, 75(1), 175-186. doi:10.1111/jan.13899

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. nov. 2019 15:42:03