Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Ragnhild Fugletveit
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSSHV40317 Samordning 3: Forskningsbasert praksis (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet HSSHV40217 Samordning 2: Organisasjon og ledelse (15 studiepoeng).

Anbefalte forkunnskaper

HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

  • har inngående kunnskap om behovet for å drive kunnskapsbasert praksis for helhetlige tjenester
  • har avansert kunnskap om ulike modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud
  • har avansert kunnskap om hvordan de ulike modellene kan gjennomføres og evalueres

Ferdigheter

  • analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samordning, samarbeid og helhet
  • planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak
  • kunne lage sammendrag av forskning på konkret forskningsfelt ved hjelp av litteratursøk

Generell kompetanse

  • kan bidra med utviklingsarbeid for å fremme helhetlige tjenester
  • skal ha kompetanse til å vurdere tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

Innhold

  • Forskningsbasert kunnskap - ulike perspektiver
  • Ulike perspektiver på helhetlige tjenester
  • Eksempler på tiltak for samordning av helse- og velferdstjenester
  • Eksempler på hvordan mål om samordning for et helhetlig tjenestetilbud kan organiseres

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet i studiets andre semester. Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium. Det forventes at studentene for en stor del bidrar med eksempler fra egen praksis.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Levere utkast til sammendrag av forskning i forskningsfeltet, etter nærmere retningslinjer.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere kriterier.

Karakterregel: A - F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 11.06.2019

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community. Organization Science, 19(2) 359-376.

Andersson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A., & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation - an international literature review. International journal of integrated care, 11, Oct.-Dec. PMCID: PMC3225240.

Andreassen, T. A. (2018). From Democratic Consultation to User-employment: Shifting Institutional Embedding of Citizen Involvement in Health and Social Care. Journal of Social Policy, 47(1), 99-117. doi:10.1017/S0047279417000228.

Andreassen, T. A. (2019). Tilnærminger i forskning om samordning og samarbeid. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.). Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 2. 23 sider. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch1

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(01), 24-36.

Bergschöld, J. M. (2016). Domesticating homecare services: vehicle route solver displaced. Nordic Journal of Science and Technology Studies, 4(2), 41-53. doi:10.5324/njsts.v4i2.2184.

Bjørkquist, C., Forss, M., & Samuelsen, F. (2018). Collaborative challenges in the use of telecare. Scandinavian Journal of Caring Sciences. doi:10.1111/scs.12605.

Brattheim, B. J., Hellesø, R., & Melby, L. (2016). Elektronisk meldingsutveksling ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Forskning nr 1, 2016; 11: 26-33 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56830.

Everett, E. L., & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven: hvordan begynne - og fullføre. Universitetsforlaget. (kap. 1-3; 5 og 6).

Grimen, H. og Molander, H. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (pp. 179-196). Oslo: Universitetsforlaget

Grimen, H. & Terum, L., I. (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt Forlag. (kap. 1, 4, 7, 8, 9 og 10) ca. 100 sider.

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196

Hansen, G V (2013): Helhetlige tjenestetilbud med basis i bolig. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(02), 129-137.

Hansen, G V; Ramsdal, H (2014): Kan man skape en samarbeidskultur? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(01).

Lagsten, J., & Andersson, A. (2018). Use of information systems in social work – challenges and an agenda for future research. European Journal of Social Work, 1-13. doi:10.1080/13691457.2018.1423554.

Leseth, A., & Tellmann, S. (2018). Hvordan lese kvalitativ forskning? (2. utg. ed.) (Kap. 1 & 2, s. 11-32). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Leonardsen, A., Grandahl, V., Ghanima, W., Storeheier, E., Schonbeck, A., Laken, T., Jelsness- orgensen, L. (2017). Evaluating patient experiences in decentralised acute care using the Picker Patient Experience Questionnaire; methodological and clinical findings. BMC Health Services Research,17(1), 1-10. DOI 10.1186/s12913-017-2614-

Lotherington, A. T., & Obstfelder, A. (2015). Digitalisering av arbeidsflyt på sykehus – konsekvenser for legers arbeidshverdag. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 11(1).

Nilsen, E. R., Dugstad, J., Eide, H., Gullslett, M. K., & Eide, T. (2016). Exploring resistance to implementation of welfare technology in municipal healthcare services – a longitudinal case study. BMC Health Services Research, 16(1), 657. doi:10.1186/s12913-016-1913-5.

Oterholm, I. (2018). Barnevernet og Nav – ulike institusjonelle logikker. Fontene forskning 11(2), 4-17

Pols, J., & Willems, D. (2011). Innovation and evaluation: taming and unleashing telecare technology. Sociology of Health & Illness, 33(3), 484-498.

Røhnebæk, M. (2016). Fra bakkebyråkrati til skjermbyråkrati. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(04), 288-304.

Skrove, G. K., Bachmann, K., & Aarseth, T. (2016). Integrated care pathways - A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination, 19(1-2), 20-28. doi: 10.1177/2053434516649777.

Timmermans, S., & Epstein, S. (2010). A world of standards but not a standard world: Toward a sociology of standards and standardization. Annual review of Sociology, 36, 69-89.

Vabø, M.(2019). Tverrprofesjonelt samarbeid i ulike styringskontekster. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.). Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 4. 20 sider.

Vik, E. (2018) Helseprofesjoners samhandling - en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(02).

Pensumlisten utgjør ca. 500 sider. Studentene velger i tillegg valgfritt pensum etter nærmere beskrivelse.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 27. sep. 2020 00:17:40