Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Eva Bjørg Antonsen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSSPL40410 Psykisk helsearbeid (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sykepleie

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner 1. studieår, og alle forutgående praksisstudier.

Undervisningssemester

3. semester (høst) for klasse C og klasse D

4. semester (tidlig vår) for klasse A og klasse B

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • gjøre rede for utviklingen av helsetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og symptomer
  • gjøre rede for sykepleierens rolle i psykisk helsearbeid
  • gjøre rede for samhandling i psykisk helsearbeid
  • gjøre rede for relasjonens betydning i psykisk helsearbeid
  • gjøre rede for miljøarbeid og miljøterapi
  • gjøre rede for symptomer på, og behandling av psykiske lidelser
  • gjøre rede for virkning og bivirkning av legemidler i behandlingen av psykiske lidelser
  • gjøre rede for ulike forklaringsmodeller for utvikling av psykiske lidelser og symptomer
  • gjøre rede for ulike psykiske symptomer og reaksjoner påvirker menneskets evne til å ivareta sine grunnleggende behov

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • tilrettelegge for at mennesker med psykiske symptomer og reaksjoner får ivaretatt sine grunnleggende behov
  • være oppmerksom på egne reaksjoner i møte med mennesker med psykiske lidelser og symptomer
  • kommunisere målrettet
  • gjennomføre miljøarbeid og relasjonsarbeid
  • ta initiativ til og utføre forebyggende og helsefremmende sykepleie
  • administrere medikamenter forsvarlig, samt observere virkninger og bivirkninger
  • anvende forskningsresultater
  • handle i samsvar med etiske og juridiske rammer
  • etablere, vedlikeholde og avslutte relasjoner

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • vise respekt i ord og handlinger overfor pasient og pårørende
  • reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger
  • se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 

  • Anvendelse av yrkesetiske retningslinjer
  • Biologisk/medisinsk-, psykodynamisk-, og sosialpsykiatrisk/psykologisk (systemisk) forståelse av psykisk lidelse
  • Fra psykiatri til psykisk helsearbeid

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

  • Ulike perspektiver på psykisk helse/psykisk lidelse
  • Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal (EPJ)
  • Veiledende behandlingsplaner

Etikk 

  • Etiske utfordringer i praksis 

2: 

Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Sykepleie ved ulike psykiske lidelser, symptomer og utfordringer

  • Rusproblemer
  • Spiseforstyrrelser
  • Voldsproblematikk 
  • Selvskading
  • Suicidalitet
  • Seksuelle overgrep

Ulike tilnærminger i psykisk helsearbeid:

  • Relasjonsarbeid
  • Egostyrkende tilnærming 
  • Miljøarbeid og miljøterapi
  • Boveiledning 
  • Arbeidstrening 
  • Kognitiv tilnærming 
  • Bruk av tvang

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 

  • Sykdom og behandling av pasienter i psykisk helsearbeid
  • Personlighetsforstyrrelser
  • Psykoser
  • Stemningslidelser
  • Legemiddelbehandling ved psykoser og stemningslidelser
  • Alderspsykiatri
  • Dobbeltdiagnoser

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene  

  • Hygiene

4:

Psykologi og pedagogikk 

  • Selvbildeproblematikk
  • Undervisning og veiledning av pasient og pårørende

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 

  • Relasjonsarbeid
  • Målrettet kommunikasjon

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:

  • Individuelle planer 
  • Gjeldende juridiske regler ved praksissted

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og læringsaktiviteter presenteres av studenten i ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten et refleksjonsnotat ukentlig som grunnlag for veiledning. 

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Én uke PSH samt 240 timer veiledet praksis ved praksisstedet

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk studiedeltakelse
  • Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Besvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Oppgaven kan bearbeides én (1) gang.

Eksamen

Vurdert praksis. Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved "ikke bestått" emne, må alle arbeidskrav tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering v/referansegruppe
  • Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i læringsplattform (LMS)

Resultatene behandles i:

  • Lærergruppe
  • Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 12.06.2019.

Selvvalgt pensum, relatert til pasient-/brukergruppe ved praksissted og relevant for sykepleie, ca 20 sider

Borge, L (2014). Helhetlig psykisk helsearbeid. I A. Almvik & L. Borge (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1, s. 29-45. (16s)

Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4 (20s)

2.

Almvik, A. (2014). God hjelp i oppsøkende tjenester – mating av katter og «skitprat». I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 13, s. 299-313.(14s)

Andvig E. & Gonzalez, M.T. (2014). Boligen som hjem og hjelpearena i psykisk helsearbeid. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 10, s. 243-265.(22s)

Antonsen, E. B. (2010). Veien tilbake til arbeidslivet: Fleksibilitet versus byråkrati. Sykepleien Forskning, 5 (4), 278-284. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0147 (6s)

Elstad, T. & Norvoll, R. (2013). Sosial eksklusjon og inklusjon. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 5, s. 118-149.(31s)

Gråwe, R.W. (2014). Forståelse og behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 8, s. 197-217.(20s)

Hansen, H. K., Thorsnes, T. & Skjerve, J. (2009). Kvinners erfaring med partnervold - en kvalitativ studie. Fokus, 37, (2), 136-147. Hentet fra http://www.idunn.no/file/pdf/33616987/art06.pdf (11s)

Hatlin, T (2013). Bruk av tvang i psykiske helsetjenester. I R. Norvoll. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 10, s.243-285.(42s)

Helse- og omsorgsdepartementet. (2016). Opptrappingsplan for rusfeltet (Prop.15S 2016-2020). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp201520160015000dddpdfs.pdf Kap.3, s.27-66 (39s)

Hjelde, K. H. (2013). Migrasjon, kultur og psykisk helse. I R. Norvoll. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 7, s. 166-188.(22s)

Hummelvoll, J K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (7. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.9,10,11,12,13,18 (130s)

Ledang, K (2014). Eldre med psykiske lidelser – en glemt gruppe? I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9, s. 217-243.(26s)

Linde, S., & Nordlund, I. (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid: Systematikk, kvalitet og dokumentasjon (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 20-26 (6s)

Martinsen, E.W. (2014). Kognitiv terapi og fysisk aktivitet. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5, s. 121-143.(22s)

Pedersen, A. (2014). Recovery som fagperspektiv og praksisfelt. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, s. 99-121. (22s)

Rovik, A. M. (2011). Selvskading og miljøterapi - Selvskadende pasienters erfaringer med å være innlagt i psykiatriske avdelinger. Nordisk sykeplejeforskning, 1(4), 299- 312. Hentet fra https://www.idunn.no/nsf/2011/04/art06 (12s)

Schafft, A. (2013). Å komme seg i arbeid. I R. Norvoll, R. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8, s. 199-213.(14s)

Skatvedt, A (2013). Småprat som terapeutisk verktøy. I R. Norvoll, R. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4, s. 98-117.(19s)

Strand, L. (1990). Fra kaos mot samling, mestring og helhet: Psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. Oslo: Gyldendal. (143s)

Skårderud, F., Stänicke, E. & Haugsgjerd, S. (2018). Psykiatriboken: Sinn - kropp – samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8, s. 125-133, 12, s. 207-229, 22, s. 396-415.(48s)

Stänicke, L.I. (2018). Selvmord og vurdering av selvmordsrisiko. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp – samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 21 s. 380-396. (16s)

Stänicke, L.I. (2018). Selvskade – når noen utsetter seg selv for det vonde. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp – samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 23, s. 416-432.(16s)

Vråle, G. B. & Mjøsund, N. H. (2005). Terapeutisk fotfølging. Sykepleien, 93(5), 68-70 doi: 10.4220/sykepleiens.2005.0010. (3s)

Aasland, M. W. (2014). "-si det til noen-": en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap.1,4,5,7 (56s)

3.

Lossius, K (2018). Rusmidler. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp – samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 27, 477-494.(17s)

Moksnes, K.M (2018). Elektrokonvulsiv terapi (ECT) I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp – samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 15, s. 256-260.(4s)

Nordeng, H. E. & Spigset, O. (Red.). (2018). Legemidler og bruken av dem (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 16 (16s)

Skårderud, F., Stänicke, E. & Haugsgjerd, S. (2018). Psykiatriboken: Sinn - kropp – samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 14, s. 241-256, 17, s. 285-307, 19, 20 s. 319-367. (65s)

Varvin, S. (2018). Psykiske og psykososiale problemer hos flyktninger og innvandrere I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 24, s. 432-446.(14s)

Varvin, S. (2018). Alvorlig traumatisering: Oppfølging og behandling. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 25, s. 446-461.(15s)

4.

Andersson, H.W. (2014). Fra gråsoner til samarbeidssoner – om samhandling. I A. Almvik & L. Borge (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 15, s. 327-349 (22s)

Read, N.T, Skjerve, A.G & Linderoth, L. (2014). Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar. I A. Almvik & L. Borge (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 14, s. 313-327 (13s)

Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 16 (40 s.)

Kjønstad, A. (2007). Helserett: Pasienters og helsearbeideres rettsstilling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del VI. Kap.6,7 (9s)

Molven, O. (2015). Helse og jus. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap.10 (13s)

Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:

  • Alminnelige bestemmelser (kap. 1)

  • Frivillig psykisk helsevern. Psykisk helsevern for barn og unge (kap. 2)

  • Tvungent psykisk helsevern (kap. 3)

  • Gjennomføring av psykisk helsevern (kap. 4)

Individuelle planer.

Prosedyrene ved praksisstedet.

Skårderud, F., Stänicke, E. og Haugsgjerd, S. (2018). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 11 s. 160-185 (15 s.)

Torbjørnsen, A.B.E., Strømstad, J.V., Aasland, A.M.K. & Rørtveit, K. (2014). Relasjonens betydning i psykisk helsearbeid - en kvalitativ studie. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 11(4) 328-338. Hentet fra https://www.idunn.no/tph/2014/04/relasjonens_betydning_i_psykisk_helsearbeid_-enkvalitativ (10s)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 20. nov. 2019 03:44:22