Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Liv Berit Fagerli
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner i 1. studieår. Bestått foregående emner med praksisstudier.

Undervisningssemester

  • Klasse C og D, 4. semester (vår).
  • Klasse A og B, 5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • gjøre rede for sykepleieutøvelse i hjemmebaserte tjenester
  • kjenne til prosessen rundt tildeling av tjenester

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • ta ansvar for å planlegge, utøve og evaluere sykepleien til en gruppe pasienter
  • kommunisere målrettet
  • ta initiativ til, og utføre forebyggende og helsefremmende sykepleie
  • utføre de vanligste prosedyrene som forekommer på praksisstedet på forsvarlig måte
  • samarbeide med pårørende, andre faggrupper, etater og institusjoner hjemmesykepleien forholder seg til, om ivaretakelse av pasientenes behov
  • handle i samsvar med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • ha forståelse for sykepleieutøvelsen i hjemmet
  • se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse
  • vise respekt for pasienter, pårørende og deres hjem
  • kunne reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger
  • erkjenne og forstå betydningen av samarbeid i helsetjenesten
  • vise vilje, evne og kreativitet i tilpasning av sykepleieutøvelse i hjemmet

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

  • Forholdet mellom omsorgshensyn og fordelingsrettferdighet

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

  • Dorothea Orems sykepleietenkning
  • Dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen

Etikk

  • Etiske utfordringer i hjemmebaserte tjenester

2:

Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Sykepleie til pasienter:

  • i hjemmebaserte tjenester (de eldste eldre, unge funksjonshemmede)
  • med nevrologiske sykdommer
  • med øresykdommer 
  • med øyesykdommer
  • i den terminale fasen av livet

-Venepunksjon

-Arterielle sår, venøse sår og kompresjonsbehandling

-Pasientens hjem som arena for sykepleieutøvelse

-Pårørende

-Samarbeidspartnere i hjemmebaserte tjenester

-Faglige utfordringer for hjemmesykepleien

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

  • Nevrologiske sykdommer
  • Øresykdommer
  • Øyesykdommer

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene

  • Hygieniske prinsipper i hjemmet

4:

Psykologi og pedagogikk

  • Nærhet og avstand i profesjonelle relasjoner
  • Undervisning og veiledning av pasient og pårørende

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

  • Helse- og omsorgstjenesteloven (Formål og virkeområde (kap. 1), Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester (Kap. 3))
  • Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste
  • Forvaltningsloven og saksbehandling
  • Samfunnsfaglige perspektiver på nødvendig helsehjelp
  • Hjelpemidler og støtteordninger
  • Gjeldende juridiske regler ved praksisstedet

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og læringsaktiviteter presenteres av studenten i ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten refleksjonsnotat som grunnlag for veiledning i refleksjonsgruppe, minimum ett (1) for hver gruppesamling, og ett notat ukentlig til veileder som grunnlag for veiledning.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Én uke PSH samt 240 timer veiledet praksis ved praksisstedet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk studiedeltakelse
  • Individuell skriftlig hjemmeoppgave Besvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Oppgaven kan bearbeides én (1) gang.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Vurdert praksis.Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved "ikke bestått" emne, må alle arbeidskrav tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering v/referansegruppe
  • Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i læringsplattform (LMS)

Resultatene behandles i:

  • Lærergruppe
  • Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 12.06.2019.

Selvvalgt pensum, relevant i forhold til pasientgruppe ved praksissted, 20 sider. Fremkommer som krav i vurderingsdokumentet for praksisstudiene.

1.

Breievne, G., Heggen, K.M. & Bondevik, H. (2018). Slik håndterer sykepleiere og brukere vond lukt i hjemmet. Sykepleien Forskning, 13(65987) 10.4220/Sykepleienf.2018.65987

Castor, C., Hallström, I., Hansson, H. & Landgren, K. (2017). Home care services for sick children: Healthcare proffessionals'conceptions of challenges and facilitators. Journal of Clinical Nursing, 26; 2784-2793. https://doi.org/10.1111/jocn.13821

Fjørtoft, A-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap.5, 7.

Halvorsrud, L., Pahr, I. & Kvarme, L.G. (2014) Hjemmesykepleieren i møte med den nedstemte pasienten. Sykepleien forskning, 9(3):244. 10.4220/sykepleienf.2014.0133

Husøy, A.M. (2018). Blodprøvetaking i praksis (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm. Kap 1-8, s. 15 – 89.

Johansen, E. (2016) Sirkulasjon I Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. & Grimsbø, G.H. (Red) Grunnleggende sykepleie Bd 2. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 12, s.147¿149, s.151-155, s.159-161

Phillips, P., Lumley, E., Duncan, R., Aber, A.,Wooda, H.B., Jones, G.L. & Michals, J. (2017) A systematic review of qualitative research into people`s experiences of living with venous leg ulcers, Journal of Advanced Nursing 74(3), 550-563 10.1111/jan.13465

Aagaard, H. & Grøndahl, V.A. (2017). Rutiner for å vurdere ernæringsstatus I hjemmesykepleien. Sykepleien Forskning, 12(61219) (e-61219). 10.4220/Sykepleienf.2017.61219

 

2.

Andersen, K. L. Strøm, A., Korneliussen, K. & Fagermoen, M.S. (2016). Pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt: «medarbeidere» i ukjent tjenesteterreng. Sykepleien Forskning 11(2):158-165 10.4220/Sykepleienf.2016.57818

Andvig, E., Lyberg, A., Karlsson, B. & Borg, M. (2013). Et anstendig liv: Erfaringer med å skape et hjem for personer med rus- og psykiske helseproblemer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(2), 160-168 Hentet fra https://www.idunn.no/tph/2013/02/et_anstendig_liv_erfaringer_med_aa_skape_ethjemforperson

Barber, G.A., Weller, C.D. & Gibson, S.J. (2017) Effects and associations of nutrition in patients with venous leg ulcers: A systematic review, Journal of Advanced Nursing, 74(4), 774-787 doi: 10.1111/jan.13474

Borstad, I. & Berg, L. (2009). Närståendes erfarenheter av ett palliativt hemsjukvårdsteam. Vård i Norden, 29(4), 15-19. https://doi.org/10.1177/010740830902900404

Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2015). Pårørende i helsetjenesten: En klinisk og juridisk innføring. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 6, 8 og 10.

Devik, S. A. & Hellzèn, O. (2013). Palliasjon i rurale strøk: lindrende omsorg for eldre kreftpasienter som bor hjemme. En systematisk litteraturstudie. Pasientperspektivet (Høgskolen i Nord Trøndelag. Rapport 88/2013) Hentet fra http://omsorgsforskning-midt.no/wp-content/uploads/2013/09/Nr881.pdf s. 25-33

Espeset, K., Rektorli, L., Kristiansen, A. G., Solli, E. M., Mastad, V. & Almås, H. (2016). Sykepleie ved nevrologiske sykdommer. I H. Almås, D-G. Stubberud & R. Grønseth (Red.), Klinisk sykepleie Bd 2. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.24.

Fjørtoft, A.-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, 2, 3, 4, 9.

Gammersvik, Å. (2018). Helsefremmende arbeid i sykepleie. I Å. Gammersvik & T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. s. 112-135

Harkestad Boge, M. (2018). Samhandlingsreformen og rehabilitering. I Å. Gammersvik & T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget s.71-86

Haugan, G. & Rannestad, T. (2018). Helsefremmende sykepleie i spesialist- og kommunehelsetjenesten. I Å. Gammersvik og T. Bognes Larsen (Red.). Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. s.135-157.

Hummelvoll, J K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisksykepleie og psykisk helse (7. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.20, 22.

Kirchhoff, J. & Andersen, K. L. (2015). Uformell omsorg til pasienter i hjemmesykepleien. Sykepleien Forskning 10(4), 362-370. doi:10.4220/Sykepleienf.2015.56001

Sæland, M. & Thorstad, A. (2016). Sykepleie ved sykdommer og skader i øyet. I H. Almås, D-G. Stubberud & R. Grønseth (Red.). Klinisk sykepleie Bd 2. Kap.26.

Sæterstrand, T.M., Holm, S.G. (2016). Sykepleie til eldre med psykiske lidelser som bor hjemme. Geriatrisk sykepleie, (2) s. 16-25. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2407715/Saterstrand.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Hentet fra VAR - Var healthcare

Prosedyrebeskrivelser/kunnskapsstoff for prosedyrer nevnt under innhold, spesifiseres ved emnets oppstart

 

3.

Fernandez R. & Griffiths, R. (2012) Water for wound cleansing. Intervention review, Cochrane Database of Systematic Reviews (2). doi: 10.1002/14651858.CD003861.pub3

Nordeng, H. E. & O. Spigset (Red.). (2018). Legemidler og bruken av dem. (3. utg.). Oslo. Gyldendal akademisk. Kap.15.

Ringstad, Ø. (2008). Arbeidsbok til det syke mennesket. Oslo: Akribe.

Wyller, V.B. (2014). Syk 2. Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. Oslo: Cappelen Damm. Kap.13, s.655-664, 666-671, 683-685, 686-694, 704-710, 712-716. (kull 2017 og 2018)

Eller:

Wyller, V. B. (2019): Syk: Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.13 Sykdommer i nervesystemet. Kap. 13.2 Innledning og 13.2.1-13.2.3, 13.2.7-13.2.9, 13.3.2, 13.4, 13.6.3-13.6.5, 13.7, 13.8.3.

 

4.

Fjørtoft, A-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.6, 8.

Forbord, I.S. & Sandvik, T. (2011). Informasjonsoppgaver i demensomsorgen i kommunen. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.

Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste. FOR-1983-11-23-1779 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1983-11-23-1779?q=Forskrift%20om%20lovbestemt%20sykepleietjeneste%20i

Hellzen, O. & Brattaas, H.V. (2011). Undervisning og veiledning for hjemmeboende eldre. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.

Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=Helse-%20og%20omsorgstjenesteloven

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. (LOV-1999-07-02-63) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasientrettighetsloven

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 20. nov. 2019 03:44:23