Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Stine Eileen Løkkeberg
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSVOL10111 Hvordan forstå vold i nære relasjoner (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Vold i nære relasjoner.

Undervisningssemester

Første semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten:

  • kan definere ulike former for vold
  • har inngående kjennskap til hjelpeapparatet for personer som har vært utsatt for vold
  • har innsikt i de kompliserte forholdene som ofte ligger bak vold i nære relasjoner

Ferdigheter
Kandidaten:

  • kan analysere saker om vold i nære relasjoner sammen med andre fagpersoner
  • kan treffe beslutninger om hjelpetiltak
  • kan gjennomføre samtale med mennesker som er berørt av vold i nære relasjoner
  • kan forholde seg til sosiale emosjoner som skyld og skam

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • har inngående kunnskap om relasjonsarbeid
  • kan vise en dyp forståelse av anerkjennelsens betydning for personer som har opplevd vold i nære relasjoner

Innhold

I dette emnet vil det bli gjennomgått ulike måter å definere vold på, og sette disse i et moralsk, juridisk, sosialt og helsemessig perspektiv. Det vil bli fremlagt ulike forskningsprosjekter som anvender forskjellige definisjoner, og vise hvordan disse da gir ulike resultater i forhold til utbredelse og omfang. Kriminalloven og kriminalstatistikk vedrørende vold vil bli gjennomgått. Det finnes et stort utvalg i fagbøker om emnet og studentene vil få opplæring i søking etter relevant litteratur.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen organiseres med fire samlinger á to til tre dagers varighet. Undervisningsformene er klasseundervisning, med vekt på forelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Praksis

Det er ikke praksis i dette emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • 80 % deltakelse på undervisning.

Eksamen

Hjemmeeksamen, individuell - 7 dager.
Besvarelsen skal være på 3000 ord (+/- 10 %).

Karakterregel: Bestått/Ikke bestått.
Besvarelser ut over oppgitt lengde vurderes til ikke bestått.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir evaluert etter hver samling for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 12.03.2019

Bang, S., & Nilsen, L. (2003). Rørt, rammet og rystet: Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk.

Del Busso, L., Mcgrath, L., Guest, C., Reavey, P., Kanyeredzi, A., & Majumdar, A. (2018). Facing the void: Recollections of embodying fear in the space of childhood homes. Emotion, Space and Society, 28, 24-31.

Del Busso, L. A. (2014). "Pappa hev tallerkener, så forsvant mamma": psykososialt arbeid med barn som lever med vanskelige livsopplevelser, I: Eva Skærbæk & Morten Nissen (red.), Psykososialt Arbeid: fortellinger, medvirkning og fellesskap. Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-46443-8. Kapittel 3. s 45 – 62

Figley, C. (1995). Compassion fatigue: Coping with secondary traumatic stress disorder in those who treat the traumatized (Vol. No. 23, Brunner/Mazel psychosocial stress series). New York: Brunner/Mazel.

Gausel, N., & Leach, C. (2011). Concern for self-image and social image in the management of moral failure: Rethinking shame: Rethinking shame. European Journal of Social Psychology, 41(4), 468-478.

Gausel, N., & Brown, R. (2012). Shame and Guilt - Do They Really Differ in Their Focus of Evaluation? Wanting to Change the Self and Behavior in Response to Ingroup Immorality. The Journal of Social Psychology, 152(5), 547-567.

Gausel, N., Leach, C., Vignoles, V., Brown, R., & Smith, Eliot R. (2012). Defend or Repair? Explaining Responses to In-Group Moral Failure by Disentangling Feelings of Shame, Rejection, and Inferiority. Journal of Personality and Social Psychology, 102(5), 941-960.

Isdal, P. (2017). Smittet av vold: Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelperyrkene. Bergen: Fagbokforl.

Isdal, P. (2018). Meningen med volden (2. utg. ed.). Oslo: Kommuneforl.

Johansen, A., Svendsen, B., & Sundet, R. (2017). Children who experience domestic violence – dilemmas in social work practice. European Journal of Social Work, 20(5), 741-753.

Johansen, A., & Sundet, R. (2018). Stepchildren’s judicial interview narratives of experiencing domestic violence. Qualitative Research in Psychology, 1-21.

Kirkengen, A., & Næss, A. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne (3. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.

Lillevik, O., Salamonsen, J., & Nordhaug, I. (2019). Vold i nære relasjoner: Diskurser og fenomenforståelse. Oslo: Gyldendal.

Margunn Bjørnholt. (2018). May-Len Skilbrei & Kari Stefansen: Seksuell vold: En samfunnsvitenskapelig innføring. Tidsskrift for Samfunnsforskning, 59(04), 419-422.

Mullender, A. (2002). Children's perspectives on domestic violence. London: SAGE.

Nissen-Lie, H., Monsen, J., Ulleberg, P., & Rønnestad, M. (2013). Psychotherapists' self-reports of their interpersonal functioning and difficulties in practice as predictors of patient outcome. Psychotherapy Research, 23(1), 86-104.

Pettersen, K. (2012). Working with dignity: A study of the work done within Norwegian incest centres. Social Work and Social Sciences Review, 16(1), 7-18.

Pettersen, K. (2013). A Study of Shame from Sexual Abuse Within the Context of a Norwegian Incest Center. Journal of Child Sexual Abuse, 22(6), 677-694.

Rothschild, B., & Rand, M. (2006). Help for the helper: The psychophysiology of compassion fatigue and vicarious trauma. New York: Norton.

Shamus R. Khan, Jennifer S. Hirsch, Alexander Wamboldt, & Claude A. Mellins. (2018). "I Didn't Want To Be 'That Girl'": The Social Risks of Labeling, Telling, and Reporting Sexual Assault. Sociological Science, 5(19), 432-460.

Skilbrei, M., & Stefansen, K. (2018). Seksuell vold: En samfunnsvitenskapelig innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Solbakken, O., Hansen, R., & Monsen, J. (2011). Affect integration and reflective function: Clarification of central conceptual issues. Psychotherapy Research, 21(4), 482-496.

Stefansen, K., Smette, I., & Bossy, D. (2014). Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling. Tidsskrift for Kjønnsforskning, (01), 3-19.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. juli 2019 00:45:06