Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Eva Bjørg Antonsen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSSPL40410 Psykisk helsearbeid (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått emner 1. studieår.

Undervisningssemester

  • 3. semester (høst) for klasse C og klasse D
  • 4. semester (tidlig vår) for klasse A og klasse B

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studenten kan:

  • gjøre rede for utviklingen av helsetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og symptomer
  • gjøre rede for sykepleierens rolle i psykisk helsearbeid
  • gjøre rede for symptomer på, og behandling av psykiske lidelser
  • gjøre rede for virkning og bivirkning av legemidler i behandlingen av psykiske lidelser
  • gjøre rede for ulike forklaringsmodeller for utvikling av psykiske lidelser og symptomer
  • beskrive ulike psykiske symptomer og reaksjoner påvirker menneskets evne til å ivareta sine grunnleggende behov

Ferdigheter
Studenten kan:

  • tilrettelegge for at mennesker med psykiske symptomer og reaksjoner får ivaretatt sine grunnleggende behov
  • være oppmerksom på egne reaksjoner i møte med mennesker med psykiske lidelser og symptomer
  • kommunisere målrettet
  • ta initiativ til og utføre forebyggende og helsefremmende sykepleie
  • administrere medikamenter forsvarlig, samt observere virkninger og bivirkninger
  • anvende forskningsresultater
  • handle i samsvar med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse
Studenten kan:

  • vise respekt i ord og handlinger overfor pasient og pårørende
  • reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger
  • se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 

  • Anvendelse av yrkesetiske retningslinjer
  • Biologisk/medisinsk-, psykodynamisk-, og sosialpsykiatrisk/psykologisk (systemisk) forståelse av psykisk lidelse

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

  • Ulike perspektiver på psykisk helse/psykisk lidelse
  • Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal (EPJ)
  • Veiledende behandlingsplaner

Etikk 

  • Etiske utfordringer i praksis 

2: 

Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten

  • Fra psykiatri til psykisk helsearbeid

Sykepleie ved:

- Personlighetsforstyrrelser
- Psykoser
- Stemningslidelser
- Rusproblemer
- Spiseforstyrrelser
- Voldsproblematikk
- Selvskading
- Suicidalitet
- Seksuelle overgrep

Ulike tilnærminger i psykisk helsearbeid:

- Relasjonsarbeid
- Egostyrkende tilnærming
- Miljøterapi
- Boveiledning
- Arbeidstrening
- Kognitiv tilnærming
- Bruk av tvang

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 

  • Sykdom og behandling av pasienter i psykisk helsearbeid
  • Personlighetsforstyrrelser
  • Psykoser
  • Stemningslidelser
  • Legemiddelbehandling ved psykoser og stemningslidelser
  • Alderspsykiatri

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene  

  • Hygiene

4:

Psykologi og pedagogikk 

  • Selvbildeproblematikk
  • Undervisning og veiledning av pasient og pårørende

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 

  • Relasjonsarbeid
  • Målrettet kommunikasjon

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

  • Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:

- Individuelle planer
- Gjeldende juridiske regler ved praksissted

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og denne presenteres av studenten i arbeidsplan og ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten refleksjonsnotat som grunnlag for veiledning i refleksjonsgruppe, min. ett (1) for hver gruppesamling, og ett notat ukentlig til veileder som grunnlag for veiledning.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

9 uker: Én uke PSH samt 8 uker veiledet praksis innen psykisk helsearbeid.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

 

Eksamen

Vurdert praksis 
Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorutdanningen i sykepleie.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor. Ved tvil om bestått resultat følges prosedyrer som beskrevet i Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske oplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved "ikke bestått" emne, må alle arbeidskrav tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering v/referansegruppe
  • Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i læringsplattform (LMS)

Resultatene behandles i:

  • Lærergruppe
  • Programmøte

 

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 14.12.18

Selvvalgt pensum, relatert til pasient-/brukergruppe ved praksissted og relevant for sykepleie, ca 20 sider

1.
362.2 Ps
Almvik, A. & Borge, A. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245003925
Kap.2

616.890231 Hu
Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205420311
Kap.1,2,4

616.89 Sk
Skårderud, F., Stänicke, E. & Haugsgjerd, S. (2010). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205380271
Kap.1,2,3,4,5,7

2.
362.2 Ps
Almvik, A. og Borge, A. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245003925
Kap.1,3,4,7,8 

Artikkel i tidsskrift
Antonsen, E. B. (2010). Veien tilbake til arbeidslivet: Fleksibilitet versus byråkrati. Sykepleien Forskning, 5 (4), 278-284. 
doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0147

Artikkel i tidsskrift
Bloch Thorsen, G. R. (2006). Selvskading og selvmord ... ingen selvfølge. Suicidologi11 (1), 5-9 Hentet fra https://www.journals.uio.no/index.php/suicidologi/article/view/2314/2178

Artikkel i tidsskrift
Hansen, H. K., Thorsnes, T. og Skjerve, J. (2009). Kvinners erfaring med partnervold - en kvalitativ studie. Fokus, 37, (2), 136-147.
Hentet fra http://www.idunn.no/file/pdf/33616987/art06.pdf

362.29 Op
Helse- og omsorgsdepartementet (2010). Opptrappingsplanen for rusfeltet: Statusrapport 2009.  Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/opptr.plan.pdf s.10-13;
Kap.3, s.84-104; kap.4, s.112-119

616.890231 Hu
Hummelvoll, J K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (7. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN  9788205420311
Kap.9,10,11,12,13,18,21

362.2 Sa
Norvoll, R. (Red.), (2013). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205409132
Kap.4,5,7,8,10

Artikkel i tidsskrift
Rovik, A. M. (2011). Selvskading og miljøterapi - Selvskadende pasienters erfaringer med å være innlagt i psykiatriske avdelinger.  Nordisk sykeplejeforskning, 1 (4), 299- 312.
Hentet fra http://www.idunn.no/ts/nsf/2011/04/art06

616.89 Sk
Skårderud, F., Stänicke, F & Haugsgjerd, S. (2010). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205380271
Kap.8;12;21;22, s.371-396

Artikkel i tidsskrift
Skårderud, F., Rosenvinge J. H. & Götestam, K. G. (2004). Spiseforstyrrelser—en oversikt. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124 (15), 1938-1942. 
Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1050522

Artikkel i tidsskrift
Vråle, G. B. og Mjøsund, N. H. (2005). Terapeutisk fotfølging. Sykepleien, 93 (5), 68-70
doi: 10.4220/sykepleiens.2005.0010

362.76 Ås
Aasland, M. W. (2014). "-si det til noen-": en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Høgskoleforlaget. ISBN 978-82-0242-103-8
Kap.1,4,5,7

3.
615.1.Le
Nordeng, H. E. & Spigset, O. (Red.). (2013). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Akademisk
Kap.16

616.89 Sk
Skårderud, F., Stänicke, E. & Haugsgjerd, S. (2010). Psykiatriboken: sinn - kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal  Akademisk. ISBN 9788205380271
Kap.14,15,17,19,20(- ss. 334-340),23,24,26

4.
362.2 Ps
Almvik, A. & Borge, L. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN  9788245003925
Kap.10

Karlsen, R. (2007). Stein i magen - sykepleierstudenters møte med psykiatrisk praksis. Sykepleien Forskning 2007 2(4) 238-244
doi: 10.4220/sykepleienf.2007.0062

344.04 Kj
Kjønstad, A. (2007). Helserett: Pasienters og helsearbeideres rettsstilling. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN: 9788205380714
Del VI. Kap.6,7

344.04 Mo
Molven, O. (2015). Helse og jus. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. 
Kap.10

Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:
- Alminnelige bestemmelser (kap. 1)
- Frivillig psykisk helsevern. Psykisk helsevern for barn og unge (kap. 2)
- Tvungent psykisk helsevern (kap. 3)
- Gjennomføring av psykisk helsevern (kap. 4)

Individuelle planer.

Prosedyrene ved praksisstedet.

616.89 Sk
Skårderud, F., Stänicke, E. og Haugsgjerd, S. (2010). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk
Kap.11, s.168-176

Torbjørnsen, A. B. E., Strømstad, J. V., Aasland, A. M.K. & Rørtveit, K.(2014). Relasjonens betydning i psykisk helsearbeid - en kvalitativ studie. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 11,(4) 328-338
Hentet fra 
https://ezproxy.hiof.no:2445/tph/2014/04/relasjonens_betydning_i_psykisk_helsearbeid_-enkvalitativ

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. jan. 2021 02:46:03