Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Kari Aarøen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSSPL40618 Sykepleierens pedagogiske og organisatoriske kompetanse (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie, alle klasser.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått alle emner i 1. og 2. studieår
  • Bestått praksisstudier 5. semester (høst)

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studenten kan:

  • gjøre rede for sykepleierens ansvar for å informere, undervise og veilede
  • gjøre rede for prinsipper for informasjon, veiledning og undervisning
  • gjøre rede for rammebetingelser som styrer sykepleietjenesten på ulike nivåer
  • beskrive prinsipper for ledelse i sykepleietjenesten
  • gjøre rede for sykepleierens organisatoriske kompetanse

Ferdigheter
Studenten kan:

  • informere, undervise og veilede pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
  • være en endringsdyktig leder av eget fag
  • lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter, grupper av pasienter og deres pårørende
  • samarbeide på alle nivåer i organisasjonen og delta i tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid for å utvikle organisatorisk kompetanse og helhetlig pasientforløp
  • begrunne egne handlinger og reflektere over egen faglig utvikling
  • utøve en kritisk - analytisk holdning til helsetjenesten
  • gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger
  • utføre hjerte-lungeredning for helsepersonell
  • handle i samsvar med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse
Studenten:

  • kan basere yrkesutøvelsen på etisk bevissthet, yrkesetiske retningslinjer og kritisk refleksjon
  • har innsikt i relevante og yrkesetiske problemstillinger
  • kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

  • Kunnskapsbasert sykepleiepraksis
  • Kritisk analytisk tilnærming til egen yrkesutøvelse og helsetjenester generelt
  • Fra novise til ekspert

Etikk 

  • Etiske utfordringer knyttet til ressursforvaltning
  • Anvendelse av yrkesetiske retningslinjer

2:

Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten

  • Ledelse og administrasjon
  • Organisatorisk kompetanse

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 

  • Anvendelse av kunnskap i utøvelse av sykepleie
  • Hjerte - lungeredning for helsepersonell

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 

  • Anvendelse av kunnskap i utøvelse av sykepleie

4:

Psykologi og pedagogikk

  • Veiledning og undervisning av studenter, pasienter og medarbeidere
  • Didaktisk relasjonsmodell
  • Profesjonelle relasjoner -  emosjonelt arbeid

Sosiologi og sosialantropologi

  • Koordinering av helsetjenestene

 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

  • Helsepersonelloven kapittel 1, 2 og 3.

Undervisnings- og læringsformer

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og denne presenteres av studenten i arbeidsplan og ukeplaner.

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

10 uker: Én uke PSH samt 9 uker (270 timer) veiledet praksis i kommunehelsetjenesten.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Godkjent HHLR-kurs (NRR). Mer informasjon gis ved emnets start.
  • Deltakelse på veiledningskurs
  • Deltakelse i obligatorisk undervisning, jf Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Vurdert praksis og skriftlig hjemmeoppgave i gruppe.

Deleksamen1: Vurdert praksis. 

Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på to (2) eller tre (3) studenter over ca. 8 uker. Besvarelsen vurderes etter gradert skala A-F.

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering v/referansegruppe
  • Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema på læringsplattform (LMS)

Resultatene behandles i:

  • Lærergruppe
  • Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15.05.2018

1.

Kapittel i bok:
610.73069 Da
Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle sykepleier: profesjonalitetens mange ansikter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap.2,4,5,6

610.73 Sy
Lillestø, B. (2010). Sykepleiens tre dimensjoner. I U. Knutstad (Red.), Sykepleieboken 2. Sentrale begreper i klinisk sykepleie (s. 393-416). Oslo: Akribe

610.73068 Or
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.1,2,3,4,5

Artikkel i tidsskrift:
Bollig, G., Pedersen, R. og Førde, R. (2009). Etikk i sykehjem og hjemmetjenester.  Sykepleien Forskning4(3), 186-196 Hentet fra https://sykepleien.no/sites/sykepleien.no/files/documents/forsknings/280192.pdf

Tønnessen, S., Lillemoen, L., & Gjerberg, E. (2016). Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?. Etikk i Praksis - Nordic Journal Of Applied Ethics, 10(1), 75-90. doi:http://dx.doi.org/10.5324/eip.v10i1.1844 (15 sider)

Vågan, A., Erichsen, T, og Larsen, K. (2014). En mixed methods studie: Sykepleierstudenters syn og kunnskap og læring. Sykepleien Forskning 2(9), 170-181 doi:10.4220/sykepleienf.2014.0087(12 sider)

Nettsted:
Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen (HiB) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2012). Kunnskapsbasert praksis. Hentet fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/

(Samtlige sider under hver av fanene på førstesiden)

2.

Kapittel i bok:
174.2 Ve
Kristoffersen, N. J og Tjøstolvsen, I. (2013). Betydningen av samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og utfordringer knyttet til denne. I E. Skærbæk & L. Lillemoen (Red.). Verdi og verdighet. Etikk i praksis (s. 89-117). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

610.73068 Or
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.11,12

Artikkel i tidsskrift:
Kalvenes, M., Storlid, H., Hjelle, K. M. og Tuven, K. (2016). Tverrfagleg praksis gjev auka innsikt. Sykepleien (3), 62-65 doi: 10.4220/Sykepleiens.2016.56707

Nilsen, S. R., Gjellebæk, C., Brynhildsen, S., Tjøstolvsen, I. og Johansen, S. G. (2015). Studenter trenger å lære organisering. Sykepleien (11), 60-63 doi: 10.4220/Sykepleiens.2015.55668

3.

NRR (2016). HHLR. Norsk grunnkurs i HLR for helsepersonell. Lærdal Medical AS 2014. ISBN 978-828276-165-9

4.


610.730699 Sy
Brataas, H.V. (Red.). (2011). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.2,3,11,13,14,16,17

610.73068 Or
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.6,10

371.4 Tv
Tveiten, S. (2013). Veiledning - mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. Side 17-132

Willumsen, E. og Ødegård, A. (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid - et samfunnsoppdrag. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.2,3,4,5

Artikkel i tidsskrift:
Dale, B., Sævareid, H. I., Kirkevold, M. & Söderhamn, O. (2011). Older home-living patients' perceptions of received home nursing and family care. Nordisk Sygeplejeforskning, 1(3), 219-234 doi:10.1111/j.1471-6712.2009.00744.x

Flo, J., Jensen, L. H. og Fagerström, L. (2013). Evaluering av nettstøttet videreutdanning i sår for sykepleiere. Vård i Norden, 33(2), 16-21 Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/142441/VitenskapeligFlo2013.pdf?sequence=1

Grøndahl, V. A., Karlsson, I., Hall-Lord, M-L., Appelgren, J. & Wilde-Larsson, B. (2011). Quality of care from patients' perspective – impact of the combination of person-related and external objective care conditions. Journal of Clinical Nursing, 20(17-18), 2540-2551 doi:10.1111/j.1365-2702.2011.03810.x

Romøren, T.I. (2011). Samhandlingsreformen: et kritisk blikk på en helsereform. Nordisk Sygeplejeforskning, 1(1), 82-88 Hentet fra http://www.idunn.no/file/pdf/48385136/art04.pdf

Tjøstolvsen, I. (2016). Trygt hjem fra sykehus. Sykepleien (4), 54-57 doi:10.4220/Sykepleiens.2016.57143

Tønnessen, S., Kassah, B. L. l. og Tingvill, W.-A. (2016). Hjemmesykepleien i samhandling med spesialisthelsetjenesten. Forskning (11), 16-24 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56496 (9 sider)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. jan. 2021 02:46:04