Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for helse og velferd
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Rannveig Røste
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSSHV41320 Ledelse av digitale innovasjonsprosesser i helse- og velferdstjenester (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgfritt emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Emnet kan etter søknad erstattes av andre relevante emner på samme nivå og omfang avlagt ved HiØ eller en annen institusjon i Norge eller utlandet. Emnet kan ikke overlappe innholdsmessig med andre emner på studiet. Ta kontakt med studieleder for mer informasjon.

Absolutte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Anbefalte forkunnskaper

For studenter i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester anbefales at følgende emner er gjennomført:

  • HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget

  • HSSHV40217 Samordning 2: Organisasjon og ledelse.

Undervisningssemester

5. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

  • har kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til ulike typer digitalisering i helse- og velferdssektoren, som for eksempel stordata, maskinlæring og velferdsteknologi

  • har inngående kunnskap om hvordan digitalisering kan påvirke samordning av helse- og velferdstjenester

  • har inngående kunnskap om digitalisering som innovasjon, og hvordan innovasjonsprosesser kan ledes i helse- og velferdstjenester

Ferdigheter

  • kan analysere hvordan digitale løsninger påvirker samordning av helse- og velferdstjenester

  • kan initiere, planlegge og gjennomføre digitale innovasjonsprosesser i helse- og velferdssektoren

  • kan inkludere brukere og ansatte på en respektfull måte i konkrete innovasjonsprosesser

Generell kompetanse

  • kan kritisk reflektere over strategier, mål og virkemidler knyttet til bruk av digitale løsninger i helse- og velferdssektoren

  • kan samarbeide med aktuelle samarbeidsaktører innen helse- og velferdssektoren om å initiere, planlegge og gjennomføre prosjekter med sikte på å styrke mulighetene for bedre samordning av helse- og velferdstjenestene

  • har innsikt i muligheter og utfordringer digitalisering skaper for brukere og ansatte

Innhold

  • Digitalisering i helse- og velferdssektoren

  • Ulike typer digitalisering

  • Digitalisering som teknologisk verktøy og som helse- og velferdstjeneste

  • Digitale innovasjonsprosesser

  • Innovasjon i offentlig sektor

  • Møtet mellom digital teknologi og profesjonell kompetanse

  • Digitalisering og brukere av helse- og velferdstjenester

  • Digitalisering som mulighet og utfordring i helse- og velferdssektoren

  • Samordning og samordningsutfordringer

  • Digitalisering som politiske strategier

  • Etikk og personvern

  • Digitalisering og fremmedgjøring

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger a 3 dagers varighet.

Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Utkast til individuell skriftlig eksamensoppgave. Utkastet leveres etter nærmere retningslinjer.

Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave.

Besvarelsen skal være på 2000 ord +/- 10 %.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor.

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter. Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 22.05.2020

Bøker:

Nakrem, S. og Sigurjónsson, J. B. (red) (2017): Velferdsteknologi i praksis. Cappelen Damm Akademisk.

Hellesø, R. og Olsen. R. M. (2019) (red): Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring. Cappelen Damm Akademisk (Boka kan lastes ned online).

Bokkapitler:

Bergsjø, L. O. og Bergsjø, H. (2019). Algoritmer og kunstig intelligens. I Bergsjø, L. O. og Bergsjø H.: Digital etikk. Big data, algoritmer og kunstig intelligens, kapittel 4, ss 49-70. Oslo: Universitetsforlaget.

Bjørkquist, C. (2019). Digitalisering – løsninger og problemer. I Bjørkquist, C. og Fineide, M. J. (red): Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, kapittel 7, ss. 169-192. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Breit, E., Egeland, C., Løberg, I. B. (2019). Cyborg bureaucracy: Frontline work in digitalized labor and welfare services. I Pedersen, J. S. and Wilkinson, A. (red.): Big Data: Promise, Application and Pitfalls, chapter 8, pp. 149-169. Edward Elgar Publishing.

Dooley, K. and Van de Ven, A. (2017). Cycles of Divergence and Convergence: Underlying Processes of Organization Change and Innovation. In Langley, A. and Tsoukas, H.: The SAGE Handbook of Process Organization Studies, chapter 36, pp. 574-590. Thousand Oaks: SAGE Publication Ltd.

Dosi, G. and Nelson, R. (2010). Technical change and industrial dynamics as evolutionary processes. In Hall, B. H. and Rosenberg, N. (eds): Handbook of the Economics of Innovation, chapter 3, pp. 51-127. Elsevier.

Lindland, K. M. (2019): Realisert ledelse av medarbeiderdrevet innovasjon i en kommunal kontekst. I Holmen, A-K. T. og Ringholm, T.: Innovasjon møter kommune, kapittel 7, ss. 119-134. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Moser, I. og Thygesen, H. (2019): Med verdier og sosiale konsekvenser i sentrum. Et rammeverk for deltakelsesbasert innføring av velferdsteknologiske løsninger. I Moser, I. (red): Velferdsteknologi en ressursbok, kapittel 2, ss. 45-68. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Pedersen, K. Z. (2017): Organisatorisk trumfkort eller reducert dømmekraft? Et pragmatisk perspektiv på kræftpakker. I La Cour, A., Waldoff, S. B. og Højlund, H. (red). Når teknologier holder mer end de lover, kapittel 6, ss. 141-167. Nyt fra Samfundsvidenskaberne.

Susskind, R. and Susskind, D. (2015): Objections and Anxieties. In Susskind, R. and Susskind, D.: The future of the professions: how technology will transform the work of human experts, kapittel 6, ss. 231-269. New York: Oxford University Press.

Vitenskapelige artikler:

Bjørkquist, C., Forss, M. and Samuelsen, F. (2019). Collaborative challenges in the use of telecare. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 33, pp. 93–101.

Cohen, W. M. and Levinthal, D. A. (1990). Absorptive capacity: A New Perspective on Learning and Innovation. Administrative Science Quarterly, 35, pp. 128-152.

Garud, R., Tueertscher, P. and Van de Ven, A. H. (2013). Perspectives on innovation processes. Academy of Management, 7(1), pp. 773-817.

Grøndahl, V. A., Kirchhoff, J. W., Andersen, K. L., Sørby, L. A., Andreassen, H. M., Skaug, E-A., Roos, A. K. Ø., Tvete, L. S. og Helgesen, A. K. (2018). Health care quality from the patients' perspective: a comparative study between an old and a new, high-tech hospital. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 11, pp. 591-600.

Hansen, H-T., Lundbergb, K. and Syltevika, L. J. (2018): Digitalization, Street-Level Bureaucracy and Welfare Users’ Experiences. Social policy & Administration, 52(1), pp. 67 –90.

Hofmann, B. (2019): Hvordan vurdere etiske aspekter ved moderne helse- og velferdsteknologi. Tidsskrift for omsorgsforskning, 5(3), ss. 99-116.

Røhnebæk, M. (2016): Fra bakkebyråkrati til skjermbyråkrati, Tidsskrift for velferdsforskning, 19(4), pp. 288-304.

Spilker, H. S. and Norby, M. K. (2018): Understanding the Role of Technology in Care: the Implementation of GPS-Technology in Dementia Treatment, Ageing International, 44, pp. 283-299.

Stokke, R, Hellesø, R. og Sogstad, M. (2019). Hvorfor er det så vanskelig å integrere velferdsteknologi i omsorgstjenesten? – trygghetsalarmen som case. Tidsskrift for omsorgsforskning, 3(5), ss. 7-20.

Tennøe, T. og Prabhu, R. (2017): Kunstig intelligens og norsk politikk. Nytt norsk tidsskrift, 34(2), 205-216.

Wollscheid, S., Sjaastad, J. and Tømte, C. (2016): The impact of digital devices vs. Pen(cil) and paper on primary school students writing skills – A research review. Computers & Education, 95, pp. 19-35.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 26. sep. 2020 23:21:00