HOVAKU10221 Akuttsykepleiefaglig handlingskompetanse og helseteknologi (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Akuttsykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått HOVAKU10121 Grunnleggende akuttsykepleie (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenseforbedring og inovasjonsprosesser

• har avansert kunnskap i å identifisere pasientens behov for akuttsykepleie, forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag

• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor akuttsykepleierens fagområde

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise

• har inngående kunnskap om de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer med spesielt fokus på akutt syke eldre pasienter, personer med kognitiv svikt, psykiske lidelser og rusproblematikk

• har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger

• har inngående kunnskap om filosofisk perspektiv, etikk og menneskerettigheter i møte med den akutt kritisk syke pasienten

• har inngående kunnskaper og etikk,lover og forskrifter som regulerer bruk av teknologi, for å kunne bruke utstyret på en forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap

• har inngående kunnskap om helse-og omsrogstjenestens oppbygging, organisering, rammer, styring, og om relevant lovverk

• har inngående kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov i et alders, kjønns, sosialt og flerkulturelt perspektiv

• har inngående kunnskap om reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og død

• har inngående kunnskap om debrifing og konflikthåndtering

• kan analysere faglige, pedagogiske og organisatorsike og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger

• kan analysere og forholde seg kristisk til teknologiens muligheter og begrensinger

 

Ferdigheter

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig og forsvarlig akuttsykepleie til komplekse akuttpasienter, og foreslå tiltak i samarbeid med andre faggrupper

• kan analysere kliniske, faglige, juridiske og etiske problemstillinger innenfor akuttsykepleie

• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede sykepleierstudenter under utdanning

• kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet, behov for forbedring av tjenestene og bruk av teknologi

• kan bruke relevante metoder for å identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante akuttsykepleiefaglige tiltak med spesielt fokus på akutt syke eldre pasienter, personer med kognitiv svikt, psykiske lidelser og rusproblematikk

• kan bruke relevante metoder og kunnskaper for å ivareta pasienter og pårørende i krise

• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienter

• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer og gjennomføre systematiske tiltak for å bevare, styrke eller gjenopprette disse

• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå

• kan anerkjenne pårørende som ressurs, samt se og ivareta pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt kritisk sykdom

• kan gjennomføre debrifing med kollegaer

• kan iverksette konfliktforebyggende tiltak

 

Generell kompetanse

• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av akuttsykepleie

• kan anvende relevant kommunikasjon i samhandling med annet helsepersonell, spesielt i akutte situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet

• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse

• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres

• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp

• kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet

• kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende

• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten

Innhold

• Akuttsykepleie til sårbare pasienter inkludert akuttgeriatri, pasienter med ulike psykiatriske problemstillinger og rus

• Avanserte systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for akuttsykepleie

• Identifisering og forebygging av akuttmedisinske komplikasjoner

• Den akutt og kritisk syke pasienten og dens pårørende

• Polyfarmasi og multimorbiditet

• Avansert medisinsk teknologi og strålevern

• Muligheter og problemstillinger knyttet til bruk av medisinsk teknisk utstyr

• EKG

• Avansert hjerte- lungeredning

• Pasientoverføring og systematiske kommunikasjonsverktøy

• Tverrfaglig samarbeid

• Ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, planlegging, beslutningstaking, teamarbeid)

• Pasientsikkerhet og pasientrettigheter

• Strukturerte og digitale kommunikasjonsverktøy

• Helsepedagogikk

• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser

• Helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og lovverk og helhetlige pasientforløp

• Aktuelle lover og regelverk

• Kulturforståelse

• Mestringsstrategier og ivaretakelse av egen helse og kollegaer

• Brukermedvirkning i helsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen

• Ett (1) skriftlig individuelt notat om klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1500 ord.

• Én skriftlig oppgave i gruppe. Gruppa består av maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 2000 ord.

• Individuell test i EKG tolkning

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Deleksamen 1:

• Individuell skriftlig eksamen, 5 timer.

• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.

• Karakterregel A-F.

 

Deleksamen 2:

Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista vil revideres før semesterstart og angis med dato for siste revisjon.

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. (3. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget.

Adriaenssens, J. De Gucht, V., Maes, S. (2015). Determinants and prevalence of burnout in emergency nurses: a systematic review of 25 years of research. Int J Nursing Studies, 52, 649-661.

Adriaenssens, J. De Gucht, V., Maes, S. (2015). Causes and consequences of occupational stress in emergency nurses, a longitudinal study. J Nurs Manag, 23, 346-358.

Almutairi, A.F. (2015). Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. J Nurs Care, 4, 307-311. doi: 10.4172/2167-1168.1000307

Amundsen, T. (2018). Pustevansker og tung pust hos voksne. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Amundsen, T., Løge, I., Jost, P.D. (2017). Lungeemboli (LE). Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS

Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. Int J Nurs Stud, 46, 23-37.

Bickhoff, L.L-J, Sinclair, T., Peter M. (2016). Rocking the boat — nursing students' stories of moral courage: A qualitative descriptive study. Nurse Education Today, 42, 35-40.

Botnan, R., Hemstad, P. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten har hjertearytmier (Kapittel 8). I: Stubberud, D.-G. (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Brekke, L. (2019). Diagnostikk av leversykdommer (Kapittel 24). I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brochard, L., Hedenstierna, G. (2016). Ten physiologic advances that improved treatment for ARDS. Intensive Care Med, 42, 814-816. Brostad, F. (2019). Årsaker til økt blødningstendens (Kapittel 10). I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brostad, F. (2019). Trombosemekanisme (Kapittel 11). I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bøckmann, K. og Kjellevold, A. (2015). Pårørende i helse- og omsorgstjenesten. En klinisk og juridisk innføring. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (169 s.)

Considine, J., Jones, D., Pilcher, D., Currey, J. (2016). Patient physiological status at the emergency department-ward interface and emergency calls for clinical deterioration during early hospital admission. J Adv Nurs, 72(6), 1287-1300.

Cutrer, M., Wippold, F., Edlow, J. (2018). Evaluation of the adult with nontraumatic headache in the emergency department. https://www.uptodate.com/contents/evaluation-of-the-adult-with-nontraumatic-headache-in-the-emergency-department

Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving for studenter (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (267 s.)

Davidson, J. E., Jones, C., Joseph Bienvenu, O. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Crit Care Med, 40(2), 618 -624.

Dreyer, K. (2016). Medisinsk nødmeldetjeneste og den akuttmedisinske kjeden (Kapittel 1.6). I: Hansen, E.H., Hunskår, S. (red.). Legevaktarbeid. En innføringsbok for leger og sykepleiere. Oslo: Gyldendal Akademisk. (10 s.)

Dreyer, K. (2019). Kommunikasjon og samhandling i medisinsk nødmeldetjeneste. (4. utgave). I: Haugen, J.E. (red.). Akuttmedisin – utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ek, B., Svedlund, M. (2014). Registered nurses` experiences of their decision-making at an emergency medical dispatch centre. J Clin Nurs, 24, 1122-1131.

Feller-Kopman, D.J., Schwartzstein, R.M. (2017). The evaluation, diagnosis and treatment of the adult patient with acute hypercapnic respiratory failure. www.uptodate.com 

Flottorp, S., Aakhus, E. (2013). Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis. Norsk Epidemiologi, 23(2), 187-196.

Fure, B., Lauvrak, V., Arentz-Hansen, H., Skår, Å., Ormstad, S.S., Vang, V.J., Frønsdal, K.B. (2013). Metodevurderinger: kunnskapsbasert beslutningsstøtte på overordnet nivå i helsetjenesten. Norsk Epidemiologi, 23(2), 165-169.

Gilardi, S., Guglielmetti, C., Pravettoni, G. (2013). Interprofessional team dynamics and information flow management in emergency departments. J Adv Nurs, 70(6), 1299-1309.

Goldberg, E., Chopra, S. (2017). Acute liver failure in adults: management and prognosis. www.uptodate.com .

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2018). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Grenne, B., Løge, I. (2015). Kardiogent sjokk. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Goldberg, E., Chopra, S. (2017). Acute liver failure in adults: management and prognosis. www.uptodate.com .

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2018). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Grenne, B., Løge, I. (2015). Kardiogent sjokk. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Helsedirektoratet. (2010). Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Rundskriv 15-6/2010. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-vern-av-pasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten/Publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-.pdf.

Helsedirektoratet. (2012). Kols. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. www.helsedirektoratet.no .

Helsedirektoratet. (2014). Faglige og organisatoriske kvalitetskrav for somatiske akuttmottak. IS-2236. www.helsedirektoratet.no.

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Rapport 2010. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287 

Hollander, J.E., Chase, M. (2018). Evaluation of the adult with chest pain in the emergency department. www.uptodate.com.

Johannessen, T. (2016). Akutte magesmerter. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2018). Spontan pneumothorax. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2018). Akutt nyreskade. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2017). Rabdomyolyse. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2016). Prosedyre ved mistanke om nakkebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2015). Akuttbehandling av stort traume i sykehus. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2017). Diabetisk ketoacidose. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. (2017). Leverencefalopati. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T., Wingstrand, H. (2016). Muskellosjesyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johannessen, T. og Forsell, H. (2015). Akutte magesmerter hos eldre. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Johnson, K. D., Winkelman, C., Burant, C.J., Dolansky, M., Totten, V. (2014). The factors that affect the frequency of vital sign monitoring in the emergency department. J Emerg Nurs, 40(1), 27-35.

Jones, T., Shaban, R. Z., Creedy, D. K. (2015). Practice standards for emergency nursing: an international review. Australasian Emergency Nursing Journal, 18, 190-203.

Kirk, J. W., Nilsen, P. (2016). Implementing evidence-based practices in an emergency department: contradictions exposed when prioritising a flow culture. J Clin Nurs, 25, 555-565.

Kvale, S., Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (93 s.)

Langeland, K., Sørlie, V. (2011). Ethical challenges in nursing emergency practice. J Clin Nurs, 20(13-14): 2064-2070.

Lundy, J.B. (2016). Update on Severe Burn Management for the Intensivist. J Int Care Med, 31, 499-510.

Løge, I. (2015). Drukning og nestendrukning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge, I. og Löhr, M. (2016). Pankreatitt, akutt. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge. I. og Sennström, M. (2017). HELLP-syndromet. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge, I., Hulting, J. og Steinmetz, J. (2015). Hypotermi. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Løge, I. og Swahn, E. (2017). Akutt koronarsyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Malterud, K. (2017). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (64 s.)

McDermott, D., Quinn, J. (2017). Approach to the adult patient with syncope in the emergency department. www.uptodate.com.

Molven, O. (2019) Helse og jus (9.utg). Gyldendal Norske Forlag AS. [Del 4, kap. 11, 12,13,17,18,19]

Norsk nevrologisk forening (2016). Veileder i akuttnevrologi. (65 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. AHLR på barn og spedbarn. Retningslinjer 2015. www.nrr.og/wp-content/uploads/2010/12/5 .

Norsk Resuscitasjonsråd. Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) - voksne. Retningslinjer 2015. www.nrr.og/wp-content/uploads/2010/12/5 .

Okusa, M.D. og Rosner, M.H. (2017). Overview of the management of acute kidney injury in adults. www.uptodate.com .

Omland, T. (2015). Biokjemiske hjertemarkører. I: Hagve, T.A. og Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (5.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Palevsky, P.M. (2017). Definition and staging criteria of acute kidney injury in adults. www.uptodate.com.

Penner, R.M., Fishman, M.B. (2017). Evaluation of the adult with abdominal pain. www.uptodate.com.

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice (10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. (19 s.)

Quindemi, K. E., Nagl-Cupal, M., Anderson, K. H., Mayer, H. (2013) Migrant and minority family members in the intensive care unit. A review of the literature. Heilberufe Science, 4, 128–135. Doi 10.1007/s16024-013-0171-2.

Ranhoff, A. H. (2014). Akuttmedisinske tilstander hos eldre og kronisk syke. (3. utgave). I: Haugen, J.E.(red.). Akuttmedisinsk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ranhoff, A. H. (2014). Den akutt syke gamle. I: Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A. H. (red.). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Rutkove, S. (2018). Differential diagnosis of peripheral nerve and muscle disease. www.uptodate.com.

Rhodes, A. (2017). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of sepsis and septic shock: 2016. Crit Care Med, 45(3), 486-552.

Scott, B., Considine, J., Botti, M. (2015). Unreported clinical deterioration in emergency department patients: a point prevalence study. Australian Emergency Nursing Journal, 18, 33-41.

Sharp,T., Moran, E., Kuhn I. & Barclay, S. (2013). Do the elderly have a voice? Advance care planning discussions with frail and older individuals: a systematic literature review and narrative synthesis. British Journal of General Practice, 63 (615): e657-e668. DOI: https://doi.org/10.3399/bjgp13X673667 

Singer, M., Deutschman, C.S., Seymour, C.W. (2016). The third international consensus definition for sepsis and septic shock (Sepsis-3). JAMA, 315, 801-10. doi: 10.1001/jama.2016.0287.

Stokland, O. og Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. (3.utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (218 s.)

Stubberud, D.-G. (2019). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. (2.utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. (244 s.)

Svendsen AE, Pedersen R, Moen A. og Bjørk, T. (2017) Exploring perspectives on restraint during medical procedure in paediatric care: a qualitative study with nurses and physician. International Journal of qualitative studies on health and well-being, 12(1); doi: 10.1080/17482631.2017.1363623.

Wolf, L. A. (2016). «It`s a burden you carry»: describing moral distress in emergency nursing. J Emerg Nurs, 42(1), 37-46.

Wiklund, L. (2016). Generell anestesi. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. Wiklund, L. og Foss, N.B. (2016). Premedikasjon. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.