Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden.
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LA20SPM207 Lese- og skrivevansker (Vår 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i mastergradsstudiet i spesialpedagogikk.

Undervisningssemester

Kull 2011: 4. semester (vår).
Kull 2012: 2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap:
Studenten har
- kunnskap om barn og unges lese- og skriveutvikling
- kunnskap om ulike typer lese- og skrivevansker, og hvordan man kan forebygge disse
- kunnskap om relevant kartleggingsmateriell for tale- og skriftspråk.
- kunnskap om pedagogiske og organisatoriske tiltak og metoder for elever som strever med innlæring av skriftspråket.

 

Ferdigheter:

Studenten kan

- vurdere kartleggingsmateriell, metoder og tiltak knyttet til tale- og skriftspråk på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap.

- analysere og vurdere kartleggingsresultater og foreslå pedagogiske og organisatoriske tiltak for elever som strever med innlæring av skriftspråket.

- vurdere sammenhengen mellom matematikkvansker og lese- og skrivevansker.

 

Generell kompetanse:

Studenten kan
- kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til kartleggingsmateriell, testresultater og tiltak for barn og voksne med lese- og skrivevansker.

Innhold

Fordypningsområdet omfatter språklige, kognitive og sosiale aspekter ved lesing og skriving. Tema vil være skriftspråkstimulering i førskolealder, grunnleggende lese- og skriveopplæring, og den såkalte andre leseopplæringen, samt lese- og skrivevansker og dysleksi blant barn, unge og voksne. Studiet vil også ta opp temaer knyttet til læringsstrategier, lærevansker og matematikkvansker. Forebyggingsperspektivet vil stå sentralt, men det blir også lagt vekt på utredning, kartlegging, tiltak og modeller for tilpasset opplæring.

 

Fordypningsområdet er delt inn i fem delområder:

  1. Språklige, kognitive og sosiale aspekter ved lese- og skriveutviklingen
  2. Forebyggings- og mestringsperspektivet
  3. Lese- og skrivevansker/dysleksi hos barn, unge og voksne
  4. Kartlegging og utredning, tiltak og tilpasset opplæring
  5. Matematikkvansker og komorbiditet

Undervisnings- og læringsformer

Veksling mellom forelesninger, refleksjonsøvelser individuelt og gruppevis, erfaringsutveksling og diskusjoner i plenum.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Skrive en fagtekst (ca 2000 ord) knyttet til analyse og vurdering av metode(r) eller materiell til bruk i språkopplæring eller lese- og skriveopplæring.

2. Godkjent deltakelse på opplæring i aktuelle tester innenfor emneområdet.

3. Godkjent deltakelse i obligatoriske samlinger og basisgrupper.

 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Hjemmeeksamen og muntlig eksaminasjon
Avsluttende vurdering vil være basert på en individuell fagtekst (maks 4000 ord), inkludert litteraturliste, og en muntlig prøve på om lag 30 minutter». Fagteksten skrives som hjemmeeksamen (teller 60 % av endelig karakter) på bakgrunn av oppgavetema gitt tre uker før innlevering. Alle hjelpemidler tillatt. Den muntlige eksaminasjon (teller 40 % av endelig karakter) er en breddeeksamen som skal dekke hele pensum i emnet. Eksamen vurderes av ekstern og intern sensor.

Både hjemmeeksamen og muntlig eksamen må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter for emnet og det benyttes en gradert karakterskala A - F.

Ved ny eksamen/forbedring av karakter må kandidaten gjennomføre både hjemmeeksamen og muntlig eksaminasjon.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).


Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 5. desember 2012.

Andreassen, R. & Bråten, I. (2011). Implementation and effects of explicit reading comprehension instruction in fifth-grade classrooms. Learning and Instruction, 21, 520-537. (19 sider)

Andreassen, R. (2010). Samarbeidslæring – en god måte å utvikle elevenes leseforståelse på? En forskningsoversikt. Acta Didactica Norge, 4, art. 6. Lastes ned fra http://adno.no/index.php/adno/article/view/128 (20 sider)

Anmarkrud, Ø. (2007). Spesielt dyktige læreres leseundervisning—med fokus på leseforståelse. I: Bråten, I. (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s.221-251). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (30 sider)

Aro, M. og Wimmer, H. (2003)*. Learning to read: English in comparison to six more regular orthographies. Applied Psycholinguistics, 24, 621-635 (15 sider)

Aukrust, V. G. & V. Rydland. (2007). Minoritetsspråklige barn og lesing—hvordan kan barnehagen og skolens begynnerundervisning legge til rette for leseforståelse? I: Bråten, I. (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s.128-146). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (18 sider)

Block, C.C. & Parris (Eds.) (2008). Comprehension instruction: Research-Based Best Practices. 2nd edition. New York: Guilford Press. (Kap. 2, 16, 22 og Epilog av Michael Pressley, tils. ca 100 sider)

Bråten, I. (2003).* Staving. Utvikling, strategier, og undervisning. I: Austad, I. (Red). Mening i tekst (s. 52-66). (15 sider) Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Bråten, I. (2007). Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak. I: Bråten, I. (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s.45-81). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (35 sider)

Bråten, I., Amundsen, A. & Samuelstuen, M.S. (2010).* Poor readers – good learners: A study of dyslexic learning with and without text. Reading & Writing Quarterly, 26, 166-187. (21 sider)

Elsness, T.F. (2003).* Staveutviklingen hos barn i alderen 7-8 år. Skardhamar, A.-K. (red.). Morsmål og skolestart, HiO, 5-21 (16 sider)

Elsness, T.F. (2012). Å lære å lese med transparente skriftspråk. En studie av leseutviklingen hos norske og svenske elever. Akademika forlag, s. 9-30 (21 sider)

Gabrielsen, E. (2005)*. Kan leseferdigheter måles og sammenlignes? Samfunnsspeilet 2/2005, 39-44.

Gabrielsen, E. (2005)*. Hvor godt må vi kunne lese for å fungere i dagens samfunn? Samfunnsspeilet, 2/2005, 45-49.

Hadland, K. K., Lundetræ, K., & Reikerås, E. (2009).* Hvordan er læreverk i matematikk for 8. klasse tilpasset lesesvake elever? Spesialpedagogikk. 74(7), 14 - 19

Helland, R. (2008). Tidlig diagnostisering av dysleksi. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker – om dysleksi og psykisk helse (s. 51-65). Stavanger: Hertervig Akademisk. (14 sider)

Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi – fra teori til praksis, 5. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. (ca 300 sider)

Kjærnsli, M. mfl. (2007). Tid for tunge løft: Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Oslo Universitetsforlaget. (Side 13-16 og 128-155) Kan lastes ned fra http://www.pisa.no/

Lyon, G.R., Shaywitz, S.E., & Shaywitz, B.A. (2003)*. Defining Dyslexia, Cormobidity, Teachers’ Knowledge of Language and Reading. A Definition of Dyslexia. Annals of Dyslexia, 53, 1-14.

Manger, T., Asbjørnsen, A., & Munkvold, L. (2008). Lese- og skrivevansker og atferdsvansker. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker – om dysleksi og psykisk helse (s. 121-134). Stavanger: Hertervig Akademisk. (14 sider)

Maughan, B., & Langton, E.G. (2008). Leseferdighet og psykiske vansker. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker – om dysleksi og psykisk helse (s. 111-120). Stavanger: Hertervig Akademisk. (10 sider)

Ostad, S. (2010). Matematikkvansker – en forskningsbasert tilnærming (Kap. 1-4 og 9-12). Oslo: Unipub. (104 sider)

Pressley, M. (2005). Reading instruction that works. The case for balanced teaching. 3rd Ed. New York: Guilford Press. (Alle kapitler unntatt 7, 10 og 12, tils. ca 350 sider)

Reikerås, E. (2006)*. Å lese i matematikken. Hva betyr elevenes leseferdighet for tilrettelegging av matematikk? Spesialpedagogikk, 4/2006, 51-55.

Reikerås. E. (2007)*. Lesing og regning. Spesialpedagogikk, 4/2007, 4-10.

Solheim R.G., Begnum, A.C., Daal, V.v., Gabrielsen, N.N. (2007). PIRLS: Norske elevers leseinnsats og leseferdigheter: Resultater for fjerde og femte trinn i den internasjonale studien PIRLS 2006. Stavanger: Lesesenteret, UiS. (Side 11-42) Kan lastes ned fra http://lesesenteret.uis.no/forskning/leseundersoekelser/pirls/

Solvang, P.K. (2008)*. Dysleksidiagnostisering som verdsatt sosial kraft eller tilsløring av sosiale forhold? Et sosiologisk perspektiv. I I.V. Bele (Red.) Språkvansker: Teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer (side 219-234). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (15 sider)

Strømsø, H.I. (2007). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse – en historie om lesing og forskning om leseforståelse. I: Bråten, I. (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s.20-44). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (24 sider)

Strømsø, H.I. & Bråten, I. (2007). Forståelse av digitale tekster – nye utfordringer. I: Bråten, I. (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s.196-220). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (25 sider)

Artikler merket med stjerne er samlet i et kompendium som selges i bokhandelen på Remmen.

I tillegg kommer LOGOS-håndboka, som er grunnlaget for sertifiseringskurset i kartleggingsverktøyet LOGOS.

Vær oppmerksom på at LOGOS-håndboka ikke kan lånes på biblioteket på Remmen, men kan kjøpes gjennom HiØ!

Totalt ca 1500 sider inkl. LOGOS-håndboka.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. okt. 2020 03:11:29