Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LBLDBUL113 Barns utvikling, lek og læring intro (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

  • kjenner barnehagens styringsdokumenter
  • kjenner rammeplanen for barnehageutdanningen
  • kjenner barnehagens samfunnsmandat
  • kjenner barnehagens historie, tradisjon og egenart
  • har teoretisk forståelse for barns lek og læring og barnehagens som læringsmiljø
  • har grunnleggende kunnskap om barnehagens fagområder 
  • har grunnleggende kunnskap om pedagogikk, metodikk og didaktikk
  • har grunnleggende kunnskap om barnehageutdanningens kunnskapsområder: Kunst, kultur og kreativitet; Natur, helse og bevegelse; Samfunn, religion, livssyn og etikk; Språk, tekst og matematikk; Barns utvikling, lek og læring  
  • har innsikt i sammenhenger mellom kunnskapsområdene og barnehagens tverrfaglighet, tradisjon og egenart
  • har kjennskap til de læringsteoretiske ideene som didaktikken i kunnskapsområdene legger til grunn
  • har kunnskap om barns rett til medvirkning

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre leke- og  læringsorienterte aktiviteter i barnehagen
  • kan vurdere aktiviteters omsorg, lek, læring og danning og gi en pedagogisk faglig begrunnelse for valg og prioriteringer
  • kan bruke fagelementer fra kunnskapsområdene: Kunst, kultur og kreativitet; Natur, helse og bevegelse; Samfunn, religion, livssyn og etikk; Språk, tekst og matematikk; Barns utvikling i praksis

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har innsikt i lekens betydning for barns danning, utvikling, lek og læring og det helhetlige læringsbegrepet
  • har forståelse for kunnskapsområdenes betydning for allmenndannelse og samspillet med kultur og samfunnsutvikling
  • har innsikt i kunnskapsområdenes rolle innenfor andre kunnskapsområder

Innhold

Emnet bygger på en aktivitetsbasert pedagogikk med vekt både på individuelle og gruppeorienterte læringsteorier. Emnet legger vekt på å gi en grunnleggende forståelse av barnehagelærerstudiet og profesjonen barnehagelærer. Det gir en grunnleggende start og introduksjon til kunnskapsområdene studiet er bygd opp av (før fordypning, bacheloroppgave og ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid). Emnet består av fem  deler som alle retter seg mot kunnskapsområdets tittel: Barns utvikling lek og læring:

  1. Barns utvikling lek og læring (BULL2). Her vektlegges barnehagens styringsdokumenter, barnehagens historie og tradisjon. Det helhetlige læringsbegrepet, danning, omsorg, lek og læring. Barnehagelærens historie. Barnehagens forventinger til studenter og praksisforberedelser. Barns utvikling fra 0-5 år. Prosessmål og aksjoner og dokumentasjoner. Veiledning og refleksjon som grunnlag for læring.
  2. Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE)
    Her vektlegges danning, profesjonsansvar og barnehagenes samfunnsmandat. Mangfold (kulturelt, språklig og religiøst/livssyn)
  3. Natur, helse og bevegelse (NHB)
    Her vektlegges utelek i barnehagens nærområde, fysisk og psykisk helse og utvikling og bevegelsesglede og lek.
  4. Kunst, kultur og kreativitet (KKK)
    Her skal aktiviteten ivareta barns kreativitet og kunnskap og bruke ulike uttrykksformer innen musikk, drama og kultur.
  5. Språk, tekst og matematikk (STM)
    Her vektlegges barns språkutvikling, flerspråklighet, pedagogen som språkmodell og barns språkmiljø, eventyr, bildebøker, sanger, rim og regler, tall og tallforståelse.

Undervisnings- og læringsformer

Hvert kunnskapsområde skal gjennomføre og begrunne aktiviteter som er typisk for kunnskapsområdets metodiske tilnærming. Hver student skal skrive en mappe bestående av 5 deler: Fra student til barnehagelærer, Barnehagen før og nå, Hva gjør en barnehagelærer? Refleksjon over praksisfortelling knyttet opp mot teori fra kunnskapsområdet og metatekst. Mappen skal være grunnlag for muntlig individuell vurdering sammen med spørsmål fra pensum i emnet.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 25 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

15 dager praksis i barnehage.

Kandidaten skal skrive en kort praksisfortelling knyttet til hvert kunnskapsområde; BULL, SRLE, STM, NHB og KKK. I praksis skal kandidatene gjennomføre minimum en aktivitet med barna. Aktiviteten kan være barneinitiert eller vokseninitiert.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Deltakelse i undervisning (minimum 85 % fremmøte)
  • Gjennomført og bestått praksis.
  • Mappeinnlevering.
    Kandidatene skal utarbeide og levere en mappe med teori fra hvert av de fem kunnskapsområdene og praksisfortellinger som viser observasjoner, opplevelser og erfaringer fra praksis knyttet til kunnskapsområdenes teori.
    Mappen skal bestå av:
    1. Fra student til barnehagelærer (1 side)
    2. Barnehagen før og nå (2 sider)
    3. Hva gjør en barnehagelærer? (4 sider)
    4. Praksisfortelling knyttet til kunnskapsområdene. (3 sider)
    5. Meta tekst (2 sider)

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette; med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Eksamen

Muntlig, individuell eksamen (varighet: ca. 20 minutter).
Kandidaten medbringer mappen på eksamen (se arbeidskrav).

Kandidaten presenterer kort sin mappe og det legges opp til en samtale med vekt på kandidatens begrunnelser og drøftinger og bruk av praktiske og teoretiske refleksjoner.

Kandidaten får i tillegg spørsmål fra andre deler av pensum.

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.
Intern sensur bestående av en faglærer fra BULL1 og en faglærer fra en av de øvrige kunnskapsområdene.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • midtveisevaluering
  • underveisevaluering
  • sluttevaluering

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte
  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 4. juni 2014.
(Artikler i kompendium er merket med *)

Bagøien, T. E. og Storli, R. (2013): Lag en naturlekeplass - i barnehage og skole.. Oslo: Gyldendal Akademisk. (101 sider)

*Carlsen, M.; Wathne, U. og Blomgren, G. (2011): Matematikk for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget (kapittel 1). (s. 11-41) (30)

*Fønnebø, B. (2013): Forming som jazzete improviserende bevegelser. I Otterstad, A. og Rossholt, N. (red.), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. (26)

Greve, A. Jansen, T.T. og Solheim, M.(2014) Kritisk og begeistret. Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler

*Gulpinar, T. (2013): Samtidskunstens plass i barnehagen. I Otterstad, A. og Rossholt, N. (red.), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. (14)

*Haabesland, A. Å. og Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk; hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 186-203) (17)

*Jensen, M. (2012): Kroppslighet i spill. I Otterstad, A. og Rossholt, N. (red.), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. (22)

*Johannesen, N. (2005): En, to, tre, småbarna er med. Arneberg, P. Juul, E. Mørk, O. (red.). Samtalen i barnehagen. Oslo: DAMM forlag. (19)

Rørvik, B.F. & Moursund, G.(2009): Bukkene Bruse på badeland. Oslo: Cappelen Damm.

Sandvik, N. (i prosess): Når gode intensjoner spenner beina på seg selv. I K. Holthe, Å. Røthing og E. Schetne (red.) Etikk i pedagogiske praksiser. (kopieres opp, og deles ut)(12)

*Solstad, T (2008): Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1 (35 sider)

*Sandvik, N. () Det gode blikk. I Alvestad, T. (red) 0-6 Utfordringer og muligheter i barnehagen.

*Sandvik, N. (2014): Barndom ingen mangelsykdom Kronikk

*Sæbø, A. B. (2010): Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2: s. 18-40) (23)

*Thoresen, I. T. og Winje, G.(2013): Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. (Kap. 4.) (s. 42-52) (10)

*Ulla, B. (2012) Kroppens kraft. I Arnesen, A.L. Inkludering.

*Waterhouse, A. H. L. (2013): I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4 og 5. (s 53-91) (42)

Øksnes, M (2011): Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Cappelen Akademisk.

Öhman, M.(2012): Det viktigste er å få leke. Pedagogisk forum.

Åberg, A. og Taguchi, H.L. (2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget. Del 1 (s. 11-58)

*Åmot, I. Etikk i praksis. Nordisk barnehageforskning

Offentlige dokument til «BULL 1»:

Bae, B.; Winger, N.; Eide, B.; og Kristoffersen (2006): Temahefte om medvirkning i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Mørland, B.(red) (2008):Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne. Oslo Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2010): Oslo: Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 16. des. 2019 07:06:25