Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Stein Arnold Berggren
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBMAT10117 MAT101 Tall og algebra (1-7) (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (300 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskap om elevenes arbeid med tall og algebra på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
  • har kunnskap om grunnleggende ferdighet i matematikk og progresjonen i disse
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn med utgangspunkt i tall og algebra

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever med fokus på variasjon og elevaktivitet
  • kan bruke varierte arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
  • kan vurdere elevene med utgangspunkt i framovermeldinger og begrunne vurderingene

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Innhold

Innholdet bygger på kompetansemålene i hovedtemaene Tall og algebra fra Kunnskapsløftet og på Nasjonale retningslinjer for fag GLU 1-7.

I emnet inngår:

  • regning i historiske tallsystemer og i andre tallsystemer samt andre kulturers måte å uttrykke tall og tallregning på
  • utvikling av tallbegrepet med ulike representasjonsformer for tall og overgangen mellom disse formene med spesielt fokus på begynneropplæringen
  • oppbygging av posisjonssystemet
  • utvidelse av tallmengder fra naturlige tall til de reelle tallene
  • ulike typer strategier i de fire regneartene.
  • hoderegning - ulike strategier
  • overgang aritmetikk - algebra: eksperimentering og generalisering av figurtall og andre tallmønster.
  • regnearket: lage enkle formler og bruke ferdiglagde formler
  • enkel tallære: partall, oddetall, primtall, faktorisering
  • målinger: lengder, omkrets, tid og målestokk.

Til alle temaer overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temaene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.

Didaktiske temaer:

  • gjeldende læreplan med vekt på ulike kompetanser og de grunnleggende ferdighetene
  • overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall og algebra
  • matematikkvansker: årsaker, forebygging, tiltak og tilrettelegging
  • arbeide med varierte arbeidsmåter i matematikk som for eksempel praktisk matematikk, stasjonsarbeid, bruk av spill, gruppearbeid og så videre.
  • kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i matematikk med spesielt fokus på begynneropplæring innen tall og algebra
  • vurdering for læring
  • tilpasset opplæring; blant annet ulike arbeidsmåter, konkretiseringsmidler, organiseringer og progresjon av lærestoff. Gjennom arbeidsformer og arbeidsmåter skal studentene få innblikk i mange eksempler på tilpasset opplæring.

Gjennom observasjonsoppgaven i praksis kan studentene fordype seg i ett av temaene for dermed å undersøke sammenhengen mellom teori og praksis.
Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet 1.-7. trinn. Arbeidsmåtene skal være preget av utforsking, og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Gjennom arbeidsmåtene skal studentene få innblikk i mange eksempler på tilpasset opplæring. Det skal fokuseres på begynneropplæringen der det er naturlig: tallbegrepet, posisjonssystemet og regneartene.

Fagovergripende temaer:
Det flerkulturelle samfunnet, psykososialt læringsmiljø og estetiske læringsprosesser er fagovergripende temaer som presenteres i flerfaglige prosjekter. Disse er nærmere beskrevet i programplanen for studiet.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene skal arbeide i basisgrupper og individuelt.
De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er to uker praksis i 1. semester inkludert en uke observasjonspraksis. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1–7 og Plan for praksis (1–7).
MAT101 og NOR101 har i fellesskap ansvar for praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Studentene får i løpet av semesteret åtte oppgavesett av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til emnet det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter i matematikktimene på oppgitte datoer. Studentene må være til stede under rettingene.

    Studentene må få godkjent 6 av 8 slike oppgavesett. Det kan komme spørsmål fra disse oppgavene på eksamen. De som ved semesterets slutt mangler ett godkjent oppgavesett, får tilbud om å gjøre og rette nye oppgaver på en dato som oppgis av fagansvarlig.

  2. Deltakelse på profesjonsdager.

  3. Studentene skal skrive et refleksjonsnotat knyttet til flerfaglig arbeid med fagovergripende tema.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig seks timers eksamen
Kandidaten prøves både i matematikkfaglige og matematikkdidaktiske oppgaver.
Tillatt hjelpemiddel: Godkjent kalkulator.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

Det gjennomføres emneevaluering som faglærerne i samarbeid med studieleder har ansvar for (EVA3). Resultatene behandles og følges opp på møte med studentene.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 11.01.2018.

Alseth, B. & Røsseland, M. (2008). Hvilken rolle har skriftlige regnemetoder på barnetrinnet? I Tangenten 4/2008 (Caspar forlag).

Bjørndal, C. R. P. (2011). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (140 sider)

Fauskanger, J. (2002). Storyline - med matematikk innenfor eller utenfor. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4/2002, s. 308-321.

Gustavsen, T. S., Rinvold, R. A. & Hinna, K. R. C. (2011). QED 1-7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Læreplanen Kunnskapsløftet. Hentet fra www.udir.no

Lunde, O. (2009). Nå får jeg det til! Klepp: Info Vest Forlag.

McIntosh, A. (2007). Alle teller! Håndbok for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen: kartleggingstester og veiledning om misoppfatninger og misforståelser på området: tall og tallforståelse. Trondheim: Matematikksenteret.
(Kjøpes på nettsiden: http://www.matematikksenteret.no/publikasjoner/)

Olafsen, A. & Maugesten, M. (2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Ostad, S. (2013). Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring: Fokus på elever med matematikkvansker. Trondheim: Læreboka forlag.

Solem,I.H. Alseth,B. og Nordberg,G. (2010); Tall og tanke. Matematikkundervisning på 1.-4. trinn Oslo:Gyldendal Akademisk .

Østern, T.-P. (2014). Learning through Aesthetic Pedagogical Design. The Educational Forum, 378-388.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. mars 2024 02:52:02