Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

L-SAM10217 Geografi og samfunnsfaglige metoder 1 (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om samfunnsfag som skolefag, dens historie og egenart, og nyere samfunnsfagdidaktisk teori og forskning med vekt på kritisk dannelse
  • har god kunnskap om bruk av digitale kilder i samfunnskunnskap og kan vurdere disse kritisk
  • behersker sentrale samfunnsfaglig teorier, metoder, ferdigheter og begrepsapparat
  • har demografisk og profesjonsrettet kunnskap om samspill og konflikt mellom ulike typer ressursbruk i en global sammenheng

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan tenke geografisk om fysisk geografi lokalt, nasjonalt og internasjonalt
  • kan beskrive og forklare natur- og kulturlandskap som natur, kultur og historie, inkludert ferdigheter i bruk av kart, digitale og papirbaserte
  • kan bearbeide og analysere gitte opplysninger for å resonnere om regionalgeografiske tema
  • kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og evaluere varierte undervisningsmetoder og læremidler ut fra hva som fremmer læring og en analytisk forståelse av gjeldende læreplan

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegger arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
  • kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling
  • kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

Innhold

Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med vår fysiske og menneskelige sammenheng samt å reflektere over faglige utforskningsmetoder. Som skolefag skal samfunnsfag hjelpe unge mennesker til å orientere seg i verden. Hovedområdene geografi og utforskeren spiller på elevers forskningsvilje og nysgjerrighet om en verden de påvirker i økende grad. I opplæringen om «utforskeren» får studenter en innføring i overordnede problemstillinger i samfunnsfag samt metodespørsmål. Denne delen av emnet inkluderer også en mer systematisk innføring i samfunnsfagdidaktikk. I geografidelen får studenter opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart, observasjoner og kritisk bruk av varierte kilder.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi og utforskeren. Temaene er:

  • Geografi:
    • Vær- og klimaendringer
    • Landskap og kartanalyse
    • Demografi i Norge og verden forøvrig
    • Utforskeren og samfunnsfagdidaktikk:
      • Teori og metode i samfunnsfag
      • Samfunnsfagdidaktikk samt kritisk og demokratisk dannelse

Vær og klimaendringer er et velegnet tema til å fremme innsikt i forholdet mellom mennesker og omgivelser. Hvilke geografiske faktorer som mest påvirker og bestemmer variasjonene i vær og klima i Norge, er et eget tema. Det gjelder også temaet globale klimaendringer.

Landskap og kartanalyse gir innføring i geologiske prosesser samt forståelse og bruk av kart til å lese landskaper. Resultatene av forvitring, massebevegelser, det rennende vannets arbeid, isbreers arbeid, vindens arbeid, frostens arbeid og bølgenes arbeid påvises og drøftes.

Demografi i Norge og verden forøvrig tar for seg befolkningsutviklingen i verden med et tidsperspektiv på ett hundre år bakover og noen tiår framover i tid og rom. Ressurser og ressursbruk holdes opp mot befolkningsutviklingen, og kritisk drøfting av ulike ressursbegrep er sentralt. En spesifikk geografisk case vil brukes til å studere global demografi.

Teori og metode i samfunnsfag syr sammen noen av de overordnete temaene i samfunnsfag og gir studenten metodologiske og teoretiske redskap til å forme og svare på sammensatte problemstillinger som kan brukes i klasserommet. Fagets epistemologi og kognitive ferdigheter er i sentrum.

Samfunnsfagdidaktikk samt kritisk og demokratisk dannelse behandler debatter og forskning om kjennetegn til gode arbeidsmåter i samfunnsfagundervisning på 5.-10. trinn, samt hvordan evaluere tilnærminger etter blant annet læringseffekter, klassemiljø, dannelse og kunnskapsteori. God fagspesifikk vurderingspraksis og tilpasset opplæring er også sentralt. Fagtemaene settes inn i sammenhenger hvor de brukes til å vise arbeidsmåter som gjør at det faglige innholdet blir til læringsutbytte for lærerstudenter og for grunnskoleelever. Hovedvekten ligger på arbeidsformer i samfunnsfag på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet.

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

  • forelesninger
  • gruppearbeid
  • metodiske øvelser/analyse
  • to heldagsekskursjoner i lokalmiljøet
  • samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Deltakelse på to heldagsekskursjoner
  • Kurs i papirbaserte og digitale kart
  • Skriftlig oppgave

Studentene skal i minst ett av arbeidskravene gi hverandre tilbakemeldinger

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Tillatte hjelpemidler: Alle, unntatt kommunikasjon og det åpne nettet.

Karakterregel: A-F.

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Med forbehold om endringer

Aarre, T., Christophersen, J. & Børhaug, K. (2014). Introduksjon til samfunnskunnskap. Fagstoff og didaktikk (3. utg.). Oslo: Samlaget. (kap. 1-3) (88 sider)

Butenschøn, N. A. (2008). Midtøsten : imperiefall, statsutvikling, kriger. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1-8) (244 sider)

Cresswell, T. (2013). Geographic Thought. A Critical Introduction. Chichester: Wiley-Blackwell. (s. 58-78) (20 sider)

Klemsdal, T. (2002). Landformene i Østfold. Natur i Østfold, 21(2/1), 7-31. (24 sider)

Lund, E. (2016). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere (5. utg.), Oslo: Universitetsforlaget. (del 2) (130 sider)

Mikkelsen, R. & Sætre, P. J. (Red.). (2015). Geografididaktikk for klasserommet. En innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kap. 1, 2, 3, 5, og 11) (137 sider)

Nolet, R. Bjørshol, S. (kommer i 2017) Utforskeren. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (utdrag, 80 sider)

Nystad, J.F. & Solerød, H. (1997). Samfunnsgeografi. Oslo: Gyldendal Undervisning. (kap. 1 og 2) (53 sider)

Rawding, C. (2013). Effective innovation in the secondary geography curriculum. A practical guide. Abingdon: Routledge. (kap. 2-3) (50 sider)

Sulebak, J. R. (2007). Landformer og prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. (391 sider)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 14. nov. 2019 10:07:09