Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Nicola Kristin Karcher
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

L-SAM10119 Samfunnskunnskap og historie (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • kan utforme en samfunnsfaglig analyse med historiske og sosiologiske perspektiver som f.eks. drøfting av makt, kjønn, identitet og sosialiseringsprosesser

  • har profesjonsrettet kunnskap om skolens rolle i demokratiske prosesser, og om økonomisk og demokratisk samfunnsdeltakelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  • har kritisk kjennskap til relevant forskning

  • har kunnskap om maktforhold, stormaktkriser og imperialisme

  • har kunnskap om fremveksten av moderne produksjonsformer og industrialisering

  • har kjennskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge og andre deler av verden

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke forskning om nasjonal og internasjonal politikk, historie og økonomi som perspektiv på samfunnet

  • kan tenke historisk og økonomisk om produksjon og fordeling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  • kan diskutere minoriteters rettigheter i Norge og det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring, samt samenes status som urfolk

  • kan analysere moderne samfunns- og statsutvikling og tilrettelegge for kritisk tenkning i skolen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har grunnleggende historiske og samfunnsmessige kunnskaper og et sett av begreper for samfunnsmessig forståelse.

  • kan sette i gang samfunnsfaglige læringsprosesser, følge progresjon i utviklingen av grunnleggende ferdigheter og tilpasse opplæring til elevers behov med læringsfremmende tilbakemeldinger.

  • kan forberede elever på å forstå et flerkulturelt og demokratisk samfunn med mål om en bærekraftig utvikling

  • kan evaluere samfunnsfaglige og historiske kilder, kjenner til samfunnsfaglige metoder, kan svare på komplekse spørsmål og har et bevisst forhold til digitale læringsmidler

Innhold

Emnet gir grunnleggende innsikt i historiske, politiske og sosiologiske sammenhenger som bygger opp sosial selvforståelse og legger til rette for samfunnsmessig deltakelse. Skolefagets hovedområder samfunnskunnskap og historie hjelper elever til å forstå sine røtter, identitet og samtid kritisk med tanke på å være med på å utforme fremtiden. Kritiske perspektiver på politikk og økonomi i historie og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

  • Borgerskap, samfunns- og statsutvikling

  • Maktforhold, stormaktkriser og imperialisme

  • Produksjonsformer og industrialisering

  • Sosiologiske perspektiver

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra samfunnskunnskap og historie. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter.

Borgerskap, samfunns- og statsutvikling setter fokus på samfunnsutviklingen i Norge og deler av verden, fra de tidligste tider og fram til første verdenskrig. Steinalder, Vikingtid, middelalder, unionstid, moderne nasjonsdanning, demokratiutvikling, parlamentarisme, unionsoppløsningen med Sverige og ideen om medborgerskap er viktig stikkord.

Maktforhold, stormaktkriser og imperialisme omhandler europeisk stormaktspolitikk og Norges rolle i denne. Det rettes et spesielt fokus på politiske revolusjoner og utviklingen av kolonialismen, herunder behandlingen av urfolk og dets kultur og utviklingen av ideen om menneskerettigheter.

Produksjonsformer omhandler de tre hovedfasene jeger-, bonde- og industrisamfunn. Sistnevnte gjennomløper slike moderniseringsprosesser som en fabrikkrevolusjon og en tungindustrirevolusjon.

Sosiologiske perspektiver tar utgangspunkt i begreper som makt og avmakt, normer og forventninger, roller og rollekonflikter, med særlig fokus på ulike familie- og samfunnsformer, etniske, religiøse og nasjonale minoriteter og deres rolle i majoritetssamfunnet

Fagdidaktiske prinsipper og mål som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

  • forelesninger
  • gruppearbeid
  • metodiske øvelser/analyse
  • casearbeid
  • samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Individuell fagartikkel, innleveres digitalt med hverandrevurdering.

Arbeidskravet belyser blant annet minoritetskulturelle perspektiv.

Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer).

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 16. august 2019.

Amin, Samir: «Underdevelopment and Dependence in Black Africa. Historical Origin», Journal of Peace Research 9(2)/1972, s. 105-120 (tilgjenglig online gjennom HiØs bibliotek).

Amin, Samir: Unequal Development. An Essay on the Social Formations of Peripheral Capitalism, Hassocks/Sussex: The Harvester Press 1976, kap. 1, «The Precapitalist Formation», s. 13-58 (del av kompendiet).

Eriksen, Trond Berg/Harket, Håkon/Lorenz, Einhart (red.): Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag, Oslo: Cappelen 2009, s. 33-113 (del av kompendiet).

Fuglestad, Finn: Fra svartedauden til Wiener-kongressen. Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv, Oslo: Cappelen 2004, del 1, s. 33-140.

Grøgaard, Hans Jacob: «Titlers og Ordeners uægte Glands [1814]», i: Nilsen, Håvard Friis/Jordheim, Helge (red.): Politisk frihet, Oslo: Res Publica 2014, s. 241—247.

Hansen, Lars Ivar/Olsen, Bjørnar: Samenes historie fram til 1750, Oslo: Cappelen 2004, kap. 2, s. 18-51 (del av kompendiet).

Hermansen, Hans Petter: Uten 1814 er du fortapt? En historisk introduksjon til det norske politiske system, Stjørdal: Læringsforlaget 2016, kap. 1 (s. 9-18), kap. 2 (s. 19-53), kap. 3 (s. 55-91).

Hobsbawm, Eric: The Age of Revolution 1789-1848, London: Cardinal 1962, kap. 2, s. 42-72; kap. 3, s. 73-100 (del av kompendiet).

Lund, Erik: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere, Oslo: Universitetsforlaget 2017, kap. 1, s. 17-30; kap. 2, s. 33-43; kap. 5, s. 93-119; kap. 7, s. 141-155 (del av kompendiet).

Lund, Anne Bonnevie/Moen, Bente Bolme (red.): Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge, Bergen: Fagbokforlaget 2016, kap. 2 (s. 33-52), kap. 3 (s. 55-68), kap. 4 (s. 71-84), kap. 5 (s. 87-96), kap. 6 (s. 99-115).

Moseng, Ole Georg et al.: Norsk historie 750-1537, Oslo: Universitetsforlaget 2007, s. 25-108.

Myhre, Jan Eivind: Norsk historie 1814-1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon, Oslo: Samlaget 2015, kap. 3 (55-70), kap. 5 (s. 105-138), kap. 6 (s. 139-165), kap. 8 (s. 190-221), kap. 9 (s. 225-240), kap. 10 (s. 247-274, 275-284), kap. 11 (s. 285-295).

Nilsen, Håvard Friis: «Det glemte frihetsbegrepet», i: Nilsen/Jordheim (red.): Politisk frihet, s. 7-47.

Nilsen, Håvard Friis: «Republican Monarchy. The Neo-Roman Concept of Liberty and the Norwegian Constitution of 1814», Modern Intellectual History, Cambridge: Cambridge University Press 2017, s. 29-56 (del av kompendiet).

Niemi, Einar: «Fornorskingspolitikk overfor samene og kvenene», i: Brandal, Nik./Døving, Cora Alexa/Plesner, Ingvill Thorson (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, Oslo: Cappelen 2017, s. 131-152 (del av kompendiet).

Paine, Thomas: «Tanker om Amerikas nåværende situasjon [1776]», i: Nilsen/Jordheim (red.): Politisk frihet, s. 193-213.

Reinert, Erik S.: How rich countries got rich … and why poor countries stay poor, London: Constable 2007, s. 71-100 (del av kompendiet).

Rousseau, Jean-Jacques: «Om ulikheten mellom menneskene [1760]», i: Nilsen/Jordheim (red): Politisk frihet, 167-191.

Skinner, Quentin: «Frihet som fravær av vilkårlig makt», i: Skinner, Quentin: Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet, Oslo: Res Publica 2011, s. 191-226 (del av kompendiet).

Slagstad, Rune: De nasjonale strateger, Oslo: Pax Forlag 2001, del 2, s. 107-124 (del av kompendiet).

Sverdrup, Georg: «Frihed og Selvstændighed [1814]» i: Nilsen/Jordheim (red.): Politisk frihet, s. 249-255.

Telhaug, Alfred Oftedal/Mediås, Odd Asbjørn: Grunnskolen som nasjonsbygger. Fra statspietisme til nyliberalisme, Oslo: abstrakt forlag 2003, kap. 2, s. 36-53; kap. 3, s. 54-94 (del av kompendiet).

Wells, H. G.: The Outline of History. Being a Plain History of Mankind, bind 2: The Roman Empire to the Great War, kap. 8, «The New Democratic Republics of America and France», New York: Macmillan 1920, s. 360¬-389 (del av kompendiet).

Wergeland, Nicolai: «Vi ere Folket og Fædrelandet [1814]» i: Nilsen/Jordheim (red.): Politisk frihet, s. 235-241.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 14. okt. 2019 19:07:39