Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Gitte Cecilie Motzfeldt
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

L-SAM10319 Samfunnskunnskap, historie og geografi (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred profesjonsrettet kunnskap om ideologier, makt, politiske systemer og konflikter

  • har kunnskap om det politiske partispekteret i Norge

  • har bred profesjonsrettet kunnskap om samspillet mellom sentrum og periferi og dets betydning for kultur, politikk, og økonomi i samfunnsutviklingen

  • har kunnskap om konsekvenser av politiske og geografiske omstillingsprosesser og samfunnsendringer i Norge og verden.

  • kan tenke geografisk om regioner i Norge og verden

  • har kunnskap om politiske og territorielle prosesser og konflikter, samt deres betydning for menneskers identitet og nasjonsbygning

  • kan analysere samfunnsutvikling på mikro- og makronivå i lys av politikk, økonomi og bærekraftig utvikling

  • har kunnskap om betydningen av demokratisk medborgerskap, i skolen og samfunnet

  • har kunnskap om vitenskapelige og fagdidaktiske teorier og metoder i faget

  • har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og evaluere forskning og politiske argumenter om menneskerettigheter, medborgerskap og demokrati og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

  • kan bruke flere perspektiver til å analysere en eller flere konflikter og regional utvikling i nyere tid. 

  • kan kritisk vurdere samfunnsdebatter i lys av målene om en bærekraftig samfunnsutvikling

  • kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser og deres betydning for nyere utvikling

  • kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen

  • har kompetanse til å anvende digitale ferdigheter i læringssammenhenger

  • kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegge arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger

  • kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling

  • kan tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid i skolen

  • kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

  • kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis

  • kan kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger

Innhold

Hvordan har demokratiske verdier blitt til, og hvordan har de påvirket Norges- og verdenshistorien? I dette emnet tilegner studenter seg ferdigheter til å analysere handlingers betydning og konsekvenser ved å sette politiske ideer og handlinger i historisk og statsvitenskapelig sammenheng. Studenter rustes til selv å fostre elever som forstår sin sammenheng og er i stand til å påvirke den på fornuftige og demokratiske måter.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra historie, geografi og samfunnskunnskap. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter.

Temaene er:

  • Norsk politikk

  • Sentrum og periferi

  • Regional utvikling i Norge

  • Politisk geografi

Norsk politikk fokuserer på en historisk og statsvitenskapelig fordypning i de mest sentrale maktkanalene i det norske politiske system. Framveksten av parlamentarisme, sosiale bevegelser og partier (herunder valg og ideologier), organisasjoner (herunder partene i arbeidslivet, LO og NHO) og fremveksten av den norske velferdsmodellen står sentralt, i et komparativt perspektiv. Emnet gir en forståelse av historiske og politiske brytningsperioder i fremveksten av Norge som en moderne stat.

Sentrum/periferi. Hovedvekten legges på moderne historie og det 20. århundre med fokus på de to verdenskrigene, mellomkrigstid, økonomisk krise, okkupasjonstid og de store politiske ideologiene. Blant de sentrale spørsmålene som skal drøftes er hvordan disse spenningene og konfliktene preget det norske demokratiske samfunnet og det europeiske samfunnet for øvrig. Her vektlegges også de historiske og politiske motsetningene mellom sentrale eliter og folkelige og sosiale bevegelser. Norges relasjon til europeiske og internasjonale institusjoner analyseres også i sentrum-periferi-perspektivet.

Regional utvikling dreier seg om samfunnsendringer i Norge og verden som påvirker måter vi identifiserer oss på, og organiserer oss i samfunnet. Dette blir et møte med samfunnsgeografi som et romlig fag, og fagets kjernebegreper blir introdusert. Hvilke omstillinger og endringer er nødvendig for å skape et bærekraftig og et mer rettferdig samfunn? Sted, identitet og mobilitet, samt sentralisering og urbanisering analyseres. Vår geografiske forestillingsevne utforskes, herunder evnen til å se vår egen situasjon i lys av større samfunnsendringer.

Politisk geografi er spesielt opptatt av samspillet mellom politikk og geografi. Begreper som stat, nasjon, nasjonalisme, territorium og grenser er sentrale i politisk geografiske analyser og drøftes i lys av aktuelle eksempler fra Europa og verden for øvrig. Temaer som står sentralt er migrasjon og tilhørighet, klima og samfunnsendringer, demokratisering og medborgerskap. Vi studerer jordens politiske inndeling og hvordan maktrelasjoner og maktutøvelse virker inn på vår geografiske organisering på mikro og makro nivå.

Fagdidaktiske grunntanker og minoritetskulturelle/samiske perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er organisert over to ukentlige økter. I tillegg to heldags ekskursjoner. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Læringsformene i emnet er:

  • forelesninger
  • muntlige fremlegg
  • bearbeiding av digitale og andre kilder
  • metodiske og didaktiske øvelser/analyse
  • studentrespons og samarbeidslæring

Områdene grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiv belyses i de ulike temaene.

Arbeidsomfang

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studenter arbeider med lærestoffet i selvstudium 24 timer i uken, i tillegg til 16 undervisningstimer som er timeplanlagt. Til sammen 40 timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

  • Individuell fagartikkel

  • Individuelt refleksjonsnotat

Eksamen

Individuell muntlig eksamen. Varighet ca 30 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne og eksterne sensorer.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur

Litteraturliste sist oppdatert 16. august 2019

REGIONAL OG POLITISK GEOGRAFI

Eidsvik. E, Et al. (2019), Verda og Vi, Det Norske Samlaget. Kap. 1,7, 12, 13, 14

Engelstoft, Sten og Henrik G. Larsen (2013) Territorium, stat og nation. Aspekter af Europas politiske geografi. Fredriksberg, Samfundslitteratur.

Hanssen, G.S., Klausen, J.E. og Langeland, O. (red.): Det regionale Norge 1950-2050. Abstrakt Forlag AS 2012, kap 2. Tilgjengelig i Canvas

Jordhus-Lier, David og Stokke, Kristian. (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. (kap. 15, 17, 20, 24, 25 er pensum) Bare tilgjengelig online og kan lastet ned i ulike formater fra:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14

Marshall, Tim (2018), Geografiens makt, Norsk utgave, Vega forlag, 2 opplag, Oslo 2018. Kap. 4 og 5

Marston, S.A& Knox, P.L, (2016) Human Geography, Places and Regions in Global Context, seventh edition. Pearson Educational Limited (Side 368-390) Tilgjengelig i Canvas

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.) (2015) Geografididaktikk for klasserommet. En innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere. 4. utgave. Kristiansand, Høyskoleforlaget (Utvalgte kapitler er litteratur på emnet).

Nystad, Jens Fredrik og Rosèn, Espen (2011) "Samfunnsgeografi"

Læremiddelforlaget, 2 opplag Side 40-103

I tillegg kan det bli lagt til en artikkel om regionaliseringen i dagens Norge.

Anbefalt lesning/litteratur:
Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. kap. 1,2,8

Regionsreform, Regjeringen.no:
https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/regionreform/id2628044/


HISTORIE

Bangstad, Sindre/Døving, Cora Alexa: Hva er rasisme, Oslo: Universitetsforlaget 2015, s. 7-90.

Dahl, Hans Fredrik: De store ideologienes tid, Oslo: Aschehoug 2001, «Verdenskrigen som skar over røttene» (s. 15-43), «Fascistisk fare for Norge?» (s. 189-225). Tilgjengelig i Canvas.

Furre, Berge: Norsk historie 1914-2000. Industrisamfunnet – frå vokstervisse til framtidstvil, Oslo: Det Norske Samlaget 1999, del I, kap. 1 «Verdskrig, venstrestyre og statsvokster» (s. 21-37), del II (s. 53-118). Tilgjengelig i Canvas.

Karcher, Nicola: Kampen om skolen. Nazifisering og lærernes motstand i det okkuperte Norge, Oslo: Dreyers forlag 2018, kap. 1 (s. 9-13, 16-20), kap. 3 (s. 45-105), kap. 4 (s. 138-181).

Lund, E. (2016). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere (5. utg.), Oslo: Universitetsforlaget. (Utvalgte kapitler er litteratur på emnet).

Payne, Stanley: A History of fascism 1914-45, Abingdon/Oxon: Routledge 1995, «The Impact of World War I» (s. 71-79), «The Rise of Italian Fascism, 1919-1929» (s. 80-128), «German National Socialism» (s. 147-211). Tilgjenglig online gjennom HIOFs bibliotek.

 

SAMFUNNSKUNNSKAP

Dag Østerberg (2012), kapittel 22. ”Herredømme og kontroll” og kapittel 23. ”Samfunnsklasser, klassekamp og sosiale bevegelser” i Sosiologiens nøkkelbegreper, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 116—133. Tilgjengelig på Canvas.

Esping-Andersen, G. (1999), Social foundations of postindustrial economies. Oxford: Oxford University Press: 73-94. Tilgjengelig på Canvas.

Grethe Brochmann (2016), ”Innvandring til Skandinavia. Velferdsstater i pluralismens tid”, i I. Frønes (2016), Det norske samfunn, bind 1, Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 130—154. I kompendium tilgjengelig på Canvas.

Gunn-Elisabeth Birkelund og Trond Petersen (2016), ”Likestilling: Utdanning, politikk og arbeid”, i Frønes (2016), Det norske samfunn, bind 2, kapittel 22, s. 190—210. I kompendium tilgjengelig på Canvas.

Gøsta Esping-Andersen (1990) The three worlds of welfare capitalism, Cambridge: Polity Press: 4-50. Tilgjengelig på Canvas.

Håvard Friis Nilsen (2014), ”Den politiske frihetens glemte historie”, i H. F. Nilsen og Helge Jordheim: Politisk frihet, Oslo.

Jens Arup Seip (1963), ”Fra embetsmannsstat til ettpartistat”, i Fra embetsmannsstat til ettpartistat og andre essays, Oslo: Universitetsforlaget, s. 7—43 (36 s). Tilgjengelig på Canvas

Koritzinsky, T, (2012), Samfunnskunnskap, fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget (Utvalgte kapitler er litteratur på emnet).

Simone de Beauvoir (1949), Utdrag fra Det annet kjønn, i Friis Nilsen & Jordheim (2014), Politisk frihet, s. 395—405.

Østerud, Øyvind (2014) Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Universitetsforlaget. Kapitler blir spesifisert ved studiestart.

Wilkinson, Richard & Pickett, Kate (2009): The Spirit Level. Why Equality is Better for Everyone, Penguin Books, London. Les: Introduction, 1. The End of an Era, 7. Physical Health and Life Expectancy og 13. Dysfunctional Societies. Norsk utgave Ulikhetens pris: hvorfor likere fordeling er bedre for alle (2010).

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. jan. 2020 19:18:03