Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Emneansvarlig:
Marion Elisenberg
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

LBLHSTM19 Språk, tekst og matematikk (Høst 2019–Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonskravene til barnehagelærerutdanningen må være innfridd. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om barns matematiske utvikling, barns muntlige og skriftlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv.
  • har kunnskap om hvordan barn tilegner seg dialogferdigheter og hvordan de skaper mening med og uttrykker seg gjennom ulike tegnsystemer.
  • har kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, moderne tekst- og mediekulturer og sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner med særlig vekt på samisk fortellertradisjon.
  • har grunnleggende kunnskap om språk-, tekst- og matematikkmiljøets betydning for alle barns lek og deltakelse i hverdagsaktiviteter.
  • har grunnleggende kunnskap om lekens og samtalens betydning for barns teksterfaringer, språk- og matematikkutvikling og hvordan språk og matematikk brukes som verktøy for utforskning og tenking.
  • har kunnskap om estetiske og kroppslige aspekter ved barns språklige og matematiske utvikling.

 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan observere, vurdere, legge til rette for og støtte barns språklige, tekstlige- og matematiske utvikling i lys barnehagens pedagogiske virksomhet.
  • er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer barns aktive deltakelse, utvikling og danning.
  • kan skape et inkluderende og variert lekemiljø for matematisk og språklig utforskning, fortellinger og høytlesing og sikre mangfold i barns tekstopplevelser og lesefelleskap, også i et flerkulturelt perspektiv.
  • kan veilede, lede og kritisk reflektere over arbeidet med språk, tekst og matematikk i barnehagen.
  • innehar profesjonsfaglig digital kompetanse.

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan delta aktivt og kritisk i samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk, samt drøfte etiske og faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere.
  • kan utøve pedagogisk ledelse i arbeidet med å inkludere og anerkjenne alle barns språklige, tekstlige og matematiske erfaringer.
  • er bevisst det språklige, litterære og matematiske lekemiljøets betydning for arbeidet med danning, demokrati og likestilling.
  • mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng.

Innhold

Innholdet ses i sammenheng med Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

  • Muntlig språkutvikling, generell begrepslæring og språkets betydning for læring av matematikk
  • Skriftspråkutvikling og skriftspråkstimulering, overgang barnehage-skole
  • Flerspråklig utvikling
  • Ulike typer samtaler med barn
  • Helhetlig observasjon og vurdering
  • Kristisk og etisk bruk av kartleggingsverktøy
  • Barnelitterære tekster
  • Høytlesing, litterær samtale og muntlig fortelling
  • Tall og barns utvikling av tallforståelse
  • Begynnende regning og gryende forståelse for symboler og tallsystemer
  • Måling og romforståelse
  • Tilrettelegging og bruk av barnehagens fysiske miljø og materiell som leketøy, konkretiseringsmateriell, bøker, spill, IKT-verktøy
  • Barn som problemløsere og pedagogrollen i problemløsningsaktivitet
  • Lek- og læringsteori sett i matematiske og språklige perspektiver

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil foregå på ulike måter, blant annet: forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, veiledning, case-relaterte øvelser, loggskriving og selvstudium. Studentene skal også gi tilbakemelding på noen av hverandres arbeidskrav. IKT er et verktøy i arbeidet med emnet, og studentene skal bruke biblioteket.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i snitt er minimum 14 timer per uke inkludert undervisning.

Praksis

40 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager, som ivaretar praksis i dette kunnskapsområdet sammen med kunnskapsområdene Barns utvikling, lek og læring 2 og Kunst, kultur og kreativitet, fordelt på 3. og 4.semester.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Obligatorisk deltakelse i undervisning på STM er minimum 80%.  Ved tilstedeværelse under 70 % må emnet tas på nytt. 
  2. Gjennomført og bestått praksis
  3. Muntlig framføring. Presentasjon av arbeid med eventyr, erfaringsdeling fra praksis og E-bok.

  4. Retteoppgave. 6 skriftlige oppgaver med innhold fra kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk. Minst en av retteoppgavene inneholder digitale verktøy. Disse oppgavene rettes, diskuteres og/eller kommenteres av medstudenter på oppgitte datoer. For å få godkjent på den enkelte oppgaven, må man være til stede og delta i dette arbeidet. Minimum 4 av de 6 retteoppgavene må være bestått for at dette arbeidet skal kunne godkjennes.    

  5. Mappe. 3 tekster om språk, tekst og matematikk levert individuelt, skriftlig. Disse innleverte tekstene gis det veiledning på fra faglærer, og skal leveres i eksamensmappen. Veiledning av teksten skal skje i god tid før eksamensmappen leveres. Disse tekstene må være levert innen gitt frist for at man skal få tilbakemelding på teksten. 

  6. E-bok. Studenten skal lage en digital bok, E-bok, som skal gjøres ferdig etter praksis og presenteres for de andre studentene.

    Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke er godkjent, får studenten en mulighet til å rette opp dette. Unntak er arbeidskrav nr. 1.

Eksamen

Mappevurdering

Mappevurdering bestående av tre bearbeidede tekster fra Arbeidskrav 5 samt en refleksjonstekst på ca. to sider der vedkommende blant annet grunngir valgene han/hun har gjort i skriveprosessen. Nærmere retningslinjer for refleksjonsteksten blir gitt av emneansvarlig.

Det gis én samlet karakter for emnet etter karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ønske om forbedring av bestått karakter i emnet må kandidaten levere nye mappebidrag. Mappebidragene kan omarbeides kun en gang dersom mappen er vurdert til ikke bestått (F).

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte
  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdater 17. august 2018.

Teoribøker:

Carlsen M. Wathne U. Blomgren G. 2017 (3. utgave): Matematikk for barnehagelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Giæver, Katrine 2014: Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Høigård, Anne 2013: Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget

Kibsgaard, Sonja og Olaf Husby 2014: Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Utvalgte kap. Oslo: Universitetsforlaget

Mjør, Ingeborg m.fl. 2018: Barnelitteratur. Sjangrar og teksttypar. Oslo: LNU/Cappelen

Nakken, Anne Hj. Og Thiel, Oliver 2014 eller 2. utg. 2016: Matematikkens kjerne. Fagbokforlag

Pålerud, T. 2018: Se og forstå barn. Vurdering i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (kap 4 og 5)

 

Kompendium (er til salgs i bokhandelen)

Berge, Anita 2015: «Grøsset i eventyret» i Berge: Kunsten å skremme barn. Gode grøss fra vugge til småskole. Oslo: Universitetsforlaget

Dahle, Margunn Serigstad m.fl.2018: «Disney som danningsagent» i Bjørg Marit Nyjordet (red): barns mediehverdag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Grøver, Vibeke 2018: «Å lære to språk i barnehagealderen» i Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Johannesen, Nina og Torunn Wøien 2005: «Matematikk i barnehagen ¿ hvordan kan vi gjøre det?» i Norsk Pedagogisk Tidsskrift 5/2005.

Kulset, Nora B. 2015: «Musikken i språket ¿ språket i musikken» i Kulset Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget.

Penne, Sylvi 2001: «Å bli en som leser litteratur» i Penne: Norsk som identitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Sandvik, M. og Spurkland, M. 2009: «Hvorfor bruke litteratur i språkstimulering» i Sandvik og Spurkland: Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Solstad, Trine 2018: «Bildeboka ¿ den viktigste boka i barnehagen» i Solstad, Trine, Turid Thorsby Jansen og Anne Marie Øines 2018: Lesepraksiser i barnehagen. Inn i litteraturen på mange måter. Bergen: Fagbokforlaget

 

Fra internett:

Gjems, L. 2010: Kartlegging av barns språk: Godt for hvem ¿ godt for hva? Nordisk barnehageforskning, Vol 3, 2010. Hentet 29.05.2018 fra https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/286/300

Hogsnes, H.D. 2017: Bildebokas potensiale for barns erfaringer med sammenheng i overgangen fra barnehage til skole. Viden om Literacy (22). København: National Vidensenter for læsning. Hentet 29.05.18: http://www.videnomlaesning.dk/tidsskrift/tidsskrift-nr-22-tidlig-literacy-og-tidlig-numeracy/

Kunnskapsdepartementet 2011: Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. (aktuelle sidetall kommer). Hentet 29.05.2018 fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter-og-planer/ekspertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf

Sandvik, M., et al. 2009: "-- Har de limt hulter til bulter? Nei, de har tenka... -- Om eventyr og matematikk med flerspråklige barn» i Norsk pedagogisk tidsskrift nr.01/2009 https://www.idunn.no/npt/2009/01/har_de_limt_hulter_til_bulter_nei_de_har_tenka_-_om_eventyr_og_matematik

 

Primærlitteratur:

Barnepoesi Et utvalg fra nyere og eldre tid (legges i Canvas)

Eventyr Et (selvvalgt) utvalg som inkluderer folkeeventyr, kunsteventyr, eventyr fra en annen kultur, f.eks. samisk. Velg gjerne eventyr som blir omtalt i undervisningen

Bildebøker Anna Backe-Wiig: Don Fridtjof Stian Hole: Garmanns sommer Gro Dahle/Svein Nyhus: Sinna Mann Astrid Lindgren: Mirabell

I tillegg: En valgfri bildebok fra en gitt liste over nyere bøker. Det blir den boken du skal skrive om i teksten som skal i eksamensmappen.

Fortellingsbøker for barn Maria Parr: Vaffelhjarte Håkon Øvreås: Brune 

 

Anbefalt til videre lesing: (listen blir supplert underveis)

Gjervan. M. (red.) 2006: Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Grøver, Vibeke 2018: Å lære språk i barnehagen. Kap. 1-5 Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Juuso, Randi og Inga Margrethe Eira Bjørn: Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddc

Kjelaas, Irmelin 2009: «Trollet bodde i vann med fart i» - om stimulering av ord og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn». Noa. Tidsskrift for norsk som andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med annet morsmål (25-2)

Selås, Magnhild og Ann-Kristin Helland Gujord (red.): Språkmøte i barnehagen, Bergen: Fagbokforlaget

Solstad, Trine, Turid Thorsby Jansen og Anne Marie Øines: Lesepraksiser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Wagner, Åse Kari H., Strömqvist, Sven og Uppstad, Per Henning 2008: Strömqist og Uppstad: Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring. (Kap. 2 er særlig aktuelt) Bergen: Fagbokforlaget (LNU)

Temaheftet Antall, rom og form: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/temahefte/Temahefte%20om%20antall%20rom%20og%20form.pdf

Udir: Språk er mer enn prat. http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Sprak/sprakveileder/

Udir: Temahefte for språk og språkmiljø. http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/Temahefte%20_om_spr%c3%a5kmiljo_og_sprakstimulering_i_barnehagen_bokm%c3%a5l_web.pdf?epslanguage=no

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 14. nov. 2019 10:07:41