Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBPED10217 PED102 Elevmangfold (1-7) (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått praksisperioder i 1. og 2. studieår
  • Bestått PED 101 (1-7)

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskap om barns identitetsutvikling, sosialiseringsprosesser og oppvekstvillkår

  • har kunnskap om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn en god oppvekst

  • har kunnskap om sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elevene

  • har kunnskap om elevmangfold med vekt på sosiale-, kulturelle-, språklige- og religiøse aspekter og betydningen dette kan ha for barns oppvekst, utvikling og læring

  • har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder barns rettigheter

  • har kunnskap om inkluderende og tilpasset opplæring generelt og i begynneropplæringen spesielt knyttet til alle elevers forutsetninger og behov

  • har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep, mobbing og andre vanskelige livssituasjoner

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan tilrettelegge og differensiere opplæringen for elevmangfold i skolen

  • kan identifisere og legge til rette for læring for elever med særskilte behov

  • kan identifisere og iverksette for barn i vanskelige livssituasjoner

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan anvende kunnskap om barns utvikling og læring for tilpasset opplæring

  • kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevens læring og utvikling i en skole preget av mangfold

  • kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold

Innhold

Studenten vil i dette emnet tilegne seg kunnskap om mangfoldet av elever i skolen. Sentrale temaer er mangfoldet knyttet til både kognitive, emosjonelle, sosiale, kulturelle-, språklige- og religiøse aspekter og hvilken betydning dette kan ha for barns oppvekst, utvikling og læring.

Emnet omhandler også hvordan læreren kan hjelpe elever med ulike forutsetninger i deres læring og utvikling. Studenten vil få en forståelse for forskjellen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Samarbeid med foreldre og andre eksterne aktører er også sentrale temaer.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer.

For at studenten skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, vil de få trening i å planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter både individuelt og i grupper. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting, digital dømmekraft og kritisk refleksjon.

Studenten vil gjennom artikkelseminarer få øvelse i å lese vitenskapelige artikler. Gjennom arbeidskrav og veiledning, skal studenten utvikle akademisk lesing, skriving og profesjonsfaglig refleksjon.  

Studenten skal medvirke i planlegging og utarbeiding av vurderingskriterier knyttet til arbeidskrav.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 4 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er tre uker praksis i 5. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

PED102 har ansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Minimum 80 % aktiv deltakelse i undervisning.
  2. Deltakelse på profesjonsdager
  3. Praksisraport etter mal (jf. Plan for praksis)
  4. Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen. Varighet: ca. 25 minutter.

Tillatte hjelpemidler etter nærmere retningslinjer fra emneansvarlig.

Karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 03.06.2019.

Andreassen, B.O. & T.A. Olsen (2018). Samisk innhold i skolen – kunnskap, rettigheter og mangfoldskompetanse. I E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Red.). Å være lærer i en mangfoldig skole. (s. 130-146. Oslo: Gyldendal Akademiske. (17 sider)

Anker, T., M. von der Lippe & S. Undheim (2018). Ungdom og religion: Tradisjon, nyskaping og individuelle valg. I E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Red.). Å være lærer i en mangfoldig skole. (s. 58-73). Oslo: Gyldendal Akademiske. (16 sider)

Baklien, Bergljot (2009). Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges barnevern. (86) 4, s.236-244. (8 sider)

Basha, S. O.K. Kjørven (2018). Mangfold i praksis: En studie av en flerkulturell festival i skolen. I E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Red.). Å være lærer i en mangfoldig skole. (s. 147-161). Oslo: Gyldendal Akademiske. (15 sider)

Befring, E. (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (minus kapittel 4 og 16). (170 s.)

Brochmann, G. (2010). Innvandring og det flerkulturelle Norge. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.). Det norske samfunn. (6. utg.) (s. 371-392). Oslo: Gyldendal Akademiske. (21 sider)*

Bugge, R. G. (2008). Når krisen rammer barn og unge. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (ikke kap. 8 eller vedlegg) (116 s.)

Bæck, Unn‐Doris Karlsen (2010a). ‘We are the professionals’: a study of teachers’ views on parental involvement in school. British Journal of Sociology of Education (31) 3, s. 323–335. (13 sider)

Bø, I. (2012): Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget. (300 s.)

Eriksen, T. H. (2002). Identitet. I Eriksen, T. H. (Red,) (1997) Flerkulturell forståelse. Oslo: TANO Aschehoug.* (30 s.)*

Fosse, B. O. (2014). Tilpasset opplæring, som intensjon og virksomhet, i Stray, J. H. & Wittek, L. (red.). Pedagogikk – en grunnbok (2014). Oslo: Cappelen Damm Akademiske. (p. 420-436). (15 s. )*

Hansen, O.H.B. (2018). Barns beste in en mangfoldig skole. I E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Red.). Å være lærer i en mangfoldig skole. (s. 96-110). Oslo: Gyldendal Akademiske. (15 s.)

Haugen, O.A. (2019). Regler om psykososialt miljø i skolen – enkelte svakheter? Lov og Rett, 58(02), 94-106. (12 s.)

Jacobsen, K. A. (2011). En flerreligiøs verden og religionsmangfold i Norge. I K. A. Jacobsen, D. Rian & K. Vogt. Verdensreligioner i Norge (3. utg.) (s. 13-27). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)*

Jakhelln, H. & J. Møller (2016). Retten i skolen – styring og sikring. I K. Andenæs & J. Møller (Red.). Retten i skolen – mellom pedagogikk, juss og politikk. (s. 27-39). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider).*

Jortveit, M. & Haraldstad, Å. (2018). Når usikkerhet er utgangspunkt for samarbeid.. I Omdal, H. & Thygensen, R. (Red.). Å falle mellom to stoler. Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget (s. 171 – 182). (11 s.)*

Kvello, Ø. (2018). Samarbeid rundt barn og unge med atferdsvansker. I Omdal, H. & Thygensen, R. (Red.). Å falle mellom to stoler. Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 49 – 60). ( 11 s.)*

Nicolaisen, T. & S. Østberg (2018). Religion og livssyn som en del av barn og unges livsverden. Erfaringer blant barn med bakgrunn i islam og hinduisme. I E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Red.). Å være lærer i en mangfoldig skole. (s. 74-95). Oslo: Gyldendal Akademiske. (12 sider)

Repstad, P. (2010). Fra lov til lønnkammer? Religion og livssyn i dagens Norge. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.). Det norske samfunn. (6. utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske.*

Røthing, Å. (2011): Kjønn, seksualitet og kompleksitet, i Postholm, M. B., Munthe, E., Krumsvik, R. J. (2011) Elevmangfold i skolen 5-10, s. 211-225, Kristiansand: Høyskoleforlaget. (14 s.)*

Skrøvset, S., Mausethagen, S. & Slettbakk, Å. (2017). Lærerens relasjonsarbeid. Perspektiver, verktøy og caser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 81- 93) (12 s.)*

Smith, L. (2016). FNs konvensjon om barnets rettigheter. I N. Høstmælingen, E.S. Kjørholt & K. Sandberg (Red.), Barnekonvensjonen – barns rettigheter i Norge. (3. utg.) (s. 17-30). Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)*

Spernes, K. (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal. (230 sider)

Thoresen, I.T. (2019). Skolen som samfunnsinstitusjon. Elev, hjem og skole. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 143 – 161). (18 s.)*

Thorsen, K.E. & Christensen, H. (Red.) ( 2018). Jeg er lærer! Reflektert, analytisk, kompetent. Bergen: Fagbokforlaget (kap.2, 5, 6, 7, 9). ( 92 s.)

Thorvaldsen, S., Westgren, B.B., Egeberg, G. & Rønning, J. A. (2018). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(02-03), 128-142. (14 s.)

Ødegård, G. (2016). Ungdom, opprør og tilpasning. Et essay om generasjonsdannelser. Sosiologi i dag. 46(3-4), s. 9- 37. (28 s.)

Totalt ca. 1200 sider

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 10. des. 2019 22:20:32