Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Marianne Østli
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMFE314 Mangfold og fellesskap (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgfritt fordypningsemne i Barnehagelærerutdanningen, både heltid og deltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonkravene på Barnehagelærerutdanningen må være bestått. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om:

  • Norges urbefolkning og nasjonale minoriteter
  • barnehagens ansvar for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp
  • barn i vanskelige livssituasjoner
  • foreldresamarbeid i ulike mangfoldsperspektiver
  • barnehagens rolle i samarbeid med kommunale aktører og andre samarbeidspartnere
  • inkluderings- og ekskluderingsprosesser i barnehagen, og om hvordan toleransebegrepet forstås og problematiseres 
  • hvordan styringsdokumentene for barnehagen synliggjør prinsippet om likeverd, mangfold og fellesskap
  • hva som kjennetegner en ressursorientert tilnærming til mangfold og forskjellighet
  • hvilke betydninger språk, kultur, religion og livssyn kan ha for identitetsdannelsen
  • førstespråkets betydning og norsk som andrespråk
  • kjønn og likestilling i barnehagen
  • fordommer, stereotypier, diskriminering og rasisme

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • skape/utvikle og legge til rette for inkluderende felleskap blant barn, foreldre og kollegaer
  • bidra til forståelse, respekt og toleranse for mangfold og forskjellighet
  • vurdere dokumentasjon kritisk i forhold til det etiske ansvar og barns rett til medvirkning
  • inkludere spesialpedagogiske tiltak inn i barnehagens allmennpedagogiske virksomhet

Generell kompetanse

Kandidaten

  • er bevisst sine holdninger til mangfold og forskjellighet som bygger på forståelse av forskningsbasert kunnskap
  • kan arbeide holdningsskapende og bidra til respekt og toleranse for mangfold
  • kan utfordre eksisterende normer og diskurser, og har norm- og maktkritiske perspektiver på egen- og barnehagens praksis

Innhold

Noen av temaene vil være: 

  • Kulturelt mangfold
  • Ulike religioner og verdier
  • Språklig mangfold
  • Kjønn, identitet og samfunnsnormer
  • Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp
  • Inkludering
  • Toleranse
  • Fordommer, diskriminering, stereotypier, rasisme
  • Barn i vanskelige livssituasjoner
  • Offentlige dokumenter og planverk
  • Norges urbefolkning og nasjonale minoriteter

Undervisnings- og læringsformer

Arbeidsformene i emnet er forelesninger, seminarer, gruppebasert arbeid, prosjekter, ekskursjon og selvstudium.

Studentene må selv holde seg oppdatert på informasjonen som legges ut på høgskolens læringsplattform.  

Høgskolens bibliotek vil i egenskap av å være et informasjonssenter integreres i undervisningen.

Arbeidsomfang

Det forventes en studieinnsats på 35 timer per uke inkludert undervisning.

Praksis

10 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Prosjektarbeid med muntlig fremlegg i gruppe. Presentasjonen skal inneha multimodale virkemidler (eksempelvis tekst, lyd, bilde, video).
  2. Fagtekst (fordypningsoppgave) på 4300 ord ut fra selvvalgt problemstilling. Fagteksten danner grunnlaget for deler av den muntlige eksamen.
  3. Gjennomført og bestått praksis.
  4. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse.  Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten èn mulighet til å rette opp dette, med unntak av arbeidskrav nr. 4.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen (varighet ca. 30 minutter)Muntlig eksamen er todelt. De første 10 minuttene presenterer studenten utdrag fra sin fagtekst. Siste 20 minutter stiller sensorene spørsmål relatert til fagteksten, i tillegg til spørsmål som berører andre deler av pensum.

Tillate hjelpemidler: fagteksten.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte
  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 7.juni 2019

* = i kompendium

**= link legges ut i Canvas

**Arnesen, A-L. & Simonsen, E. (2011). Spesialpedagogikk- merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(2), 115-128. (13 sider).

Arnesen, A-L. (red.). (2017). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (304 sider).

*Askland, L. & Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen. Mening, makt, medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1.4 og 2.1). (28 sider).

**Bangstad, S. (2011). Islamofobi, rasisme og religionskritikk. Kirke og kultur, 116(4), 247- 266. (19 sider).

*Bangstad, S. (2012). En norsk sekularisme? I S. Bangstad, O. Leirvik & I. T. Plesner (red.), Sekularisme- med norske briller (s. 47-67). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)

*Befring, E. & Tangen, R. (red.). (2012). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm (kap. 2 og 6). (34 sider).

**Biesta, G. (2007). «Don’t Count Me In» - Democracy, Education and the Question of Inclusion, Nordic Studies in Education/Nordisk pedagogik, 27(1), 18-29. (11 sider).

**Borcgrevink, T. & Brochmann, G. (2008). Mangfold uten grenser. Samtiden (3), 22- 31. (9 sider).

*Botvar, P.K. (2010). «Endringer i nordmenns religiøse liv.» I P. K Botvar & U. Schmidt (red.), Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering (s. 11- 24). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider).

*Døving, C.A. & Kraft, S.E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 5). (27 sider).

Emilsen, K. (red.). (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (285 sider).

**Eriksen, T.H. (2007). Mangfold versus forskjellighet. I T.H. Eriksen & Ø. Fuglerud (red.), Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning (s. 111-132). Oslo: Pax. (22 sider).

Eriksen, T.H. (red.). (2001). Flerkulturell forståelse. Oslo: Universitetsforlaget. (271 sider).

*Furseth, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i Religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget (s. 26-42, 123-137 og 211-215). (36 sider).

Glaser, V. (red.) (2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. (152 sider).

**Gressgård, R. (2013). Interseksjonalitet. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(1), 64-67. (4 sider).

Gullestad, M. (2002). Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1,2 og 5). (92 sider).

**Gulløv, E. & Palludan, C. (2005). Den pædagogiske centrifuge. Asterisk, 23, 23-25 (3 sider).

**Hansen, O.H.B. (2015). Bør skolen fremme toleranse? Religion og livssyn: tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge, (2), 4-11. (7 sider).

*Holten, I.S. (2011). Språklig mangfold og normalitet. I A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.), Barnehagepedagogiske diskurser (s. 187-199). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider).

*Jensen, T. (2003) Mange muslimer, mange islamer. I M. Sheik, F. Alev, B. Baig & N. Malik (red.), Islam i bevægelse. Islam og samfund (s. 23-56). København: Akademisk. (33 sider).

**Johannesen, N. (2013). Tvil som drivkraft. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(11), 1-17. (17 sider).

*Kramvig, B. & Flemmen, A. B. (2010). Mangfold, likhet og likestilling i Sápmi. I A-J. Berg, A. B. Flemmen & B. Gullikstad. (red.). Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet (s. 167-194). Tapir akademisk forlag. (27 sider).

**Krogstad, K. & Hidle, K-M. W. (2015). Høytidsmarkering i religiøst mangfoldige barnehager. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 9(6), 1-17. (17 sider).

**Kvernbekk, T. (2018). Evidensbasert pedagogisk praksis: Utvalgte kontroverser. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 4, 136-153. (17 sider).

*Nicolaisen, T. & Østberg, S. (2018). Religion og livssyn som del av barn og unges livsverden. Erfaringer blant barn med bakgrunn i islam og hinduisme (s. 74-95). I E. Schjetne & T.A. Skrefsrud (red.). Å være lærer i en mangfoldig skole. Oslo: Gyldendal.

**Otterstad, A. M. & Andersen, C. E. (2012). ‘Ressursorientert tilnærming til språklig og kulturelt mangfold’. Diskursive lesninger av inkludering i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 5(2), 1- 21. (20 sider).

**Prieur, A. (2010). Fargens betydning. Om rasisme og konstruksjon av etniske identiteter. Sosiologi i dag, 40(3), 69-91. (22 sider).

**Røthing, Å. (2016). Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse. Bedre skole (3), 33-37. (4 sider).

**Steinnes, J. (2007). Et poststrukturalistisk blikk på spesialpedagogikkens etiske og vitenskapsteoretiske utfordringer. Spesialpedagogikk, (2), 44-50. (6 sider).

Stålsett-utvalgets rapport – sammendrag http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9000

**Thun, C. (2015). Grenser for norskhet?- Om barns medborgerskap og kulturelt mangfold i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(3-4), 194-207. (13 sider).

**Vik, N.E. (2017). Språkkartlegging av flerspråklige barn i barnehagen- fra kontrovers til kompromiss? Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 14(10), 1-16. (15 sider).

**Åmot, I. (2012) Etikk i praksis. Barn med samspillsvansker og medvirkning i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 5(18), 1–11 (10 sider).

300 sider selvvalgt pensum til fordypningsoppgave.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. nov. 2019 04:16:19