Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBPED40117 PED401 Lærerprofesjonalitet (1-7) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

  • Bestått praksisperioder i 3. studieår.
  • Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår, hvorav alle obligatoriske emner må være bestått (90 studiepoeng).
  • Bestått 60 studiepoeng fra masterfordypningsfaget.
  • Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår.

Undervisningssemester

7. semester (høst).

Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har avansert kunnskap om lærerprofesjonalitet, profesjonell kunnskap og læreridentitet sett i lys av profesjonsteori og politiske føringer som har preget feltet og den pluralistiske virkeligheten utdanningen befinner seg i
  • har inngående læreplanforståelse og kan drøfte utfordringer i realiseringen av gjeldende læringsutbyttebeskrivelser, læreplan og øvrige styringsdokumenter
  • har avansert kunnskap om aktuelle internasjonale utdanningsstrukturer og føringer som har relevans for norsk skole og utdanning
  • har inngående kunnskap om teorier og empirisk forskning knyttet til etiske perspektiver på profesjonsutøvelsen

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan kritisk analysere skolens verdigrunnlag, og legge til rette for pedagogisk virksomhet i samsvar med verdigrunnlaget
  • kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap og kritisk analysere og reflektere over egen og fellesskapets praksis i skolen
  • kan med utgangspunkt i profesjonsetiske perspektiver analysere og reflektere over profesjonsutøvelsen

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan tilegne seg oppdatert og forskningsbasert kunnskap relevant for profesjonsutøvelsen, og kjenner til sentrale vitenskapelige publiseringskanaler for utdanningsforskning
  • kan kritisk analysere og delta i samfunnsdebatter om utdanningspolitikk og utdanningspolitiske føringer som for eksempel grunnleggende ferdigheter, vurderingsformer og ulike testsystemer
  • innehar endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Innhold

I dette emnet er fokuset på profesjonsutøvelsen, profesjonell kunnskap samt de politiske og etiske rammene for læreres profesjonsutøvelse. Ulike forståelser av profesjon og profesjonalisering og utvikling av profesjonell rolle og identitet blir belyst. Ulike teoretiske perspektiver på profesjonell kunnskap og læring blir løftet fram og sett i sammenheng med de utfordringer profesjonen står overfor i framtidens kunnskapssamfunn.

Sammenhengen mellom pedagogikk og etikk, samt etiske perspektiver på lærerrollen i et samfunns- og framtidsperspektiv drøftes. Sentrale temaer som blir tatt opp i denne sammenheng er læreplananalyse, test- og vurderingssystemer, læringsutbyttebeskrivelser og læreres autonomi og profesjonelle handlingsrom.

Undervisnings- og læringsformer

Dette emnet blir organisert som et fellesemne for grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10. Introduksjon til hovedtemaene vil bli gitt i 'storforelesninger', for øvrig vil emnet bli organisert i seminargrupper bestående av studenter fra begge program. Arbeidskravene innhold rettes mot programmene studenten tilhører.

I dette emnet vil det bli lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere. Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, artikkelseminarer, gruppearbeid, ulike tekstproduksjoner, herunder kronikkskrivekurs, og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studenten medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studenten på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 4 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er ikke veiledet praksis I 7. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Deltakelse på obligatoriske seminarer, jf. semesterplanen
  2. Skrive et leserinnlegg/kronikk knyttet til et aktuelt utdanningspolitisk tema/problemstilling - gruppeoppgave
  3. Profesjonsetikk - en case analyse fra egen praksis - individuelt arbeid, 1500 ord
  4. Læreplananalyse/analyse av politiske dokumenter - muntlig presentasjon i gruppe
  5. Vurdere og gi tilbakemelding til andreårsstudenter, emne PED101

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen. Varighet ca. 25 minutter.
Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.
Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 12.09.2016.

Afdal, G. (2014). Etiske og pedagogiske logikker. I G. Afdal, Å. Røthing, & E. Schjetne (red.), Etikk i pedagogiske praksiser. Bidrag til empirisk pedagogisk etikk. Oslo: Cappelen Akademiske. (19 sider)

Afdal, H. W. & Nerland, M. (2014). Does teacher education Matter? An Analysis of Relations to Knowledge among Norwegian and Finnish Novice Teachers. Scandinavian Journal of Education, 58(3), 281-298. (17 sider)

Afdal, H. W. (2014). Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen - hvordan blir det til? Et
diskursanalytisk blikk på utviklingen av den etiske plattformen for lærerprofesjonene. I
I G. Afdal, Å. Røthing, & E. Schjetne (red.), Etikk i pedagogiske praksiser. Bidrag til
empirisk pedagogisk etikk. Oslo: Cappelen Akademiske. (18 sider)

Anker, T. (2014). Det handlende mennesket og fortellingers etiske potensiale. I G. Afdal, E.
Schjetne & Å. Røthing (red.), Etikk i pedagogiske praksiser. Bidrag til empirisk pedagogisk
etikk. Oslo: Cappelen Akademiske. (14 sider)

Beijaard, D., Meijer, P. C. & Verloop, N. (2004). Reconsidering research on teachers' professional identity. Teaching and teacher education, 20(2), 107-128. (21 sider)

Biesta, G. J. (2015). Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy: Routledge. (Kap. 3: Education between accountability and responsibility) (23 sider)

Brusling, C. (2001). Mot en demokratiserende deprofesjonalisering av læreryrket? I T. Kvernbekk (red.), Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal akademisk. (16 sider)

Hatch, T. (2013). Beneath the surface of accountability: Answerability, responsibility and capacity-building in recent education reforms in Norway. Journal of educational change, 14(2), 113-138. (25 sider)

Heggen, K. (2008). Profesjon og identitet. I A. Molander & L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (10 sider)

Hermansen, H. & Mausethagen, S. (2016). Når kunnskap blir styrende: Læreres rekontekstualisering av nye kunnskapsformer. Acta Didactica Norge 10(2), 92-107. (15 sider)

Jørgensen, C. V. (2011). Magt og professionalitet. Vi er hinandens alibi. I C. Pedersen (red.), Praksisfilosofi: faglig refleksion på tværs af professioner. København: Akademisk Forlag. (37 sider)

Klette, K. & Carlsten, T. C. (2012). Knowledge in teacher learning. I K. Jensen, L. C. Lahn & M. Nerland (red.), Professional learning in the knowledge society (s. 69-84). Rotterdam: Sense Publishers. (15 sider)

Mausethagen, S. (2013). Accountable for what and to whom? Changing representations and new legitimation discourses among teachers under increased external control. Journal of educational change 14(4), 423-444. (21 sider)

Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring?: om nye forventninger til lærerprofesjonen og lærerarbeidet. Oslo: Universitetsforlaget. (126 sider)

Mausethagen, S. & Mølstad, C. E. (2015). Shifts in curriculum control: contesting ideas of teacher autonomy. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 1(2). (9 sider)

Nerland, M. (2012). Professions as knowledge cultures. I K. Jensen, L. Lahn, & M. Nerland (red.), Professional learning in the knowledge society. Rotterdam: Sense Publishers. (18 sider)

Paavola, S., & Hakkarainen, K. (2005). The knowledge Creation Metaphor. Science and Education, 14, 535-557. (22 sider)

Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Oslo: Universitetsforlaget. (100 sider)

Schjetne, E. (2014). 'Vag' karakter- og holdningsdannelse I den offentlige skolen. I G. Afdal, Å. Røthing, & E. Schjetne. (2014). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon (s. 109-124). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one. Educational researcher, 27(2), 4. (12 sider)

Sivesind, K. & Elstad, E. (2010). PISA: sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget. (utvalgte kapitler, ca. 250 sider)

Solbrekke, T. D. & Østrem, S. (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education 31(03). (17 sider)

Stornes, T., Tvedt, M. S., & Bru, E. (2013). Best med test? - Et motivasjonsteoretisk perspektiv på bruk av normative tester i grunnskolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 97(04-05). (7 sider)

Säljö, R. (2016). Læring - en introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. (180 sider)

Østerud, Svein (2016). Hva kan norsk skole lære av Finland? Nordisk pedagogikk og kritikk 2/2016. (18 sider)

(Totalt ca. 1030 sider)

Offentlige dokumenter og rapporter som studenten må kjenne til og kunne bruke
Bologna Declaration. (1999). The European Higher Education Area Bologna: Joint Declaration of the European Ministers of Education June 1999.

The European Qualification framework for Lifelong Learning: https://ec.europa.eu/ploteus/sites/eac-eqf/files/leaflet_en.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2008-2009). Læreren, rollen og utdanningen. (Stortingsmelding nr. 11 [White Paper No. 11]). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-11-2008-2009-/id544920/'

McKenzie, P., & Santiago, P. (2005). Teachers matter: Attracting, Developing and Retaining Effective Teachers. Paris: OECD Publishing. https://www.oecd.org/edu/school/34990905.pdf

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR):
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/kompetanse/nkr2011mvedlegg.pdf

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 8. des. 2019 10:10:54