Fakta om emnet

Studiepoeng:
0
Ansvarlig fakultet:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Adrian Kristinsønn Jacobsen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LPNA116 Naturfag, didaktikk 1 (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er ett av to obligatoriske fagdidaktiske emner i studiet Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid og deltid.

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studenten:

  • kan begrunne fagets plass i skoleverket

  • kjenner godt til læreplanverket samt sentrale styringsdokumenter

  • har kunnskap om modeller for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen i faget

  • har kunnskaper om informasjonskilder i faget

Ferdigheter
Studenten kan:

  • anvende og reflektere over teori for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning

  • formulere mål/læringsutbytte

  • utarbeide kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for vurdering av og for læring i faget

  • utføre systematiske søk etter faglig og relevant informasjon, anvende ulike kriterier for kildekritikk

  • anvende relevante læremidler i faget

  • gjøre en risikovurdering av praktiske opplegg i naturfag

Generell kompetanse
Studenten:

  • kjenner faglærerrollen og ansvar for å skape et godt læringsmiljø

  • kan arbeide sammen med andre faglærere og kolleger

  • kan kritisk reflektere over egen utvikling som lærer og klasseleder

  • har oversikt over ulike informasjonsressurser og læremidler innen sitt fagfelt og kunne gjøre kritiske vurderinger av disse

  • har et bevisst forhold til etiske spørsmål i faget

Innhold

Følgende hovedtema inngår:

  • Vitenskapsfaget, profesjonsfaget, skolefaget
  • Læreplaner og fagdidaktisk arbeid
  • Arbeidsmåter i faget, undervisningsmetoder og prinsipper
  • Læremidler inkludert IKT
  • Fag- og yrkesetikk
  • Elevvurdering

Undervisnings- og læringsformer

Det veksles mellom forelesning, diskusjoner, gruppearbeid og øvelser. Emnet gis som seks hele dagers undervisning, og er knyttet til seks ukers praksisopplæring.

Avhengig av antall studenter knyttet til emnet, vil emnet kunne gjennomføres som veiledning. 

Praksis

Det er seks ukers praksisopplæring i skoler/utdanningsinstitusjoner knyttet til emnet. Det foreligger egen emnebeskrivelse for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1)     Obligatorisk frammøte (minimum 80 %)

2)     Hjemmeoppgave om undervisningsplanlegging, gjennomføring og evaluering i faget, omfang 3000-5000 ord.

Oppgaven skal ta for seg spesielle utfordringer studenten har opplevd i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning i faget i første praksisperiode. Ut fra en valgt problemstilling skal det ved bruk av pedagogisk og fagdidaktisk teori gjøres refleksjoner over hvordan disse utfordringene kan finne sine mulige løsninger.

Oppgaven forutsetter loggføring og skriftliggjøring av praksisforløpet og veiledningen i den forbindelse (praksisjournal). Problemstillingen skal godkjennes av didaktikklærer.

Oppgaven vurderes med godkjent/ikke godkjent. Vurderes oppgaven til ikke godkjent får studenten ett nytt forsøk til fastsatt frist.Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen.

Eksamen

Det gis ikke separat karakter for didaktikkemner, men spesialiseringen vil angis på vitnemålet som "godkjent".

Sluttvurdering i emnet Naturfag, didaktikk 1 inngår i en felles eksamen for emner i PPU-studiet. For detaljer om sluttvurdering, se pkt. Vurdering i generell del av studieplanen og i emnet Praktisk pedagogikk.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Litteratur

Felleslitteratur (pedagogikk og fagdidaktikk) fremgår av emnebeskrivelsen for Pedagogikk i praktisk-pedagogisk utdanning.

Litteratur spesifikt for emnet:

Litteraturlisten er sist oppdatert 05.06.2020, og gjelder for begge emner i naturfagdidaktikk.

I PPU naturfagsdidaktikk skal vi ikke lære et visst antall kapitler i pensum, men vi skal sitte igjen med kunnskapene, ferdighetene og generell kompetanse som beskrevet i emnebeskrivelsen. For å oppnå dette må man bruke litteratur som dekker egne behov. Her har vi da lagt ut en liste over anbefalt litteratur, hvor dere bruker det dere har nytte av. De bøkene vi vil bruke mest i kurset er indikert som «mest sentrale.»

Denne litteraturen er også anbefalt til planlegging av praksis, og gjennomføring av utviklingsoppgaven (hvis det er fokus på naturfag).

 

Bøker

  • Mest sentrale:

Knain, E., & Kolstø, S. D. (2019). Elever som forskere i naturfag. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

Holt, A., Voll, L. O., & Øyehaug, A. B. (2019). Dybdelæring i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse, en kritisk fagdidaktikk. 3.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 

  • Mindre sentrale, men relevante: 

Frøyland M. (2010). Mange erfaringer i mange rom. Variert undervisning i klasserom, museum og naturen. Oslo: Abstrakt Forlag

Mork, S. M., & Erlien, W. (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Sinnes, A. T. (2015). Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Bøker som går spesifikt på fagdidaktikken til programfag: 

Fysikkdidaktikk

Angell, C., Bungum, B., Henriksen, E. K. mfl. (2011). Fysikkdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

 

Kjemididaktikk

Ringnes V., & Hannisdal M. (2014). Kjemi fagdidaktikk. Kjemi i skolen. 3.utgave Oslo: Cappelen Damm.

 

Biologididaktikk

Van Marion, P., Sjøberg, S. & Strømme, A. (2015). Biologididaktikk. Oslo: Cappelen Damm.

 

Artikler

Abrahams, I., & Millar, R. (2008). Does practical work really work? A study of the effectiveness of practical work as a teaching and learning method in school science. International Journal of Science Education 30 (14):1945-1969.

Kolstø, S. D. (2006) Et allmenndannende naturfag. Fagets betydning for demokratisk deltagelse. NorDiNa, 5:82-99. Lastes ned fra: http://www.naturfagsenteret.no/c1515377/binfil/download2.php?tid=1509856

Kolstø, S. D. (2001). Scientific Literacy for Citizenship: Tools for Dealing with the Science. Dimension of Controversial Socioscientific Issues. Science Education, 85:291-310.

Remmen K. B. & Sørvik G. O. (2011). Gjett hva lærer'n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø. Lastes ned: https://www.naturfagsenteret.no/binfil/download.php?did=7724

Sjøberg, S. (2014) PISA-syndromet. Hvordan norsk skolepolitikk blir styrt av OECD. Nytt Norsk Tidsskrift 1: 30-43

Ødegaard, M., & Arnesen, N. E. (2010). Hva skjer i naturfagklasserommet? Resultater fra en videobasert klasseromsstudie; PISA. NorDiNa, 6:16-32.

 

Annet

Sikkerhetskurs i realfag: http://www.naturfag.no/laremiddel/utstyr.html

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. mars 2024 02:52:22