Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Håvard Friis Nilsen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

L-SAM10419 Geografi og samfunnsfaglige metoder 2 (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om samfunnsfaglige, og tverrfaglig, didaktikk, teori, tenkemåter og etikk

  • har kunnskap om hvordan tilrettelegge for dybdelæring i samfunnsfag

  • har analytisk kunnskap om makt, politisk økonomi og politiske ideologier i Norge og internasjonalt

  • har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne, også i et urfolksperspektiv

  • har kritisk kjennskap til relevant forskning om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i det 20. århundre

  • har profesjonsrettet kunnskap om den historiske utviklingen av politiske ideologier og hvordan disse preget etterkrigstiden i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  • har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i moderne historie

  • har kunnskap om globale og regionale endringsprosesser som påvirker menneskers tilgang til ressurser, levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling

  • har kunnskap om en spesifikk områders geografiske, politiske, historiske og økonomiske utvikling, særtrekk og dens betydning for omgivelsene og for menneskers levesett

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan kritisk analysere tverrfaglige samfunnsfaglige problemstillinger og anvende dette i opplæringen

  • kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier og betydningen av metakognisjon

  • kan anvende spesifikke samfunnsfaglige metodiske og didaktiske tilnærmingsmåter som utvikler dybdekompetanse

  • kan anvende nøkkelbegreper og innholdsbegreper i samfunnsfag

  • kan foreta politiske, historiske, geografiske og økonomiske analyser

  • kan bruke nasjonal og internasjonal fagdidaktisk forskning til å anvende og vurdere varierte og tverrfaglige arbeidsformer og læremidler i samfunnsfagundervisning

  • kan drøfte sammenhengen mellom gjeldende læreplaner, kunnskapsteori og praktiske fagdidaktiske avgjørelser i samfunnsfagundervisning

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med dybdekompetanse, grunnleggende ferdigheter, og kartlegge arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger

  • kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme kritisk tenkning og bærekraftig utvikling

  • kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

  • har forståelse for samfunnsfagets betydning for etisk refleksjon og livsmestring

  • kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger og sammenhenger mellom fortid og nåtid

Innhold

I dette emnet blir studenten introdusert til ulike dimensjoner av økonomisk organisering og moderne historie. Ulike debatter innen geografi og historie trekkes frem, og studenten får en dypere innsikt i historisk og geografisk utvikling i den moderne tid. Studenten fordyper seg i et spesifikt område og vil få kjennskap til politiske, økonomiske, historiske, sosiale og geografiske dimensjoner i utviklingen av dette området. Studenter foretar et dypdykk i samfunnsfagdidaktikk og forberedes til å engasjere seg i fagdidaktiske diskusjoner, og til å ruste elever til å engasjere seg i samfunnsdebatter som fremmer demokratiske og bærekraftige utviklingsprosesser.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi, historie, samfunnskunnskap og utforskeren:

  • Økonomisk geografi

  • Områdestudiet

  • Moderne historie

  • Samfunnsfagdidaktikk

Økonomisk geografi behandler grunnleggende teori og geografiske dimensjoner i økonomier og økonomiske prosesser. Hvordan er økonomisk aktivitet organisert og hvordan påvirker det menneskers levesett og virksomhet? Konfliktdimensjoner og endringsprosesser innen arbeid, migrasjon, klima, ulikhet og fattigdom er sentrale temaer som tas opp.

Områdestudiet omhandler et bestemt geografisk område der studentene får en særlig innføring i politiske, historiske, kulturelle og geografi særtrekk ved regionen med vekt på konfliktområder, og regionens allmenne betydning for verdenssamfunnet.

Moderne historie. Hovedvekten legges på etterkrigstiden i det 20. århundre med fokus på globale stormaktsspenninger, kald krig, avkolonialisering, fredsarbeid og menneskerettigheter (barnas rettigheter) og framveksten av nye internasjonale institusjoner (FN, EEC/EU, WTO, Verdensbanken). Blant de sentrale spørsmålene som skal drøftes er, hvordan disse etterkrigstidens demokratiske samfunn vokste fram i et spenningsfelt mellom ideologiske og politiske motpoler, og det sivile samfunn verden over måtte arbeide for fred og avspenning innen nye internasjonale organer og økonomiske modeller.

Samfunnsfagdidaktikk:Ferdigheter i samfunnsfag analyserer faget epistemologisk og undersøker konsekvenser for fagdidaktikk. Her drøftes og vurderes de ulike læringsstrategier i samfunnsfagene og anvendelsen av dem.

Arbeidsformer i samfunnsfag evaluerer ulike metodiske og didaktiske tilnærminger til samfunnsfagundervisning gjennom utforskende arbeidsformer og undersøkende samfunnsvitenskapelige øvelser. Dybdelæringsoppdrag og vurdering for læring utfra didaktiske refleksjoner og analyser står sentralt. Formålet er å utvikle kritisk refleksjon og etisk bevissthet i anvendelsen av samfunnsvitenskapelige metoder i egen undervisning.

Digitale kilder lærer studenten å bruke kilder i undervisning, oppøve kildegransking og kildekritikk. Utvikling av et kritisk blikk på sosiale medier i et historisk perspektiv. Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

  • forelesninger

  • muntlige fremlegg

  • refleksjon over praksis

  • metodiske og utforskende øvelser/analyse

  • bearbeiding av digitale og andre kilder

  • samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter  og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studentene arbeider med lærestoffet i selvstudium 24 timer i  uken, i tillegg til 16 undervisningstimer som er timeplanlagt. Til sammen 40  timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

  • Individuell fagartikkel

  • Individuelt refleksjonsnotat, innleveres digitalt

Eksamen

Individuell muntligeksamen. Varighet ca. 30 minutter.

Ingen hjelpemidler.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 14. mai 2018.

Butenschøn, N. A. (2008). Midtøsten: imperiefall, statsutvikling, kriger. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1-8) (244 sider)

Fisk, Robert  (Vintage 2007): The Great War for Civilisation: The Conquest of the Middle East (500 sider).

Hermansen, Hans Petter: Tretten revolusjoner, kapittel 13 (for stikkordet: fascisme og nazisme med vekt på europeisk mellomkrigstid).

Hermansen, Hans Petter (kompendium): Trekk fra Tysklands moderne historie fram til utbruddet av 2. verdenskrig (stikkord som ovenfor).

Jordhus-Lier, David og Kristian Stokke (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. kap. 3,5-10, 22-25. ISBN: 9788202567422 Bare tilgjengelig online og kan lastet ned i ulike formater fra: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14

Koritzinsky, T, (2012), Samfunnskunnskap, fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget

Lund, E. (2016). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere (5. utg.), Oslo: Universitetsforlaget. (del 2)

Lundestad Geir (Universitetsforlaget, nyeste utgave): Øst, vest, nord, sør 

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.)(2015) Geografididaktikk for klasserommet. En innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere. 4. utgave. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Hele boka

Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. (kap. 1,2,4,8)

Nystad, J.F. og Rosèn, E. (2012) "Samfunnsgeografi" Læremiddelforlaget, 2 opplag. (side 160-191)

Sokol, M. (2011), Economic Geographies og Globalisation: A short Introduction. Engelsk. Edward Elgar Publishing Ltd, ISBN13: 9781849801539

Det kan komme pensumtillegg i form av artikler knyttet til gjennomføring av arbeidskrav om tverrfaglig og utforskende undervisningsopplegg

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 21. okt. 2019 07:11:05