Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Håvard Friis Nilsen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

L-SAM10419 Geografi og samfunnsfaglige metoder 2 (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om samfunnsfaglige, og tverrfaglig, didaktikk, teori, tenkemåter og etikk

  • har kunnskap om hvordan tilrettelegge for dybdelæring i samfunnsfag

  • har analytisk kunnskap om makt, politisk økonomi og politiske ideologier i Norge og internasjonalt

  • har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne, også i et urfolksperspektiv

  • har kritisk kjennskap til relevant forskning om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i det 20. århundre

  • har profesjonsrettet kunnskap om den historiske utviklingen av politiske ideologier og hvordan disse preget etterkrigstiden i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  • har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i moderne historie

  • har kunnskap om globale og regionale endringsprosesser som påvirker menneskers tilgang til ressurser, levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling

  • har kunnskap om en spesifikk områders geografiske, politiske, historiske og økonomiske utvikling, særtrekk og dens betydning for omgivelsene og for menneskers levesett

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan kritisk analysere tverrfaglige samfunnsfaglige problemstillinger og anvende dette i opplæringen

  • kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier og betydningen av metakognisjon

  • kan anvende spesifikke samfunnsfaglige metodiske og didaktiske tilnærmingsmåter som utvikler dybdekompetanse

  • kan anvende nøkkelbegreper og innholdsbegreper i samfunnsfag

  • kan foreta politiske, historiske, geografiske og økonomiske analyser

  • kan bruke nasjonal og internasjonal fagdidaktisk forskning til å anvende og vurdere varierte og tverrfaglige arbeidsformer og læremidler i samfunnsfagundervisning

  • kan drøfte sammenhengen mellom gjeldende læreplaner, kunnskapsteori og praktiske fagdidaktiske avgjørelser i samfunnsfagundervisning

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med dybdekompetanse, grunnleggende ferdigheter, og kartlegge arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger

  • kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme kritisk tenkning og bærekraftig utvikling

  • kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

  • har forståelse for samfunnsfagets betydning for etisk refleksjon og livsmestring

  • kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger og sammenhenger mellom fortid og nåtid

Innhold

I dette emnet blir studenten introdusert til ulike dimensjoner av økonomisk organisering og moderne historie. Ulike debatter innen geografi og historie trekkes frem, og studenten får en dypere innsikt i historisk og geografisk utvikling i den moderne tid. Studenten fordyper seg i et spesifikt område og vil få kjennskap til politiske, økonomiske, historiske, sosiale og geografiske dimensjoner i utviklingen av dette området. Studenter foretar et dypdykk i samfunnsfagdidaktikk og forberedes til å engasjere seg i fagdidaktiske diskusjoner, og til å ruste elever til å engasjere seg i samfunnsdebatter som fremmer demokratiske og bærekraftige utviklingsprosesser.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi, historie, samfunnskunnskap og utforskeren:

  • Økonomisk geografi

  • Områdestudiet

  • Moderne historie

  • Samfunnsfagdidaktikk

Økonomisk geografi behandler grunnleggende teori og geografiske dimensjoner i økonomier og økonomiske prosesser. Hvordan er økonomisk aktivitet organisert og hvordan påvirker det menneskers levesett og virksomhet? Konfliktdimensjoner og endringsprosesser innen arbeid, migrasjon, klima, ulikhet og fattigdom er sentrale temaer som tas opp.

Områdestudiet omhandler et bestemt geografisk område der studentene får en særlig innføring i politiske, historiske, kulturelle og geografi særtrekk ved regionen med vekt på konfliktområder, og regionens allmenne betydning for verdenssamfunnet.

Moderne historie. Hovedvekten legges på etterkrigstiden i det 20. århundre med fokus på globale stormaktsspenninger, kald krig, avkolonialisering, fredsarbeid og menneskerettigheter (barnas rettigheter) og framveksten av nye internasjonale institusjoner (FN, EEC/EU, WTO, Verdensbanken). Blant de sentrale spørsmålene som skal drøftes er, hvordan disse etterkrigstidens demokratiske samfunn vokste fram i et spenningsfelt mellom ideologiske og politiske motpoler, og det sivile samfunn verden over måtte arbeide for fred og avspenning innen nye internasjonale organer og økonomiske modeller.

Samfunnsfagdidaktikk:Ferdigheter i samfunnsfag analyserer faget epistemologisk og undersøker konsekvenser for fagdidaktikk. Her drøftes og vurderes de ulike læringsstrategier i samfunnsfagene og anvendelsen av dem.

Arbeidsformer i samfunnsfag evaluerer ulike metodiske og didaktiske tilnærminger til samfunnsfagundervisning gjennom utforskende arbeidsformer og undersøkende samfunnsvitenskapelige øvelser. Dybdelæringsoppdrag og vurdering for læring utfra didaktiske refleksjoner og analyser står sentralt. Formålet er å utvikle kritisk refleksjon og etisk bevissthet i anvendelsen av samfunnsvitenskapelige metoder i egen undervisning.

Digitale kilder lærer studenten å bruke kilder i undervisning, oppøve kildegransking og kildekritikk. Utvikling av et kritisk blikk på sosiale medier i et historisk perspektiv. Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

  • forelesninger

  • muntlige fremlegg

  • refleksjon over praksis

  • metodiske og utforskende øvelser/analyse

  • bearbeiding av digitale og andre kilder

  • samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter  og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studentene arbeider med lærestoffet i selvstudium 24 timer i  uken, i tillegg til 16 undervisningstimer som er timeplanlagt. Til sammen 40  timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

  • Individuell fagartikkel

  • Individuelt refleksjonsnotat, innleveres digitalt

Eksamen

Individuell muntligeksamen. Varighet ca. 30 minutter.

Ingen hjelpemidler.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 2. desember 2019.

Historie
Eriksen, Thomas Hylland (red): Flerkulturell forståelse, Oslo: Universitetsforlaget 2001, kap. 6-7 og kap. 9-10.

Eriksen, Thomas Hylland/Sørheim, Torunn Arntsen: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge, Oslo: Gyldendal 2006, kap. 1-3 og kap. 5-7.

Lund, Erik: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere, Oslo: Universitetsforlaget 2017, kap. 1-2, kap. 5, kap. 7.

Lundestad, Geir: Øst, Vest, Nord, Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Oslo: Universitetsforlaget 2015, kap. 1-7, kap. 10, kap. 12, kap. 14, kap. 15-16

Mazower, Mark: Governing the World. The History of an Idea, New York: Penguin Press 2012, kap. 9 -10.

Områdestudie: USA.
Earle Black & Merle Black (2002), Chapter 12, ”Competitive South, Competitive America”, i The Rise of Southern Republicanism, Cambridge: Belknap of Harvard University Press, 369—404. (35 s)

Hitchens, Christopher, ”All Politics is Local”, ”War and Revolution in Virginia”, og ”Revolution in France (and a Meeting with Sally)” i Thomas Jefferson: Author of America, Harper Perennial, s. 7-66. (59 s).

Johnson, Walter (2013), ”The Empire of the White Man’s Will” i River of Dark Dreams. Slavery and Empire in the Cotton Kingdom, Cambridge: Belknap Press of Harvard University Press, s. 176—209. (33 s.)

King jr, Martin Luther (1963), ”Jeg har en drøm”, norsk oversettelse i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 415—23 (8 s.)

Lincoln, Abraham (1858), ”Første debatt med Stephen A. Douglas” og (1863) ”Gettysburg-talen”, norsk oversettelse i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 289—295. (6 s.)

McCurry, Stephanie, ”Prologue: The Confederate Project” og ”Who Are the People?” i Confederate Reckoning: Power and Politics in the Civil War South, Harvard University Press, s. 1—38. (37 s.)

Nilsen, Håvard Friis (2014), ”Det glemte frihetsbegrepet”, i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 13—47. (34 s.)

Paine, Thomas (1776), ”Tanker om Amerikas nåværende situasjon” fra Common Sense, norsk oversettelse i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 193—213. (20 s.)

Richardson, Heather Cox (1997), ”Directing the Legislation of the Country to the Improvement of ther Country”, TARIFF AND TAX LEGISLATION, i The Greatest Nation of the Earth. Republican Economic Policies during the Civil War, Cambridge: Harvard University Press, s. 103—139. (36 s.)

Wells, H. G. (1920) The Outline of History Volume 2: The Roman Empire to The Great War, Chapter 8, ”The New Democratic Republics of America and France”, s. 360¬—389. (29 s.)

The Declaration of Independence (1776), Treaty With the Six Nations (1794), Lincoln’s First Inaugural Address (1861), The Emancipation Proclamation (1864), alle i American Historical Documents, The Harvard Classics vol. 43. New York: P. F. Collier & Son, 1959. (20 s.)

Digital dømmekraft
Giæver, Tonje, Mifsud, Louise, Gjølstad, Eli (2017), ”Digital dømmekraft i skolen: Lærernes tilnærming”, i Giæver, Mifsud & Gjølstad (red), Digital dømmekraft, Oslo: Cappelen Damm Akademisk 2017, s. 104—121 (15 s).

Økonomisk geografi
Eidsvik. E, Et al. (2019), Verda og Vi, Det Norske Samlaget. Kap. 7 og 11 (40 sider)

Eriksen, Tore Linne, Globalisering, global kapitalisme eller global Apartheid? I utvikling: en innføring i utviklingsstudiet, redigert av Eriksen, Tore Linne,; Feldberg, Karen Brit,; Kristiansand, Cappelen Damm Akademisk, 2013, kap. 3 s. 61-84 (23 sider). Tilgjengelig i Canvas

Jegstad, Kirsti. Jøsok, Evy. Ryen, Erik. Sandvik Margareth, Kritisk tenkning i klasserommet, Utdanningsnytt.no 02.august, 2019:
https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-fagfornyelse-laereplaner/kritisk-tenkning-i-klasserommet/207602

Jordhus-Lier, David og Kristian Stokke (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. kap. 5,6,8,9,10,19,22 ISBN: 9788202567422. Bare tilgjengelig online (open access), og kan lastet ned i ulike formater fra:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.) (2015) Geografididaktikk for klasserommet. En innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere. 4. utgave. Kristiansand, Høyskoleforlaget.

Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1,2,8 (40 sider)

Nystad, J.F. og Rosèn, E. (2018), "Samfunnsgeografi". Læremiddelforlaget, 2 utgave 2018 kap. 6, 8, 9 og 10

Sokol, M. (2011), Economic Geographies og Globalisation: A short Introduction. Engelsk. Edward Elgar Publishing Ltd, ISBN13: 9781849801539 Kap. 3 (23 sider) Tilgjengelig i Canvas

 

 

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 14. aug. 2020 07:24:33