Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Mette Røe Nyhus
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LBLDLSU13 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonskravene i Barnehagelærerutdanningen må være bestått. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

8. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

  • barnehagens historie, kultur og egenart, lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner

  • relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelses- og utviklingsarbeid

  • ledelse og veiledning av mennesker med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger

  • makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser i barnehagen

  • samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personale

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • vise selvstendighet i å lede veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid og pedagogisk arbeid med barn, personale og foresatte

  • anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen

  • selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid

  • ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med utviklings- og læringsprosesser

  • reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagens praksis

  • har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale

  • kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne samarbeidspartnere

  • kan se hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid

  • kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid og kan vurdere hvilke ledelseshandlinger som er nødvendige for å realisere en ønsket utvikling

Tekst i kursiv vil ha særlig fokus i praksis.

Innhold

Emnet er delt inn i tre hoveddeler.

Del 1: Ledelse

Makt og politikk

  • Barnehagepolitikk i et historisk-, samtids- og framtidsperspektiv

  • Barnehagelæreren som politisk aktør

  • Makt og kommunikasjon

  • Barnehagen som organisasjon, organisasjonsutvikling, organisasjonskultur, internasjonale perspektiver på barnehagen

Barnehagelæreren som leder

  • Lederen i en lærende organisasjon

  • Ledelse av det faglige innholdet

  • Leder som veileder og rollemodell

  • Ledelse av kooperative læringsprosesser

  • Profesjonsutøvelse, ansvar og yrkesetiske forpliktelser

  • Pedagogisk ledelse i et profesjonsperspektiv

  • Den skrivende barnehagelæreren

Del 2: Samarbeid 

Samarbeid i barnehagen

  • Personalsamarbeid og personalledelse

  • Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning

  • Kompetanseutvikling, veiledning og læring

  • Kooperative læringsprosesser

Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere

  • Barnevern, Pedagogisk Psykologisk tjeneste, Helsevern for barn og unge

  • Grunnskolen

  • Oppvekst seksjonen i kommunen 

Del 3: Endrings- og utviklingsarbeid

  • Pedagogisk dokumentasjon

  • Kooperative læringsprosesser

  • Utviklingsprosjekter som arbeidsform

  • Didaktiske tilnærminger til utviklingsarbeid

Undervisnings- og læringsformer

Læringsaktivitetene vil variere og veksle mellom å ivareta individuelle og kollektive læringsprosesser gjennom

  • forelesninger

  • gruppearbeid

  • studentpresentasjoner/framlegg og erfaringslæring

  • skriftlige innleveringer/produksjon av egne tekster

  • veiledning i grupper

  • muntlige, skriftlige og digitale kommunikasjonsformer

  • selvstudium

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 20 timer pr uke inkludert undervisning. I samlingsukene må det påregnes mer tid.

Praksis

10 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår

  2. Gjennomført og bestått praksis

  3. Gjennomføre et utviklingsprosjekt i gruppe

  4. Godkjent individuell fagtekst

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke er godkjent, får studenten en mulighet til å rette opp dette. Unntak er arbeidskrav nr. 1.

Eksamen

Presentasjon av utviklingsprosjekt i gruppe;varighet ca. 45 minutter. Kandidatene skal presentere og reflektere kritisk over det gjennomførte utviklingsarbeidet i barnehagen. Fokus på presentasjonen skal være på ledelse. Kandidatene kan bli stilt spørsmål fra alle læringsmål i emnet.

Det gis en samlet karakter for gruppen.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte

  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 2. desember 2019.

Barnehagefolk, Nr. 2, 2014. Barnehageforeldre. Oslo: Barnehageforum. (110 s.)

Blaafalk, H., Nordbrønd, B. og Aaserud, G. (2017). Det handler om å våge - slik jeg ser det. I Blaafalk, H., Solheim, M. og Aaserud, G. (red). Barnehagelæreren som politisk aktør. Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Blaafalk, H., Solheim, M. og Aaserud, G. (2017). Barnehagelæreren som aktør i politisert barnehagesektor. I Blaafalk, H., Solheim, M. og Aaserud, G. (red). Barnehagelæreren som politisk aktør. Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 2 og 3). (15 s.)

Børhaug, K. & Moen, K.H. (2014). Politisk administrative rammer for barnehageledelse. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 5). (21 s.)

Eik, L.T., Steinnes, G.S. og Ødegård, E. (2016). Barnehagelærernes profesjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget. (182 s.)

Glaser, V. (2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 5, 6, 7 og 8). (42 s.)

Grelland, H. H., Botnen Eide, S., Kristiansen, A., Sævareid, H.I. og Gjerløw Aasland, D. (2014). Samarbeidets filosofi. Oslo: Gyldendal Akademisk (kap. 7). (22 s.)

Hardersen, B. (2016). App’legøyer og app’estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. (kap. 4) (35 s.)

Hognestad, K. & Bøe, M. (2017a). Den pedagogiske lederen som etisk aktør i ledelse. I Blaafalk, H., Solheim, M. og Aaserud, G. (red). Barnehagelæreren som politisk aktør. Bergen: Fagbokforlaget. (12 s.)

Hognestad, K. & Bøe, M. (2017b). Skygging som metode i lederutvikling i praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen I L. Frers, K. Hognestad & M. Bøe (red.) Metode mellom forskning og læring. Refleksjon i praksis (s. 59-75). Oslo: Cappelen Akademisk. (17 s.)

Lafton, T. og Thoresen, M. (2018). Å «gjøre» pedagogikkfaget - aksjonsrettet veiledning i barnehagen. I T. Lafton & A.M. Otterstad (red.) Barnehagepedagogiske linjeskift (s. 173-189). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2014). Nye tider. Nye barnehageorganisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 5) (20 s.)

Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2017). Jeg er en sånn hverdagspedagog. Barnehagestyrerens profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Nordisk Barnehageforskning, 4(8), 1-18. (18 s.)

Larsen, A.S. (2011). Å lytte til det uforutsette, det ukjente og det uforutsigbare. I T.J. Karlsen (red). Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker (s. 50-62). Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.)

Lundestad, M. (2012). Barnehagen som arbeidsplass. Å vare som pedagog og leder. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1, 4, 6 og 9) (75 s.)

Lundestad, M. (2019). Veiledningsfortellinger. Om ledelse og personalsamarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (191 s.)

Nilsen, H.F. (2014). Det glemte begrepet om frihet. I H.F. Nilsen & H. Jordheim (red.) Politisk frihet. Oslo: Res Publica. (35 s.)

Otterstad, A.M. (2018). Kritiske perspektiver og barnehagepedagogikk(er). I T. Lafton & A.M. Otterstad (red.) Barnehagepedagogiske linjeskift (s. 247-271). Bergen: Fagbokforlaget. (25 s.)

Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Profesjonell uro. Barnehagelæreres ansvar, integritet og motstand. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 10 og 12). (25 s.)

Sandvik, N. (red). (2016). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner - læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget (artikkel 1) (23 s.)

Solli, A. (red) (2014). Den skrivende barnehagelærer. Om profesjonalitet og praksis. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 2 og 5) (36 s.)

Østerberg, D. (2012). Sosiologiens nøkkelbegreper. Oslo: Cappelen Akademisk. (kap. 5, 8, 9, 15, 16, 18, 19, 22, 23, 24 og 25 (59 s.)

Østrem, S. (red.) (2018). Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Oslo: Cappelen Akademisk. (kap 1, 2, 4, 6, 9 og 10) (113 s.)

Aasen, W. (2018). Teamledelse i barnehagen (2. utgave). Bergen: Fagbokforlaget. (kap 4 og 5) (35 s.)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. mars 2024 02:54:11