Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBKHV10217 KHV102 Kunst og håndverk: arkitektur og design (1-7) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger undervisningsfaget Kunst og håndverk (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 1. studieår.

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har kunnskap om

  • materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er relevante i arbeid med håndverk og design med fokus på trinn 1-7

  • arkitektur fra antikken til nyere uttrykksformer

  • kunsthåndverk, europeisk stilhistorie, design og noe kjennskap til samisk kunsthåndverk (duodij)

  • hvordan ulike uttrykksformer i kulturen som arkitektur og design kan brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid

  • estetiske læreprosesser, sentrale teorier om lek og kreativitet, idéutviklingsprosesser og samspill mellom materiale, teknikk, funksjon og formuttrykk

  • organisering av læring på trinn 1-7 i forhold til kunst, håndverk og design og ulike vurderingsformer i kunst og håndverk

  • hvordan grunnleggende ferdigheter er del av arbeidet i faget, og hvordan legge til rette for tverrfaglig arbeid

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • utnytte materialers bruksegenskaper og estetiske uttrykkskvaliteter i praktisk skapende arbeid og utøve skjønn ved bruk av estetiske virkemidler i egne uttrykk

  • utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess og vise praktisk håndlag

  • stimulere til estetisk opplevelse, skapende uttrykk og refleksjon, og veilede eleven i arbeidsmetoder som fremmer kreativitet og nyskaping og være en god rollemodell for elevene

  • bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de grunnleggende ferdighetene

  • vurdere og beskrive måloppnåelse i kunst og håndverk, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring.

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har kunnskap om og kan utnytte fagets muligheter til å fremme gjenbruk og bærekraftig utvikling

  • kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring i kunst- og håndverksfaget

  • kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige arbeid- og forståelsesformer

  • kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering

  • bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen som utgangspunkt for faglig utviklingsarbeid

Innhold

Temaer som vil bli behandlet:

  • Opplæring og eget arbeid i ulike relevante materialer og teknikker, håndverk, design/formgiving, estetiske virkemidler og idéutvikling

  • Europeisk arkitekturhistorie fra antikken til nyere uttrykksformer

  • Kunsthåndverk, design og stilhistorie.

  • Teorier om estetiske læreprosesser, estetisk opplevelse og forståelse

  • Fagdidaktikk med utgangspunkt i grunnskolens læreplan i forhold til ulike typer vurderingsarbeid, oppgavelaging, grunnleggende ferdigheter, tverrfaglig arbeid og tilpasset opplæring med fokus på trinn 1-7

  • Studietur som grunnlag for kunnskap, danning og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene utvikle egen praktisk ferdighet i faget og få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1-7. Flerkulturelle perspektiv og kjennskap til det samiske inngår i emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Læringsaktivitetene i emnet vil fremgå av semesterplanen. Emnet vil være preget av veksling mellom teoretisk tilnærming, eget skapende arbeid og fagdidaktisk refleksjon som gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i arbeid med barna i grunnskolens trinn 1-7. Lærestoffet i faget bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap. Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon, samarbeidslæring og studentrespons.

I grunnskolelærerutdanningen spiller praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet mot emnets læringsutbytte.

Det er en obligatorisk studietur (dagstur) i emnet. Studenter må påregne utgifter til obligatorisk studietur. Se arbeidskrav.

Digitale arbeidsformer i emnet er blant annet:Bruk av digitale presentasjonsverktøy f.eks. ved erfaringsdeling etter praksis og innenfor temaet arkitektur. I forbindelse med studiet av kunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, må studentene i tillegg til pensumlitteratur søke informasjon på Internett. Til eksamen skal det vises fram logg og portefølje, som i tillegg til tekst skal ha en visuell dokumentasjon av arbeidsprosesser og relevant inspirasjonsstoff. Dette innebærer ferdigheter i foto, gjerne med eget mobilkamera, og evne til å velge ut og sette inn bildene i dokumentene.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 4. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

KHV102 har ansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse).

  2. Deltakelse på studietur. Har ikke studenten anledning til å delta på felles studietur, må studenten gjennomføre et alternativt opplegg som gir tilsvarende kunnskap. Plan for alternativt opplegg skal godkjennes av faglærer på forhånd, og studenten skal levere en dokumentasjon om at opplegget er gjennomført i etterkant av studieturen.

  3. Deltakelse på profesjonsdager

  4. Individuell praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)

  5. Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Sluttvurderingen i emnet består av to eksamenskomponenter; mappe og muntlig eksamen:

  1. Mappeeksamen med utstilte produkter som leveres innen angitt frist.Mappen skal bestå av studentens individuelle arbeider i emnet, med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.

  2. Individuell muntlig eksamen. Varighet ca. 25 minutter, med utgangspunkt i presentasjon av studentens egne produkter. Den muntlige eksaminasjonen tar opp spørsmål fra forventet læringsutbytte i emnet.

Karakterregel: A-F.
Karakteren fastsettes på grunnlag av en helhetlig vurdering og det gis en samlet karakter i emnet.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet

Studentene evaluerer emnet skriftlig og anonymt på tilpasset skjema (EVA3).

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 9. mai 2018.

Austring, B. & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring - grundbog om æstetiske læreprocesser. København K: Hans Reitzels Forlag. (s. 77-207)

Bleiklie, Siv (2017). Dette er arkitektur - en introduksjon. Trondheim: Fagbokforlaget.

Bråten, I. & Kvalbein, Å. (2014). Ting på nytt - En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Dysthe, O. (2014). Kunstmuseet som dialogisk læringsrom - læringsmåter og overordnede mål. I S. B. Villumsen, D. J. Rusgaard, L. Sattrup (red.), Rum for medborgerskab (s. 32-56). København: Statens Museum for Kunst.

Gympel, J. (2005). Arkitekturens historie. Fra oldtiden til i dag. Oslo: Spektrum.

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplan i kunst og håndverk (KHV1-01). Hentet fra: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Generell del av læreplanen: Det skapande mennesket. Hentet fra: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/det-skapande-mennesket/

Lind-Solstad, N. & Almedal, M. (2008). Design og stilhistorie fra 1750 til i dag. Oslo: Yrkeslitteratur.

Lepperød, J., Kallestad, T. & Gilje, Ø. (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget.

Limstrand K. & Abrahamsen, G. (2009). Bedre vurdering i kunstfagene. Nasjonalt senter for Kunst og kultur i opplæringen. UDIR. Hentet fra: http://kunstkultursenteret.no/sites/k/ kunstkultursenteret.no/files/0efdc575a348439fbb0419e7944570d0.pdf

Nielsen, L. M. (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk: I går - i dag og i morgen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 9-35 og s. 73-117)

Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 9. des. 2019 22:20:10