Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBPED10317 PED103 Spesialpedagogikk (1-7) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk (150 studiepoeng) som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Emnet er obligatorisk for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk som skolerelevant fag (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7 i kombinasjon med en av masterfordypningene i engelsk, matematikk eller norsk.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått praksisperioder i 1. og 2. studieår

  • Bestått PED101 (1-7)

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskap om spesialpedagogikkens grunnlag og utvikling

  • har kunnskap om framveksten av inkluderende pedagogikk

  • har forskningsbasert kunnskap om de vanligste læringshemmende utfordringer barn og unge kan oppleve i skolen, med vekt på spesifikke lærevansker og psykososiale vansker.

  • har forskningsbasert kunnskap om varierte metodiske og didaktiske tilnærmingsmåter rettet mot elever med ulike læringshemmende utfordringer.

  • har forskningsbasert kunnskap om evnerike barn og om hvordan skolen kan støtte disse elevenes læring og utvikling

  • har bred kunnskap om gjeldende lov- og planverk som ligger til grunn for den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeidet med skolens hjelpetjenester

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan legge til rette for og lede inkluderende læringsfellesskap

  • kan gjennomføre og vurdere forebyggende og støttende tiltak for elever som har eller står i fare for å utvikle læringshemmende vansker.

  • kan tilpasse gjeldende læreplaner og utvikle individuelle opplæringsplaner for elever med spesialundervisning og andre særskilte behov, og vurdere gjennomføringen av disse planene mot elevens faglige og sosiale læring og utvikling

  • kan etablere samarbeid med foresatte, PP-tjenesten og andre hjelpetjenester for å utvikle forsknings- og erfaringsbaserte tiltak for elever med særskilte behov

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har bred kompetanse i å veilede elever med spesialundervisning og samarbeide med deres foresatte i spørsmål om opplæringens innhold og organisering, særlig ved overgangen barnehagen - barnetrinnet og barnetrinnet - ungdomstrinnet.

  • kan formidle og kritisk drøfte spesialpedagogiske problemstillinger og dilemmaer knyttet til bl.a. inkludering/ekskludering, individuell tilrettelegging/stigmatisering og fordeler og ulemper ved vanskekategorisering og diagnoser

  • kan ta reflekterte avgjørelser om undervisningens innhold og organisering bygd på juridiske, etiske og faglige argumenter, og evaluere tiltak

  • kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til opplæring av elever med særskilte behov som også innebærer bruk av andre opplæringsarenaer innenfor lokalsamfunnet, og bruk av digitale verktøy

Innhold

Dette emnet bygger på PED101 og PED102, og skal gi studenten mer inngående kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til å undervise elever med ulike utfordringer knyttet til det å lære innenfor den ordinære undervisningen. I dette emnet vil oppmerksomheten i særlig grad rettes mot planlegging og utvikling av inkluderende læringsfellesskap for elever som har spesialundervisning eller andre særskilte behov, f.eks. evnerike barn og unge.

Studenten skal få kunnskap utover det som inngår i emne PED102 når det gjelder de vanligste årsakene som ligger til grunn for at noen elever har spesialundervisning. Det gjelder særlig språk- lese- og skrivevansker og sosiale og emosjonelle vansker.

Studenten skal også få kunnskap og ferdigheter til å vurdere elevers læring og utvikling med tanke på å gi best mulig tilpasset opplæring. Videre skal studenten lære å vurdere når det er behov for å henvise eleven til nærmere utredning i PP-tjenesten og/eller andre hjelpeinstanser, og kjenne prosedyrene for dette. I arbeidet med å følge opp elever med spesialundervisning og andre tiltak er det viktig at studenten har kunnskap om og ferdigheter i å skrive individuelle opplæringsplaner (IOP) og utarbeide og vurdere pedagogiske rapporter og handlingsplaner.

På bakgrunn av forskningsbasert faglig kunnskap og juridiske og etiske overveielser skal studenten få trening i å stille kritiske spørsmål til spesialpedagogisk praksis og i å analysere og diskutere nye former for inkluderende praksiser. Dette innebærer også bruk av digitale verktøy.

Undervisnings- og læringsformer

Arbeidsformene vil variere fra forelesninger, seminarer og individuelt studiearbeid, til mer sosiale læringsformer som gruppearbeid med muntlige og skriftlige presentasjoner og tilbakemeldinger fra medstudenter og faglærere. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting og kritisk refleksjon. Studenten vil gjennom artikkelseminarer videreutvikle akademisk lesing, skriving og profesjonsfaglig refleksjon.

Organiseringen og læringsformene skal være studentaktive, og fremme selvregulering og livslang læring.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

PED103 har ansvar for praksisperioden. Det er arbeidskrav knyttet til praksisperioden, se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Minimum 80 % deltakelse på undervisning.

  2. Deltakelse på profesjonsdager

  3. Individuell praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)

  4. Oppgave i praksis med selvvalgt tema, muntlig presentasjon (jf. Plan for Praksis)

  5. Praksis må være bestått (j.f Plan for praksis)

  6. Presentasjon i gruppe med utgangspunkt fra oppgitt tema fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen. Varighet: en uke.

Besvarelsen skal være på 3000 ord (+/- 10 %).

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 2. desember 2019

Befring, E. (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Kap 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 Oslo: Universitetsforlaget (204 sider)

Bru, E., Idsøe, E. C. & Øverland, K. (Red.). (2016). Psykisk helse i skolen. (kap. 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 15). Oslo: Universitetsforlaget. (251 sider)

Dalen, M. (2013) Spesialundervisning – til elevens beste? Oslo: Gyldendal (105 sider)

Egeberg (2013). Spesifikke språkvansker og flerspråklighet. Psykologi i kommunen, 5(2), 21-35. (15 sider)*

Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (kap. 1, 2, 5, 7, 8) (220 sider)

Idsøe, E. C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (163 sider)

Kaale, A & Nordahl-Hansen, A (2019) Barn og unge med autismespekterforstyrrelser. I E. Befring, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 129-150). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (25 sider)*

Lunde, O. (2003). Matematikkvansker som spesialpedagogisk tema. Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk, 81(3), 245-260. (16 sider)*

Lyster, S.-A. (2019) Elever med lese- og skrivevansker – Hva vet vi? Hva gjør vi?. Oslo: Cappelen Damm (132 sider)

Nordahl,T. (2012) Bedre læring for alle elever. I Nordahl, T. (Red.) Bedre læring for alle elever. Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer i skolen (s. 192-206) Oslo: Gyldendal. (14 sider) *

Ostad, S. A. (2013): Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Med fokus på elever med matematikkvansker, 2. utgave. Trondheim: Lærebokforlaget A/S. (83 s.)

Roland, E. (2016) Myndig klasseledelse og sårbare elever. I Midthassel U.V., Bru, E., Ertesvåg, S. og Roland, E. (Red) Sosiale og emosjonelle vansker – Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge (s. 152-161) Oslo: Universitetsforlaget (11 sider)*

Thygesen m.fl. (2011). Er generell pedagogisk kompetanse tilstrekkelig for å sikre en inkluderende skole? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2(95), 103-114. (11 sider)*

Totalt antall sider: 1250

Offentlige dokumenter og rapporter studenten skal kjenne til og kunne bruke:
Opplæringsloven (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa. Hentet fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Meld.St.; «Tidlig innsats og inkluderende» felleskap» kommer høsten 2019, ikke publisert når pensumlisten ble sendt inn.

NOU 2016:14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Utdanningsdirektoratet (2019) nettsider om spesialundervisning:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. des. 2019 22:15:43