Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBPED10417 PED104 Flerkulturell pedagogikk (1-7) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk (150 studiepoeng) som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Emnet er obligatorisk for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk som skolerelevant fag (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7 i kombinasjon med en av masterfordypningene i engelsk, matematikk og norsk.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått praksisperioder i 1. og 2. studieår

  • Bestått PED101 (1-7)

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har bred kunnskap om ulike kulturforståelser og forstår hvilken betydning religion, kultur og språk kan ha i sosialiseringsprosesser og for identitetsdannelsen

  • har kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter og hvilke rettigheter disse gruppene har i skolen

  • har kunnskap om hvilken betydning kulturelle normer knyttet til kjønn og seksualitet kan ha for inkluderings- og ekskluderingsprosesser

  • har kunnskap om hvordan begreper og begrepsbruk kan bidra til stereotypisering, generalisering og stigmatisering

  • har kunnskap om nyere norsk innvandringshistorie, dagens globalisering og migrasjonsprosesser, og kan anvende denne kunnskapen for å forstå bakgrunnen til elever, foreldre og kollegaer med innvandrerbakgrunn.

  • har kunnskap om rasisme og diskriminering og hvordan dette kan bidra til manglende anerkjennelse og likeverd i skolen

  • har kunnskap om minoritetsspråklige elevers rettigheter, morsmålets betydning for å lære et andrespråk, og tilrettelegging av undervisning minoritetsspråklige elever.

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan bidra til at det skapes inkluderende sosiale fellesskap blant elever, foreldre og kollegaer og arbeide holdningsskapende for å unngå at barn utvikler radikalisering, fremmedfrykt og diskriminerende adferd

  • kan prosedyrene for kartlegging av språkkompetanse og hvordan det søkes om midler til særskilt norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring

  • kan planlegge og gjennomføre læringssituasjoner slik at minoritetsspråklige elever opplever mestring

  • kan gjøre kritiske analyser av tekster og undervisningspraksiser med tanke på å hindre ekskludering

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan bidra til at mangfold blant elever, foreldre og ansatte brukes som en ressurs både for den enkelte selv og for klasse- og skolefelleskapet

  • kan ut fra forskningsbasert kunnskap kritisk drøfte holdninger og verdier knyttet til ulike former for mangfold

  • kan komme i dialog med elever, foreldre og kollegaer uavhengig av den enkeltes kulturelle bakgrunn

  • kan bidra til at det skapes lærings- og utviklingsmiljøer der alle opplever likeverd, tilhørighet og mestring

Innhold

Dette emnet skal, som emne PED103, sette studentene i stand til å skape læringsmiljøer der elever opplever likeverd, tilhørighet og mestring. Emnet rettes spesielt mot kulturelt og språklig mangfold, men studentene skal også bli bevisstgjort egne holdninger til utsatte grupper i samfunnet generelt. Studentene skal utvikle holdninger som bidrar til at forskjellighet blant elever, foreldre og kollegaer forstås som normalt og verdifullt. De skal også kunne legge til rette for likeverdige læringssituasjoner der alle elever opplever mestring.

Sentrale temaer er:

  • Innvandring, globalisering og migrasjonsprosesser

  • Urfolk og nasjonale minoriteter

  • Kultur og kulturforståelse

  • Sosialisering og identitet

  • Kjønn og seksualitet

  • Diskriminering og rasisme

  • Anerkjennelse, likeverd og tilhørighet

  • Morsmål og andrespråk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, seminarer, rollespill, gruppearbeid og ulike bilde- og tekstproduksjoner. Studentene vil også arbeide med ulike oppgaver som er utarbeidet for å bevisstgjøre egne holdninger.

Studenten vil gjennom artikkelseminarer videreutvikle akademisk lesing, skriving og profesjonsfaglig refleksjon.

Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting og kritisk refleksjon.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Minimum 80 % deltakelse i undervisning.

  2. Individuell skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av en skjønnlitterær bok som er relevant for studiet. Oppgaven skal knyttes til teori, følge oppsett og være på 1500 ord +/- 10 %

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen med varighet ca. 25 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av de ulike arbeidsformene, valg av pensumlitteratur og egen læringsaktivitet i sluttevaluering (EVA3).

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 20.11.2019.

Ali, Sumaya Jirde (2018). Ikkje ver redd sånne som meg. Oslo: Samlaget. (90 s.)

Anker, T. & Lippe, von der, M. (2015). Når terror ties ihjel: en diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(2), s. 85 - 96.

Bangstad, S, (2017). Rasebegrepets fortid og nåtid. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(03), 233-251.

Brunstad, P.O. (2016). Marginalisering, radikalisering og kjedsomhet. I Børhaug, F.B. & Helleve, I. (red.), Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget, s. 151-167. (16 s.)*

Chinga-Ramirez, C. & Solhaug, T. (2014). Jeg er annerledes! – en diskusjon av erfaringer med å være annerledes i den norske skolen. I Westrheim, K. & Tolt, A. (red.). Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, 217-242. (25 s.)*

Dypedahl, M. & Bøhn, H. (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget (151 s.)

Eide, E. (2014). «Det store vi» - medier, inkludering og ekskludering. I Westrheim, K. & Tolt, A. (red.), Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, 150-167. (17 s.)

Johansen, J.D. & Varvin, S. (2019). I tell my mother that … sometimes he didn’t love us– Young adults’ experiences of childhood in refugee families: A qualitative approach. Childhood, 26(2) 221–235. (14 s.)

Kalkman, K. & Kibsgaard, S. (2019). Vente, håpe, leve -. Familier på flukt møter norsk hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.)

Mortensen-Buan, A.B. (2016). «Dette er en same». Visuell framstilling av samer i et utvalg av lærebøker i samfunnsfag. I Askeland, N. & Aamotsbakken, B. (red.), Folk uten land? Å gi stemme til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal forlag, 93-112. (19 s.)*

Nergård, V. (2011). Flerforeldre-systemet i samisk barneoppdragelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(01), 30-42.

Nielsen, H.B. & Henningsen, I. (2018). Guttepanikk og jentepress – paradokser og kunnskapskrise. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(1-2), s. 6–28.

Rogstad, J. & Midtbøen, A.H. (2010). Den utdannede, den etterlatte og den drepte: Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering. Sosiologisk tidsskrift, 18, 31-52. (21 s.)

Røthing, Å. (2015). Rasisme som tema i norsk skole. Analyser av læreplaner og lærebøker og perspektiver på undervisning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 99(2), s. 72–84. (12 s.)

Røthing, Å. (2019). «Ubehagets pedagogikk» – en inngang til kritisk refleksjon og inkluderende undervisning? FLEKS, Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, 6(1), 40-57. (17 s.)

Skuland, S.E. (2019). Packed Lunch Poverty: Immigrant Families’ Struggles to Include Themselves in Norwegian Food Culture. I Borch, A., Harsløf, I., Klepp, I.G. & Laitala, K. (red.), Inclusive Consumption Immigrants’ Access to and Use of Public and Private Goods and Services. Consumption Research, Norway, Oslo Metropolitan University, 154-168. (14 s.)

Spernes, K.I. (2014). En anerkjennende skole? - Elever med innvandrerbakgrunn og deres skoleerfaringer. I Geir Afdal; Åse Røthing & Espen Schjetne (red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-45738-9. 10. s 177- 199. (22 s.)*

Spernes, K.I. (2017). Kulturelt mangfold i skolen. I Kitt Lyngsnes & Marit Rismark (red.), Didaktisk praksis 5.-10.trinn. Gyldendal Akademisk. Kap. s 119 – 138. (19 s.)* eller Spernes, Kari (2017). Kulturelt mangfold i barneskolen. I Kitt Lyngsnes & Marit Rismark (red.), Didaktisk praksis 1.-7. trinn. Gyldendal Akademisk. Kap. 6. s. 89-110 (21 s).*

Spernes, K. & Fjeld, H.S. (submitted). “Nobody Notices You, so You Are Invisible”. Recognition of Bilingual Teachers in Schools. Scandinavian Journal of Educational Research. (20 s.)*

Spernes, K. (under arbeid). Lærerstudenters refleksjoner rundt egne fordommer.*

Svendsen, S.H.B., Stubberud, E. & Djupedal, E.F. (2018). Skeive ungdommers identitetsarbeid: SKAM etter homotoleransen. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(3), 162–183. (21).

Synnes, R.M. (2019). Kjønn og religiøse grenser: Unge muslimer og kristnes forhandlinger av kjønn i migrantmenigheter. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(4), s. 254–268. (14 s.)

Veum, A. (2016). «Rom-tiggerne – De utskjelte». Ein multilodal analyse av korleis tilreisande rom blir framstilt i norske aviser. I Askeland, N. & Aamotsbakken, B. (red.), Folk uten land? Å gi stemme til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal forlag, 225-245. (20 s.)

Walås, Y.T. (2017). Man snakker ikke om sånt» – En kvalitativ undersøkelse om ikke-vestlige innvandreres syn på psykiske lidelser. Tidsskrift for psykisk helsevern, 14(2), s. 134–144 (10 s.)

Øzerk, Kamil (2016). Tospråklig oppvekst og læring. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 11 og 18. (65 s.)

En selvvalgt skjønnlitterær bok relatert til innholdet i emnet (roman)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 12. des. 2019 01:13:03