Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBSAM10217 SAM102 Geografi og samfunnsfaglige metoder (1-7) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger undervisningsfaget Samfunnsfag (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 2. studieår.

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om samfunnsfag som skolefag, dens historie og egenart.

  • har kunnskap om bruk av digitale kart og kilder, og kan vurdere disse kritisk og anvende dem hensiktsmessig i undervisning

  • har kunnskap om lokale og globale værfenomener i lokalt, regionalt og globalt

  • har kunnskap om endringer i værmessige forhold og hvordan disse påvirker menneskers samspill og tilgang til ressurser og ressursbruk i en bærekraftig utvikling

  • har forståelse for hvordan ulike prosesser har formet natur og samfunn over tid

  • forstår hvordan jordens indre og ytre krefter påvirker landskapsutvikling, topografi, klima og vær, og betingelsene for liv

  • har innsikt i ressursenes betydning for livsmestring og folkehelse

  • behersker sentrale samfunnsvitenskapelige teorier, metoder, ferdigheter og begrepsapparat

  • har kunnskap om samspill og konflikt mellom befolkningsutvikling i Norge og verden og ulike typer ressursbruk i en lokal og global sammenheng

  • har kunnskap om grunnleggende teorier, begreper og tenkemåter for å forstå bærekraftige sammenhenger og samfunnsutvikling over tid

  • har kunnskap om, og forstår konsekvenser av, ulik befolkningssammensetning og befolkningspolitikk, også blant minoriteter og samer

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og evaluere varierte undervisningsmetoder og læremidler ut fra hva som fremmer læring dybdekompetanse og en analytisk forståelse av gjeldende læreplaner

  • kan bruke utforskende metoder til å skape innsikt og kompetanse i lokale landskap og miljø for elever

  • har kompetanse til å anvende digitale ferdigheter i læringssammenhenger hos elever

  • har kompetanse til å kritisk analyse forholdene mellom mennesker og det fysiske miljø i ulike skala

  • har observasjonskompetanse til å anvende i ulike læringssituasjoner i skolen og i samfunnet

  • kan anvende geografiske metoder, digitale kilder og begreper i læringssammenhenger, herunder befolkningspyramider, diagrammer og kartografiske fremstillinger

  • kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere egen undervisning slik at det tas hensyn til mangfoldet i elevgruppen og læreplan i samfunnsfag for grunnskolen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegger arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger

  • kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig- og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling

  • kan tilrettelegge for dybdelæring, kritisk refleksjon og tverrfaglig arbeid i faget

  • har innsikt i, og kan tilrettelegge for, betydningen av etiske og kritiske vurderinger i samfunnsutviklingen

  • kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og digitale kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål

  • har innsikt i barns forståelse av faget

Innhold

Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med hvordan fysisk miljø og menneskene påvirker hverandre over tid, samt å reflektere over faglige utforskningsmetoder. Som skolefag skal geografien hjelpe unge mennesker til å orientere seg i nærmiljøet og i verden. Bærekraftig utvikling, klima og landskap er viktige kompetanseområder i skolen og velegnet for å bli utforsket bla. gjennom observasjon og ekskursjon. Hovedområdene geografi og utforskeren spiller på elevers forskningsvilje og nysgjerrighet om en verden de påvirker i økende grad. I opplæringen om «utforskeren» får studenter en innføring i overordnede problemstillinger og forskningsmetoder i samfunnsfag. Studenter for opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart, observasjoner og kritisk bruk av varierte kilder med dybdekompetanse og livsmestring som overordnede målsetninger.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi og utforskeren. Temaene er:

  • Vær og klima

  • Landskap og kart

  • Befolkningsgeografi

  • Utforsking og metode i samfunnsfag

  • Samfunnsfagsdidaktikk og demokratisk dannelse i begynneropplæringen

Vær og klima er et velegnet tema til å fremme innsikt i forholdet mellom mennesker og sine omgivelser. Hva er forskjellen på vær og klima? Hvordan og hvorfor oppstår ulike værfenomener? Hvorfor har globale hav og luftstrømmer betydning for biodiversitet og fremtidig klima på jorden? Menneskelige forhold påvirker i stadig større grad naturgeografiske prosesser gjennom sitt levesett, politiske- og økonomiske valg. Bevisstgjøring og konsekvenser av individuelle og strukturelle samfunnsendringer belyses.

Landskap og kart gir innføring i geologiske prosesser samt forståelse og bruk av kart til å forstå verden. Her lærer du å tolke landformer og analyserer prosesser som fører frem til de landformerne vi i dag omgir oss med, og som er vesentlig for befolkningens aktivitet og livnæring på jorden. Jordas oppbygning og dannelse, sammenhenger mellom de indre og ytre geologiske prosessene blir vektlagt. Kartkompetanse og innsikt i naturmessige forhold er viktig for utvikling av elevenes livsmestring og orientering i romlige omgivelser livet igjennom.

Befolkningsgeografi tar for seg befolkningsutviklingen i Norge og verden. Forholdet mellom befolkningsvekst og tilgang til ressurser diskuteres ved hjelp av ulike teorier i fortid og samtid. Tilgang til ressurser som land, mat, kunnskap og nye teknologiske løsninger frembringer ulike syn og kritiske analyser i befolkningsgeografien, spesielt i lys av bærekraftig utvikling og livsmestring blant fattige og rikere segmenter i verdens befolkning. Flytting, migrasjon og flyktnings problematikk er aktualiteter som diskuteres og belyses.

Utforsking og metode i samfunnsfag syr sammen noen av de overordnete temaene i samfunnsfag og gir studentene metodologiske og teoretiske redskap til å forme og svare på sammensatte problemstillinger som kan brukes i klasserommet og i forskning. Kritisk og demokratisk danning og etisk refleksjon er sentralt. Kvalitativ, kvantitativ metode og kildekritikk er viktige i samfunnsfagene for å belyse sammenhenger og dybdeinnsikt i endringsprosesser på mikro- og makronivå. Fagets epistemologi og kognitive ferdigheter er i sentrum. Hovedvekten ligger på arbeidsformer i samfunnsfag på mellom- og ungdomstrinnet.

Samfunnsfagdidaktikk og demokratisk dannelse i begynneropplæringen behandler debatter, didaktikk og forskning om kjennetegn gode arbeidsmåter i samfunnsfagundervisning blant elever i 1.-7. trinn. Begynneropplæringen tar for seg temaer som læreplanarbeid, det flerkulturelle klasserom, klasseledelse, klassemiljø, dannelse og kunnskapsteori. samt hvordan evaluere tilnærminger etter blant annet læringseffekter, klassemiljø, dannelse og kunnskapsteori. Studenten får opplæring i å finne, bruke og utvikle didaktiske arbeidsmåter som gjør at faglig innhold blir til læringsutbytte som så vel lærerstudenter som grunnskoleelever ønsker å tilegne seg.

Fagdidaktiske grunntanker og minoritetskulturelle/samiske perspektiver er integrert i emnet.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

  • forelesninger

  • muntlig fremlegg og refleksjon

  • refleksjon over praksis

  • gruppearbeid

  • utforskende øvelser/analyse

  • heldagsekskursjon

  • samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

SAM102 har ansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Deltakelse på heldagsekskursjon, inkludert obligatorisk for- og etterarbeide.

  • Workshop i kartografi

  • Deltakelse på "Begynneropplæring" 80 % fremmøte

  • Deltakelse på profesjonsdager

  • Praksisrapport etter mal. Innleveres digitalt (jf. Plan for Praksis)

  • Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

  • Gruppearbeid med muntlig presentasjon av et faglig og didaktisk tema innenfor samfunnsfag i skolens 1.-4. klasse, relatert til praksis (jf. Plan for praksis)

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tillatte hjelpemidler: Alle, unntatt kommunikasjon og det åpne nettet.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 03.12.2019.

Andresen, Astrid et al.: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode, kap. 1 (s. 15-20), kap. 4 (s. 93-118), kap. 5 (s. 119-136), Oslo: Det Norske Samlaget 2015 (2. utgave).

Benjaminsen, T. A og Svarstad, H. (2017) Politisk økologi: Miljø, mennesker og makt. (Kapittel 6-9). Universitetsforlaget, Oslo. Kap. 9 Tilgjengelig i Canvas

Biseth, Heidi, i Må vi snakke demokrati? Om demokratisk praksis i skolen, redigert av Madsen, Janne, Biseth Heidi, Oslo, Universitetfolaget, 2014 s. 25-42 Tilgjengelig i Canvas

Eidsvik. E, Et al. (2019), Verda og Vi, Det Norske Samlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

Eriksen, Gregers, K. «Bærekraftig utvikling som samfunnsfaglig tema». I Bedre Skole nr. 2. 2017. Tilgjengelig her: https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/06/27/Bedre%20Skole%202%202017.pdf

Giæver, T.H, Mifsrud, L, Gjølstad, E, Digital dømmekraft i skolen: Lærerens tilnærming, i boken Digital dømmekraft. Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2017. (s. 104-121).

Jegstad, Kirsti. Jøsok, Evy. Ryen, Erik. Sandvik Margareth, Kritisk tenkning i klasserommet, Utdanningsnytt.no 02.august, 2019:
https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-fagfornyelse-laereplaner/kritisk-tenkning-i-klasserommet/207602

Jordhus-Lier, David og Kristian Stokke (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. (kap. 4 og 22) ISBN 9788202567422 Bare tilgjengelig online og kan lastet ned i ulike formater fra:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14

Klemsdal, T. (2002). Landformene i Østfold. Natur i Østfold, 21(2/1), 7-31. (24 sider) Tilgjengelig digitalt:
http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/2_landformer.pdf

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82- 0249-146-8

Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1,2,8)

Nystad, J.F. og Rosèn, E. (2018), "Samfunnsgeografi". Læremiddelforlaget, 2 utgave 2018, kap 4 og 5

Sinnes, A. (2017), «Utdanning for bærekraftig utvikling». Universitetsforlaget, 2.opplag 2017, kap 2 og 3 Tilgjengelig i Canvas

Ott, Annelie, Kritisk tenkning og bærekraft i fagfornyelsen», i Kritisk tenkning i samfunnsfag, Universitetsforlaget 2019. Tilgjengelig i Canvas.

Vandsemb, Berit Helene, Befolkning og utvikling. I utvikling: en innføring i utviklingsstudiet, redigert av Eriksen, Tore Linne, Feldberg, Karen Brit, Kristiansand, Cappelen Damm Akademisk, 2013. s. 187-211 (24 sider) Tilgjengelig i Canvas

Whitaker, R, Burroughs, B, Robertson, T & Eleanor, V – Talbot, Meteorologi for alle, Gyldendal Fakta. Utvalgte kapitler tilgjengelig på Canvas

Litteratur til begynneropplæring i samfunnsfag:
Bjørnestad, E. og Dehnæs Hogsnes (red), 2019, Lek i begynneropplæringen, lekende tilnærminger til skole og SFO. Universitetsforlaget 2019. kap 1, 4 og 5.

Nolet, R. «Tren Tanken – et undervisningsopplegg for å utvikle kritisk tenkning». I bedre skole nr 1, 2006. Tilgjengelig i Canvas

Storhaug, Marit, Veiledning i tilpasset opplæring: Arbeidsmåter – fra oppskrift til refleksjon, redigert av Unn Stålsett; Marit Storhaug, Ruth Sandal, Bergen, Fagbokforlaget, 2009. Tilgjengelig i Canvas.

Anbefalt supplerende litteratur:
Corner, Geoff (2008), Geologiskolen. Universitetet i Trømsø. Bare tilgjengelig online:
http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/generell/prosesser/pros1.htm

Miljødirektoratet (2014), Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig, Fakta ark laget av Miljødirektoratet, november 2014 (foreløpig versjon)

Lærebøker/læreboknettsteder: Eide, H., Johansen, O-I. og Øverjordet A. H. (2013) Geografi. Landskaper, ressurser, mennesker, utvikling. Cappelen Damm, Oslo. Nettsted: http://geografi.cappelendamm.no/

IPPC (2018), Global warming of 1.5 Degree Celsius. http://www.ipcc.ch/report/sr15/
Headline statements of IPPC (2018), Global warming of 1.5-degree Celsius:
http://report.ipcc.ch/sr15/pdf/sr15_headline_statements.pdf

IPPC: special report on extreme events, summary for policy makers:
http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg2/ar5_wgII_spm_en.pdf

DON'T PANIC — Hans Rosling showing the facts about population:
https://www.gapminder.org/videos/dont-panic-the-facts-about-population/ eller
https://www.youtube.com/watch?v=FACK2knC08E&t=7s
Gapminder Foundation, 2014

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 13. des. 2019 22:14:05