Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBMAT40317 MAT403 Utforskende arbeidsmåter i matematikk, problemløsing og modellering (1-7) (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger matematikk som masterfordypning (150 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

  • Bestått praksisperioder i 4. studieår.
  • Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår.
  • Bestått 60 studiepoeng fra masterfordypningsfaget.
  • Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår.

Undervisningssemester

9. semester (høst).

Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov, spesielt med bruk av ulike arbeidsmåter og oppgaver
  • har inngående kunnskap om problemløsing, modellering og utforsking og kan relatere denne kunnskapen til arbeid på barnetrinnet med spesielt fokus på begynneropplæringen
  • har kunnskap om og et reflektert blikk på ulike nasjonale og internasjonale tester og hvordan disse kan brukes til å øke elevers læringsutbytte

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan bruke og vurdere ulike arbeidsmåter i lys av gjeldende læreplan
  • kan anvende kunnskap om problemløsing, utforsking og modellering med vekt på prosess så vel som sluttprodukt
  • kan planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk som fremmer elevenes vitenskapelige tenkemåter
  • kan vurdere digitale ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen slik at de styrker og utvikler masterfagets didaktikk

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenking i skolen
  • kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for matematikk

Innhold

I emnet får studenten en dypere innføring i ulike arbeidsmåter i matematikk relatert til gjeldende læreplan med fokus på tilpassing til lavt- og høytpresterende elever. Det inngår egenrefleksjon og diskusjon av litteratur i utforsking, problemløsing og matematisk modellering, samt eksempler på bruk av matematiske modeller i andre fag, eksempelvis naturfag. Studentene arbeider i løpet av emnet en mappe der prosessbeskrivelse, egne tenkemåter, løsningsbeskrivelser og refleksjon over eget arbeid i matematisk problemløsing og modellering presenteres. Mappen inneholder fire oppgaver.

Studentene skal i emnet undersøke lærebøkers og nettressursers/IKT-basert læremateriells anvendelse av utforsking, problemløsing og modellering.

Studentene skal tilegne seg kunnskap om nasjonale og internasjonale tester i matematikk og regning.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:
- forelesinger
- gruppearbeid
- seminar med muntlige presentasjoner og tilbakemelding fra lærere og medstudenter
- selvstudium og arbeid i kollokviegrupper

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 2. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).
MAT403 har ansvar for praksisperioden.

Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Refleksjonstekst skrevet i gruppe etter å ha analysert læreverket og IKT-ressurser praksisklassen har brukt opp mot emnet tema utforsking, problemløsing og modellering. Omfang ca. 1500-2000 ord.
  2. Studenten presenterer en av problemløsingsoppgavene fra mappa for en gruppe medstudenter og gir selv tilbakemelding på de andre studentenes oppgave.
  3. Refleksjonstekst fra skoleovertakelse. Omfang angis ved semesterstart (jf. Plan for praksis).
  4. Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis).

Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Sluttvurdering består av to deleksamener.

Deleksamen 1. Mappevurdering
Kandidaten velger ut to av oppgavene i mappa. Disse leveres skriftlig og teller 50 % av karakteren.

Karakterregel A-F.
Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2. Muntlig, individuell eksamen.
Varighet: ca. 30 minutter. Muntlig eksamen teller 50 % av karakteren. Kandidaten har valgt et tema fra pensum der forskningslitteratur og praksiserfaringer diskuteres. For øvrig eksamineres det i andre deler av forventet læringsutbytte. Det settes av omtrentlig lik tid til de to delene.
Både fagkunnskaper og evne til formidling og muntlig kommunikasjon vil bli vurdert.
Tillatt hjelpemiddel: Notatark kan tas med til tema fra selvvalgt tema.

Karakterregel A-F.
Intern og ekstern sensor.

Det gis en samlet karakter i emnet etter karakterregel A-F. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av deleksamenene kan denne tas på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 09.08.2016

Bjuland, R. (2004). Student teachers reflections on their learning process through collaborative problem solving in geometry. Educational studies in mathematics 55, 199-255.

Blomhøj, M., & Jensen, T. H. (2003). Developing mathematical competence: conceptual
clarification and educational planning. Teaching Mathematics and its Applications 22, 123-
139.

Brehmer, D. et al (2015). Problem solving in Swedish mathematics textbooks for upper
secondary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 4 august 2015, 1-17.

Burton, L. (1999). The practices of mathematicians: What do they tell us about coming to
know mathematics? Educational Studies in Mathematics 37, 121-143.

English, L. D. (2006). Mathematical modeling in the primary school: Children's construction
of a consumer guide. Educational Studies in Mathematics 63, 303-323.

Giordano, F. R., & Weir, M. D. (1984). A first course in mathematical modeling.
Monterey: Brooks/Cole. (s. 32-41)

Goos, M., Galbraith, P. & Renshaw, P. (2002). Socially mediated condition. Creating collaborative zones of proximal development in small group problem solving. Educational studies of mathematics 49, 193-223.

Julie, C. (2004). Mathematical artifact production: Broadening the view of 'doing
mathematics'. I H. Fujita, Y. Hashimoto, B. R. Hodgson, P. Y. Lee, S. Lerman, & T. Sawada
(Red.), Proceedings of the Ninth International Congress on Mathematics Education (s. 139-
158). Norwell: Kluwer.

Lawson & Marion (2008). An Introduction to Mathematical Modelling.

Lester, F. K. & Lambdin, D. V. (2004) Teaching mathematics through problem solving. I B. Clarke et al. (Red.), International perspectives on learning end teaching mathematics (s. 189- 203). Gøteborg: NCM

Niss, M., Blum, W., & Galbraith, P. (2007). Introduction. I W. Blum, P. Galbraith, H.-W. Henn,
& M. Niss (Red.), Modelling and applications in mathematics (s. 3-16). New York: Springer.

Rossing, N. K. & Øren, F. (2009): Matematisk modellering - Ett idehefte. Trondheim:
Skolelaboratoriet.

Saljö, R., Riesbeck, E., & Wyndhamn, J. (2009). Learning to model: Coordinating natural
language and mathematical operations when solving word problems. I L. Verschaffel, B.
Greer, W. Van Dooren, & S. Mukhopadhyay (Red.), Words and worlds: Modelling verbal
descriptions of situations (s. 177-193). Rotterdam: Sense Publishers.

Schoenfeld, A. H. (1992). Learning to think mathematically: Problem solving,
metacognition, and sense-making in mathematics. I D. Grouws (Red.), Handbook for
Research on Mathematics Teaching and Learning (s. 334-370). New York: MacMillan.

Sjøberg, S. (2014). PISA-syndromet. Hvordan norsk skolepolitikk blir styrt av OECE. Nytt
norsk tidsskriftnr 1/31, 30-43.

Den nyeste Pisarapporten som er tilgjengelig når studentene starter på emnet.
Den nyeste Timssrapporten som er tilgjengelig når studentene starter på emnet.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. okt. 2019 10:09:27