Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Engelsk
Varighet:
½ år

LMUENG40317 ENG403 Narrative tekster i engelskundervisningen (5-10) (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger engelsk som masterfordypning (150 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

  • Bestått praksisperioder i 4. studieår.
  • Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår.
  • Bestått 60 studiepoeng fra masterfordypningsfaget.
  • Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår.

Undervisningssemester

9. semester (høst)

Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert innsikt i det litteraturdidaktiske kunnskapsfeltet både når det gjelder tekstutvalg, arbeidsmetoder og kommunikasjonspotensialet i ulike typer narrative tekster
  • har inngående kunnskap om engelskspråklige barne- og ungdomsnarrativer og kan definere de litterære og multimodale tekstenes didaktisk potensiale
  • har kjennskap til sentrale litteraturteoretiske temaer og metoder
  • kjenner til et bredt utvalg barne- og ungdomslitteratur
  • har inngående kunnskaper om bruk av film og andre typer multimodale tekster i språkopplæringen
  • har avansert kunnskap om narrative teksters mediespesifikke fortellerteknikker, sjangertypiske trekk og om sammenhenger mellom teksttyper og lesemåter på mellom- og ungdomstrinnet
  • har inngående kunnskap om bruk av IKT som didaktisk verktøy i arbeidet med narrative tekster og multimodalitet i undervisningen på mellom- og ungdomstrinnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan omsette de litterære tekstenes didaktiske potensiale i konkrete undervisningsopplegg
  • kan integrere digitale verktøy og metoder i undervisningen på en hensiktsmessig måte for å tilpasse opplæringen i faget på mellom- og ungdomstrinnet
  • kan finne frem til relevante medie- og IKT-ressurser som kan brukes i undervisningen

Generell Kompetanse

Kandidaten

  • har blitt seg bevisst sammenhenger mellom narrativ og didaktisk teori og praktisk klasseromsundervisning
  • kan vurdere pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisningen
  • har utviklet metadidaktisk kompetanse gjennom å reflektere over anvendelsen av egne faglige kunnskaper og ferdigheter i arbeidskrav og praksis

Innhold

Emnet tar utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep, og studentene vil derfor arbeide med mange ulike typer narrative tekster. Sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet, og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur blir behandlet. Studentene vil også få innføring i filmteori, filmspråk og i aspekter ved opplevelse, bruk og forståelse av fiksjonsfilmer og andre narrative multimodale tekster i undervisningen.

Studentene skal skape egne digitale fortellinger og utforske adaptasjonsmuligheter mellom ulike sjangre og medier med tanke på praktisk arbeid med tekster i undervisningen. I tillegg skal de selv vurdere og velge ut aktuelle primærtekster (bøker, filmer, nettsider, elektroniske ressurser) for å kunne utvikle konkrete undervisningsprosjekter. Ved å arbeide i responsgrupper får studentene kjennskap til et bredt utvalg av barne- og ungdomsnarrativer i tillegg til primærtekstene de selv velger.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

  • forelesninger
  • gruppearbeid med prosess-skriving og responsgrupper
  • seminar med muntlige presentasjoner og tilbakemeldinger fra lærer og medstudenter
  • selvstudium og arbeid i kollokviegrupper
  • selvstendig arbeid med digitale verktøy

Læringsplattform og andre digitale verktøy er en integrert del av emnet. Emnet krever at studentenebruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er to uker praksis i 9. semester, inkludert skoleovertakelse. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).
Hovedansvar for praksisperioden ligger til ENG403.

Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. En digital fortelling med utgangspunkt i temaene som tas opp i emnet, som skal presenteres for medstudenter eller annet publikum
  2. Studentene skriver 3 tekster om selvvalgte engelske tekster for barn og ungdom som tilknyttes tre av de fem temaområdene som tas opp i litteraturen (Leserresepsjon, multikulturelle tekster, postmoderne- og sen-moderne tekster, kjønnsspørsmål /likestilling, og multimodale tekster). Tekstene skal ha et omfang på ca. 1000 ord, /- 10 %. Tekstene skal presenteres i responsgrupper.
  3. Studentene gir skriftlig og muntlig respons på de tre tekstene som medlemmene i deres responsgruppe presenterer. Den muntlige responsen gis i klasserommet, mens den skriftlige responsen lastes opp i fellesmappe på læringsplattform.
  4. Deltakelse på profesjonsdager.
  5. Refleksjonsnotat fra skoleovertakelse (jf. Plan for praksis)
  6. Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell semesteroppgave

Semesteroppgaven er en skriftlig presentasjon av et didaktisk opplegg for bruk av barne- og ungdomslitteratur eller andre typer narrativer (f.eks. film, multimodale tekster) i engelsk-klasserommet. Undervisningsopplegget skal ha en teoretisk forankring. I tillegg skal det relateres til læreplanen for engelsk. Arbeidet skrives på engelsk, og skal ha et omfang på ca. 10-12 sider. Det forutsettes at semesteroppgaven inneholder en litteraturliste, innholdsfortegnelse og et adekvat noteapparat.

Ved vurdering legges det vekt både på refleksjonsnivå, kunnskapsnivå og språklige ferdigheter. Tema for oppgaven godkjennes av faglærer. Det gis underveis-veiledning.

Karakterregel: A-F
To interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 29. oktober 2016.
Det tas forbehold om eventuelle endringer av litteraturlisten før semesterstart.

Primærtekster:

Studentene velger 10 litteraturtekster, 2 filmer og 2 digitale ressurser (f.eks. dataspill,  websider og andre multimodale narrative tekster på engelsk). Utvalget skal gjenspeile mangfoldet i narrativer for barn og ungdommer og inkludere bøker/filmer/billedbøker/grafisk fortellinger fra forskjellige historiske epoker, og for ulike alders- og målgrupper, men hovedvekten legges på narrativer som passer i undervisningen på trinn 5-10. Utvalget skal godkjennes av faglærer.

Teoretisk pensum (ca. 1200 sider)

Utvalgte kapitler fra følgende bøker.

Grenby, M. O. Children's Literature. (2010). Edinburgh Critical Guides. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Møller, H. H., Poulsen, H. & Steffensen, B. (2010). Litteraturundervisning. Mellem analyse og oplevelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur. (kap. 1-2, s. 9-57)

Nodelman, P. & Reimer, M. (2003). The Pleasures of Children's Literature. (3rd ed.). New York & London: Allyn and Bacon. (kap. 3, 4, 8, 10)

Ohler, J. B. (2013). Digital Storytelling in the Classroom: New Media Pathways to Literacy, Learning, and Creativity. (2nd ed.). Thousand Oaks CA and London, etc.: Corwin.

Stafford, T. (2011). Teaching Visual Literacy in the Primary Classroom: Comic books, film, television and picture narratives. London and New York: Routledge.

Wolf, S. A. (2004). Interpreting Literature with Children. Mahwah, NJ & London: Lawrence Erlbaum Assoc.

Yenawine, P. (2014). Visual Thinking Strategies: Using Art to Deepen Learning Across School Disciplines. Cambridge, MA: Harvard Education Press.

Artikler / kapitler etter tema

Resepsjonsestetikk og leserorientert forskning

Amer, A. A. (2003). Teaching EFL/ESL Literature. The Reading Matrix 3(2), 63-73. Hentet fra: http://readingmatrix.com/articles/amer/article.pdf 06.05.2010.

Bennet, A. & Royle, N. (2009). Readers and Reading. I An Introduction to Literature, Criticism and Theory. (4. utg.). London, etc.: Pearson/Longman. (s. 9-18)

Probst, R. E. (1994). Reader-Response Theory and the English Curriculum. The English Journal, 83(3) (March), 37-44.

Pugh, S. L. Teaching Children to Appreciate Literature. Eric Digest,1. Hentet fra: http://www.ed.gov/databases/ERIC_Digests/ed292108.htm 01.11.2001.

Reid, S. & Stringer, S. (1997). Ethical Dilemmas in Teaching Problem Novels: The Psychological Impact of Troubling YA Literature on Adolescent Readers in the Classroom.

The Alan Review, 24(2) (Winter).

Kjønnsspørsmål

Bennet, A. & Royle, N. (2009). Sexual difference. I An Introduction to Literature, Criticism and Theory. (4. utg.). London, etc.: Pearson/Longman. (s. 179-187)

Bonnycastle, S. (1998). Feminist Literary Criticism. I In Search of Authority: An Introductory Guide to Literary Theory. (2. utg.). Peterborough, Ontario: Broadview Press. (s. 187-196)

Clark, R., Kulkin, H. & Clancy, L. (1999). The Liberal Bias in Feminist Social Science Research on Children's Books. I B. L. Clark & M. Higonnet (Red.), Girls Boys Books Toys: Gender in Children's Literature and Culture (s. 71-82).Baltimore: Johns Hopkins UP.

Goodchild, L. (2010). Deconstructing Gender Stereotyping through Literature in L2. Unpublished paper from the University of East Anglia, U.K.

Flerkulturalitet

BBC NEWS. (2008). So what exactly is multiculturalism? Hentet fra: http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/3600791.stm

Bista, K. (2012). Multicultural Literature for Children and Young Adults. The Educational Forum, 77, 317-325.

Curwood, J. S. (2013). Redefining Normal: A Critical Analysis of (Dis)ability in Young Adult Literature. Children's Literature in Education, 44, 15-28.

Koss, M. & Teale, W. H. (2009). What's Happening in YA Literature? Trends in Books for Adolescents. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 52(7), 563-572.

Lu, M.-Y. (1998). Multicultural Children's Literature in the Elementary Classroom. I Eric Digest. Hentet fra: http://www.ericdigests.org/1992-2literature.htm.

McGillis, R. (2006). Extract from the Introduction to Voices of the Other: Children's Literature and the Postcolonial Context. (Hentet fra: Hunt, P. (Red.) Children's Literature: Critical Concepts in Literary and Cultural Studies (s. 161-170).New York: Routledge.)

Mitchell, D. (2003). Multicultural and International Literature. I Children's Literature: an Invitation to the World. Boston: Pearson Education. (s. 168-183)

Stones, R. (Red.). (1999). A Multicultural Guide to Children's Books 0-16 . Reading, England: The Reading and Language Centre. (s. 4-11, 14-15, 42-63)

Post- og senmoderne barne- og ungdomslitteratur

Aiken, A. G. (u.å.). Postmodernism and Children's Literature. A Journal of the International Christian Community for Teacher Education 2(2) (uten årstall). Hentet fra: http://icctejournal.org/issues/v2i2/v2i2-aiken/

Beck, C. (1993). Postmodernism, Pedagogy, and Philosophy of Education. Philosophy of Education Society. Hentet fra: http://www.uiuc.edu/eps/PES-Yearbook/93_docs/BECK.HTM 23.06.2010.

Bennett, A. & Royle, N. (2009). The postmodern. I An Introduction to Literature, Criticism and Theory. (4th ed.). London, etc.: Pearson/Longman. (s. 279-288)

Dias, S. (2010). Playing with the Postmodern: Picture Books for Multiliteracies. 17th International Conference on Learning, Hong Kong, June 6-9. http://www.youtube.com/watch?v=tv0_fyFbwkg.

McNulty, M. H. (1994). Postmodernism in Children's Books. In Children's Literature Association Quarterly, 19, 33-36.

Nel, P. (2010).  Metafiction for Children: A User's Guide.  https://www.youtube.com/watch?v=OcNHl16jSi8 .

Persohn, L. (2014). Five Characteristics of Postmodern Picture books.   https://www.youtube.com/watch?v=pYAlGvIfV-o

Yearwood, S. (2002). Popular Postmodernism for Young Adult Readers: Walk Two Moons, Holes and Monster. The Alan Review 29(3). Hentet fra: http://scholar.lib.vt.edu/ejournals/ALAN/v29n3/yearwood.html

Film theory, multimodal texts and digital resources:

Dons, C. F. (2008). ' it is a major challenge to guide pupils in a field they believe they master.' Student teachers on dealing with pupils' digital everyday. Seminar.net-International journal of media, technology and lifelong learning, 4(2).

Lundahl, B. (2009). Bilder och Film. I Engelsk Språkdidaktikk: Texter, Kommunikation, språkutveckling. Lund, Sverige: Studentlitterature. (s. 369-385)

Mitchell, D. (2003). The Words and the Story. I Children's Literature: an Invitation to the World. Boston: Pearson Education. (s. 30-57)

Nikolajeva, M. & Scott, C. (2001). How Picturebooks Work. New York & London: Garland. (s. 1-28)

Ohler, J. B. (2013). Digital Storytelling in the Classroom: New Media Pathways to Literacy, Learning, and Creativity (2nd ed.). Thousand Oaks CA and London, etc.: Corwin.

Shatzer, J. (2008). Picture Book Power: Connecting Children's Literature and Mathematics. The Reading Teacher, 61(8), 649-653.

Wolf, S. A. (2004). Interpreting Literature through the Visual Arts. Ch. 7 in Interpreting Literature with Children. Mahwah, NJ & London: Lawrence Erlbaum. 225-254.

Yenawine, P. (2014). Visual Thinking Strategies: Using Art to Deepen Learning Across School Disciplines. Cambridge, MA: Harvard Education Press.

Til oppslag:

Birketveit, A. & Williams, G. (2013). Literature for the Language Classroom; Theory into Practice. Oslo: Fagbokforlaget.

Bø, I. & Helle, L. (2013). Pedagogisk ordbok (3.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Cai, M. (2002). Multicultural Literature for Children and Young Adults: Reflections on Critical Issues. Westport CT: Greenwood Press.

Carpenter, H. & Prichard, M. (1987).The Oxford Companion to Children's Literature. Oxford and New York: Oxford UP. Hentet fra: http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/ acref/9780195146561.001.0001/acref-9780195146561=

Collie, J. & Slater, S. (1988). Literature in the Language Classroom: A resource book of ideas and activities. Cambridge: Cambridge University Press.

Coiro, J. et al. (red.). (2009). Handbook of Research on New Literacies.  New York & London: Routledge.

Modern Language Association. (2009). MLA Handbook for Writers of Research Papers. (7th ed.). New York.

Newby D. et al. (2007). European Portfolio for Student Teachers of Languages. A reflection tool for language teacher education. Graz: Council of Europe.

Lundahl, B. (2009). Engelsk språkdidaktik: Texter, kommunikation, språkutvikling. Lund, Sverige: Studentlitteratur.

Peck, J. & Coyle, M. (2002). Literary Terms and Criticism.  Hampshire, New York: Palgrave Study Guides.

Steffensen, B. (2005). Når børn læser fiction: Grundlaget for den litteraturpædagogik. Copenhagen, DK: Akademisk forlag.

Utdanningsdirektoratet. Europeisk språkperm 6-12. Graz: Council of Europe.

Utdanningsdirektoratet. Europeisk språkperm 13-18. Graz: Council of Europe.

Utdanningsdirektoratet. Lærerplanen KL06.

Utdanningsdirektoratet. Lærerplanen i engelskfaget KL06.

Wiland, S. M. (2016). Reading and Teaching English Literature. Oslo: Cappelen Damm.

Zipes, J. et al. (2005). The Norton Anthology of Children's Literature: The Traditions in English. London & New York: W. W. Norton.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 14. okt. 2019 07:13:53