Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBNOR40217 NOR402 Fleirspråklegheit (1-7) (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studentar som vel norsk som

  • masterfordjuping (150 studiepoeng) i Grunnskolelærarutdanning 1-7
  • undervisningsfag (90 studiepoeng) i kombinasjon med Profesjonsretta pedagogikk som masterfordjuping i Grunnskolelærarutdanning 1-7

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

  • Bestått praksisperiodar i 3. studieår.
  • Bestått minimum 150 studiepoeng frå 1.-3. studieår. Alle obligatoriske emne må vere bestått (90 studiepoeng).
  • Bestått 60 studiepoeng frå masterfordjupingsfaget.
  • Bestått FoU-oppgåva i 3. studieår.

Undervisningssemester

8. semester (vår).

Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har inngåande kunnskap om fleirspråklegheit på individivå, og kunnskap om fleirspråklegheit på samfunnsnivå
  • har avansert kunnskap om korleis barn og unge utviklar eit andrespråk
  • har kunnskap om kva det vil seie å undervise i klassar med fleirspråklege elevar på barnetrinnet, og korleis ein kan nytte fleirspråklegheita som ein ressurs
  • har kunnskap om språktypologi og relevante grammatiske språktrekk
  • har kunnskap om arvespråk og minoritetsspråk generelt, og spesielt om samisk i Noreg

Ferdigheiter
Kandidaten

  • kan plassere norsk språktypologisk og analysere det kontrastivt til andre språk
  • kan tilpasse undervisning i lesing og skriving til elevar som har norsk som andrespråk
  • kan vurdere ulike kartleggingsverktøy og kartlegge og analysere språkutviklinga til elevar med norsk som andrespråk
  • kan bruke teoretisk innsikt til å reflektere over undervisningspraksis i klasserom prega av språkleg og kulturelt mangfald

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan delta i relevante faglege og didaktiske diskursar med fagled tyngd, og kan kommunisere om faglege spørsmål knytt til fleirspråklegheit
  • har kompetanse til å fungere som ressursperson når det gjeld andrespråksundervisning og tilrettelegging for minoritetsspråklege elevar i skolen

Innhold

Dette emnet skal gi avansert kunnskap om fleirspråklegheit og andrespråkstematikk på barnetrinnet. Vi skal drøfte kva det vil seie å vere fleirspråkleg og å vekse opp med eitt eller fleire førstespråk. Kunnskap om korleis barn og unge utviklar andrespråket sitt vil bli spesielt vektlagt.

Det blir også lagt opp til studium av språktypologi, for å betre kunne analysere variasjonar i språkinnlæring.

Emnet skal gi innsikt i fleirspråklegheit som ressurs og utfordring, og korleis ein i klasserommet betre kan legge til rette for undervisningsformer som reflekterer eit språkleg og kulturelt mangfald.

Emnet bygger vidare på NOR401. Lesing, skriving og munnlegheit, og vil sjå på fleirspråklegheit i forlenging av talemålsvariasjon og i samanheng med skriveopplæring i fleire målformer og vidareutviklar desse emna med tanke på fleirspråklegheit.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

- Forelesingar og seminar
- Diskusjon i grupper og i plenum
- Sjølvstudium og kollokviegrupper

Digitale arbeidsmåtar i emnet er blant anna:
Testing av nettressursar i norsk som andrespråk (f.eks. NOW, L1-L2map eller videoleksjonar i norsk uttale utarbeidd ved NTNU), vidareopplæring i bruk av skrivehjelp på nett (t.d. språkrådet.no), vidareopplæring i bruk av talespråkskorpus til analysar av språkleg variasjon.

Arbeidsomfang

I emnet må det reknast med totalt 400 timar arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, sjølvstudium, arbeidskrav, eksamensførebuing og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er fire veker praksis i 8. semester inkludert ei veke i barnehage med tema overgang barnehage-skole. Sjå nærmare informasjon i programplan for Grunnskolelærarutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).
NOR402 har hovudansvar for praksis.

Det er knytt arbeidskrav til praksisperioden; sjå pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Skriftlig innlevering, vurdering av elevtekst skriven av en elev med norsk som 2. språk.
    Målform: nynorsk.
  2. Individuelt abstract til eksamensforedraget, sjå vurdering.
    Målform: bokmål.
  3. Praksisrapport der studenten reflekterer over utvikling frå 1.–4. studieår sett i relasjon til læringsutbytte og anna innhald i plan for praksis (jf. Plan for praksis)
  4. Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Tema og opplegg for arbeidskrav 1 og 2 blir bestemt i samråd med læraren.
Studenten vil få rettleiing og tilbakemelding frå faglærar og/eller medstudentar og på innlevert abstract.

Arbeidskrava må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell munnleg eksamen
Eksamen har form av konferanseforedrag på ca. 25 minutt. Foredraget skal ta utgangspunkt i eit sjølvvalt tema innanfor dei faglege rammene for emnet. Både fagleg innhald og framføring blir vurdert. Konferanseforedraget er opent for medstudentar og andre tilhøyrarar, til dømes lærarar frå praksisfeltet

Karakterregel: A-F.
Intern og ekstern sensor.

Ved ikkje greidd eksamen kan kandidaten gjennomføre ny eksamen etter same tema ein gong.

Ved ønske om forbetring av karakter må kandidaten velje eit nytt tema i samråd med faglærar.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding frå studentane midtvegs/undervegs og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 16.08.2016.

Bøker
Hagen, Jon E. (2000/2012). Norsk grammatikk for andrespråkslærere. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 25-46 og 240-288. (270 sider)

Næss, Åshild (2011). Global grammatikk. Språktypologi for spåklærere. Oslo: Gyldendal akademisk. (274 sider)

Pienemann, Manfred & Jörg-U. Kessler (2011). Studying processability theory. An introductory textbook. Amsterdam: J. Benjamins. (179 sider)

Artiklar og enkeltkapittel
Arntzen, Ragnar (2014). Tospråklighet, tidlig språkskifte og begynnende leseopplæring. I Moen, Bente B. (red.). Kulturelt og etnisk elevmangfold i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider)

Arntzen, Ragnar & Arnstein Hjelde (2012). Det var en gang en tospråklig gutt som skulle begynne på skolen. Språkvurdering og språkstimulering før skolestart når norsk er andrespråk. Norsk pedagogisk tidsskrift 96/01. (s. 54-69) (16 sider)

Bialystok, Ellen (2011). Reshaping the Mind: The Benefits of Bilingualism. Canadian Journal of Experimental Psychology 65/4, (s. 229-235) (6 sider)

Cenoz, Jasone (2013). 'Defining Multilingualism'. Annual Review of Applied Linguistics 33. (s. 3-18) (15 sider)

De Houwer, Annik, Marc H. Bornstein & Diane Putnick (2012). A bilingual-monolingual comparison of young children's vocabulary size: Evidence from comprehension and production. Applied Psycholinguistics. (23 sider)

Extra, Guus (2007). Dealing with new Multilingualism in Europe. Immigrant minority languages at home and at school. Australian Review of Applied Linguistics 30/2. (s. 1-38) (38 sider)

Garret, Paul B. & Patricia Baquedano-Lo´pez (2002). Language Socialization: Reproduction and Continuity, Transformation and Change. Annual Review of Anthropology 3., (s. 339-361) (22 sider)

Genesee, Fred H. (2009). Early childhood bilingualism: Perils and possibilities. Journal of Applied Research on Learning 2 (special issue). (21 sider)

Glahn, Esther m.fl. (2001). Processability in Scandinavian Second Language Acquisition. SSLA, 23. (s. 389-416) (27 sider)

Hammarberg, Björn (2013). Teoretiska ramar för andraspråksforskning. I Hyltenstam & Lindberg (red.). Svenska som andraspråk - i forsking , undervisning och samhälle. Lund: Studentlitteratur. (s. 27-84) (47 sider)

Helander, Nils Ø. (2009). Samisk språk og samiske språkforhold - med særlig vekt på nordsamisk. I Bull, Tove & Anna-Riitta Lindgren (red.). De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk. Oslo: Novus. (s. 125-140) (16 sider)

Hjelde, Arnstein (2012). «Folkan mine, dæm bære snakka norsk.» Norsk i Wisconsin frå 1940-talet og fram til i dag. Norsk lingvistisk tidsskrift 30/2. (s. 183-203) (21 sider)

Håkansson m. fl. (2003). Measuring language development in bilingual children: Swedish-Arabic children with and without language impairment. Linguistics 41-2. (s. 255-288) (34 sider)

Håkansson, Gisela & Catrin Norrby (2010). Environmental influence on language acquisition. Comparing second and foreign language acquisition of Swedish. Language learning 60/3. (s. 628-650) (23 sider)

Johansen, Inger (2008). «Det er ikkje berre å koma her og snakke samisk, liksom.» Barrieren mange unge sørsamar opplevere mot å snakke sørsamisk. Målbryting 9. (s. 111-125) (15 sider)

Kulbrandstad, Lars-Anders (2007). Dialekt og aksentpreget norsk - en språkholdningsstudie. I Akselberg, Gunnstein & Johan Myking (red.). Å sjå samfunnet gjennom språket. Heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen. Oslo: Novus. (s. 115-125) (11 sider)

Kulbrandstad, Lars-Anders (2008). Metaspråk og språklig oppmerksomhet i møte med andrespråkspreget norsk. Nordand 2. (s. 83-100) (17 sider)

Lane, Pia (2010). ''We did what we thought was best for our children'': a nexus analysis of language shift in a Kven community. International Journal of the Sociology of Language 202. (s. 63-78) (15 sider)

Li, Wei (2008). Research perspectives on bilingualism and bilingual education. I King, Kendall A. & Nancy H. Hornberger (red.). Research methods in language and education. Volume 10. Springer. (s. 137-150) (14 sider)

Lindberg, Inger (2009). Conceptualizing school-related academic language - theoretical and empirical approaches. I Bjørg-Karin Ringen & Ole K. Kjørven. Teacher diversity in a diverse school. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Opplandske Bokforlag. (s. 178-192) (15 sider)

Lowie, Wander & Marjolijn Verspoor (2015). Variability and variation in second language acquisition orders. A dynamic reevaluation. Language learning 65/1.
(s. 63-88) (26 sider)

Martincic, Jessica (2009). Tospråklig opplæring i grunnskolen. I Hvistendahl, Rita (red.). Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 95-106) (12 sider)

Montrul, Silvina (2012). Is the heritage language like a second language? Eurosla yearbook volume 12. (s. 1-29) (29 sider)

Palviainen, Åsa & Sally Boyd (2013). Unity in discourse, diversity in practice. The one-person one-language policy in bilingual families. I M. Schwartz & A. Verschik (red.) Successful family language policy: parents, children and educators in interaction. Vol 7. Dordrecht, Netherlands: Springer. (s. 223-248) (25 sider)

Romaine, S. (2000) [1994]. Language in Society. An introduction to Sociolinguistics. Oxford: Oxford University Press. (kap. 2) (s. 32-63) (30 sider)

Sand, Therese (2008). Å leve med to kulturer. I Sand, Therese & Liv Bøyesen (red.). Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (kap. 2) (s. 25-44) (20 sider)

Søderlund, G, Vangsnes, Ø. & Blekesaune, M. (2015). The effect of bidialectal literacy on school achievement. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism 18. (s.1-16) (16 sider)

Vulchanova, Mila, Tor A. Åfarli, Maria Asbjørnsen & Valentin Vulchanov (2014). Flerspråklighet i Norge: en eksperimentell språkprosseseringsstudie. I Brunstad, Endre, Ann-Kristin H. Gujord & Edit Bugge (red.). Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald. Oslo: Novus forlag. (s. 147-172) (21 sider)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 16. okt. 2019 19:13:47