Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBVIT404N17 VIT404N Vitenskapsteori og metode (1-7) (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger norsk som masterfordypning (150 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått praksisperioder i 3. studieår.

  • Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår, hvorav alle obligatoriske emner må være bestått (90 studiepoeng).

  • Bestått 60 studiepoeng fra masterfordypningsfaget.

  • Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår.

Undervisningssemester

8. semester (vår).

Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart våren 2021.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har

  • kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for masterfaget

  • inngående kunnskap om forskningsmetoder, både kvalitative og kvantitative, og deres vitenskapelige forankring

  • kunnskap om hvorledes ulike kunnskapssyn påvirker forskingsprosesser

  • inngående kunnskap om forskningsetiske problemstillinger og formelle forskningsetiske prosedyrer

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • formulere problemstillinger relevante for skole- og klasseromsforskning

  • vurdere hvilken forskningsdesign som passer til ulike problemstillinger

  • kritisk analysere og diskutere teori som kan ha relevans for skole- og klasseromsrelaterte problemstillinger

  • vurdere ulike metoder for innsamling, analyse og drøfting av empiriske data

  • utvikle et metodisk og teoretisk velfundert prosjektdesign

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan ta stilling til forskningsetiske problemstillinger

  • kan kritisk vurdere egne og andres resonnementer ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver

  • har god formidlingsevne skriftlig og muntlig og behersker akademisk skriving

Innhold

Dette emnet skal sette studentene i stand til å planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. Målet er at studentene skal tilegne seg et vitenskapsteoretisk grunnlag for å forstå ulike forskningsdesign. Studentene skal også få trening i å vurdere relevant forskingslitteratur, ulike typer datamateriale, og teoretiske og metodologiske valg relevante for skole- og klasseromsforsking. Studentene skal også få kunnskap som gjør dem i stand til å analysere og drøfte innsamlet data. Studentene skal reflektere over etiske perspektiver knyttet til barn og unge som informanter i et forskningsprosjekt.

I samarbeid med biblioteket vil det bli undervist i referanseteknikk og avansert litteratursøk.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet undervises med en fellesdel for alle studenter i GLU 1-7 og GLU 5-10. I tillegg kommer en fagspesifikk del.

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:
- Forelesinger og seminar
- Diskusjoner og presentasjoner i grupper og i plenum
- Praktisk oppgaveløsing, alene og i grupper

Ikke alle temaene i emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er fire uker praksis i 8. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).
Ansvar for praksis er lagt til masterfordypningsfaget (emne 402).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Obligatorisk deltakelse i seminarer

  2. Muntlig presentasjon knyttet til problemstilling i responsgrupper

  3. Godkjent prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave.

  4. Vitenskapsteoretisk og forskningsetisk essay på 2000 ord.

Arbeidskrava må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig skoleeksamen. Varighet 6 timer.
Kandidaten prøves i vitenskapsteori, samt kvantitativ og kvalitativ metodikk. Ingen hjelpemidler er tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 16.08.2016.

Fellespensum (800 sider)
Akkerman, S., Admiraal, W., Brekelmans, M., & Oost, H. (2008). Auditing quality of research in social sciences. Quality & Quantity, 42(2). (s. 257-274) (17 sider)

Creswell, J. (2014). Research design: qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. Thousand Oaks: CA: Sage. (173 sider)

Christoffersen, L. & Johannesen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forlag. (178 sider)

Corbin, J., & Strauss, A. (2015). Basics of qualitative research: Techniques and procedures for developing grounded theory. Thousand Oaks: Sage publications. (kap. 1-5) (117 sider)

De nasjonale forskningsetiske komitéene for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. (44 sider) https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi-2006.pdf

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (271 sider)

Fagspesifikt pensum, norsk
Bakhtin, Mikhail (1991). «Epos og roman. Om romanstudiets metodologi. I Kittang, A., Linneberg, Melberg, A. & Skei H. H. (red.) Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 125-148) (24 sider)

Berge, K. L. (2009). Er tolkingsfellesskap mulig å oppnå i skriveprøver? I Haugaløkken, O.K. m.fl. (red.) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 44-54) (11sider)

Claudi, M. (2013). Litteraturteori. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5. (s. 78-85) (8 sider)

Culler, J. (1997). What is Theory. I Literary Theory. A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (s. 1-17) (17 sider)

Dysthe, Olga (1993). Det flerstemmige klasserommet. Skriving og samtale for å lære. Gyldendal Akademisk. (kap. 3 'Teoriforankring') (s. 47-92) (45 sider)

Evensen, L. S. (2009). Vurdering av skrivekompetanse: En kompleks utfordring. I Haugaløkken, O.K. m. fl. (red.) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 15-23) (9 sider)

Faarlund, Jan T. (1987). Om beskriving og forklaring i lingvistisk teori. Norsk lingvistisk tidsskrift 1/1987. (s. 13-28) (16 sider)

Fasting, Rolf B., Ragnar Thygesen, Kjell L. Berge, Lars S. Evensen, Wenche Vagle (2009). National assessment of writing proficiency among Norwegian students in compulsory schools. Scandinavian journal of educational research 53(6). (s. 617-637) (21 sider)

Flewitt, R., Hampel, R., Hauck, M. & Lancaster, L. (2014). What are multimodal data and transcription? i Jewitt, Carey (red.). The Routledge handbook of multimodal analysis (2nd edition). London: Routledge. (s. 44-59) (16 sider)

Gadamer, H.-G. (2003). Forståelsens sirkel. I Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter. Oversatt av Helge Jordheim. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s. 33-44) (12 sider)

Gregersen, Frans (2003). Strukturalisme. I Collin, Finn & Simo Køppe (red.). Humanistisk videnskabsteori. København: DR Multimedie. (s. 199-224) (25 sider)

Johannessen, Janne B. (2003). Innsamling av språklige data: Informanter, introspeksjon og korpus. I Johannessen, Janne B. (red.) På språkjakt. Problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling. Oslo: Unipub. (s. 133-171) (39 sider)

Karlsson, A.-M. (2010). I textanalysens utmarker? Om att intressera sig för vad texter gör (och för hur de gör det). I: Byrman, G., Gustafsson, A. & Rahm, H. Svensson och svenskan. Med sinnen känsliga för språk. Lund: Universietet i Lund. (s. 162-174)

Labov, William (1979). Sociolinguistic patterns. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. (kap. 8 'The study of language in its social context') (s. 183-259) (77 sider)

Matre, Synnøve (2009). Vurdering av samtaletekstar som didaktisk utfordring. I Haugaløkken, O. K., Evensen, L. S., Hertzberg, F. & Otnes, H. (red.) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 139-149) (11 sider)

Matre, S. & Solheim, R. (2014). Lærarsamtalar om elevtekstar - mot eit felles fagspråk om skriving og vurdering. I Hvistendahl, R. og Roe (red.). Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen den 18. november 2014. Oslo: Novus forlag (s. 219-243) (25 sider)

Mæhlum, Brit (2011). Det ureine språket. Forsøk på en kultursemiotisk og vitenskapsteoretisk analyse. Maal og Minne 103/1. (s. 1-31) (31 sider)

Pienemann, Manfred (1989). Is language teachable? Psycholinguistic experiments and hypotheses. Applied linguistics 10/1. (s. 52-79) (28 sider)

Sklovskij, Viktor B (1991). Kunsten som grep. I Kittang, A., Linneberg, A., Melberg A. & Skei H. H. (red.). Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo. Universitetsforlaget. (s. 11-25)

Sollid, Hilde (2002). Om observatørens paradoks. Målbryting nr. 6. (s. 175-190) (16 sider)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 8. des. 2019 22:20:50