LUMSP40419 Spesifikke lærevansker: forebygging, kartlegging og tiltak (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid.

Anbefalte forkunnskaper

LUMSP40214 Språk- og kommunikasjonsvansker (15 stp).

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om ulike typer lese- og skrivevansker og hvordan disse kan forebygges

• Kunnskap om matematikkvansker og hvordan disse kan forebygges

• kunnskap om relevant kartleggingsmateriell

• kunnskap om spesialpedagogiske tiltak og metoder på system og individnivå for elever som har spesifikke lærevansker

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere kartleggingsmateriell, metoder og tiltak av spesifikke lærevansker på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap

• analysere og vurdere kartleggingsresultater og foreslå tiltak for elever med spesifikke lærevansker

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere om faglige spørsmål knyttet til kartleggingsmateriell, testresultater og tiltak for barn og unge med spesifikke lærevansker

Innhold

Emnet har fokus på sammenhengen mellom teori om utvikling av ferdigheter innenfor lesing og matematikk, kartlegging og tiltak for personer med spesifikke lærevansker.

Temaer som gjennomgås er:

• Forhold som påvirker lese- og skriveutviklingen og ulike årsaker til lese- og skrivevansker

• forhold som påvirker den matematiske utviklingen og ulike årsaker til matematikkvansker

• Kartlegging av lese- og matematikkferdigheter

• Tiltak for barn og unge med spesifikke lærevansker

Undervisnings- og læringsformer

Det er lagt opp til gjennomføring av emnet med fire samlinger, med forbehold om endring. Hver samling går over to eller tre dager, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. Deler av undervisningen kan foregå på engelsk.

Læringsformene veksler mellom forelesninger, selvstudium, feltarbeid, arbeid med egne fagtekster og testkurs.

Om feltarbeidet (se også generell del av studieplan): Tidsrammen for feltarbeidet 10 dager. Gjennomføringen kan skje ved barnehager eller skoler høgskolen allerede har samarbeidsavtaler med, ved andre relevante institusjoner eller i tilknytning til evt. egen arbeidsplass. Studentene vil bli fulgt opp av høgskolens lærerteam, i samarbeid med den aktuelle institusjonen studenten har valgt. Dette vil være en fleksibel løsning som kan tilpasses de enkelte studentenes behov for yrkesinnretting av studieinnholdet. Grunnskolelærerstudenter kan integrere feltarbeidet i en evt. praksisopplæring de gjennomfører under Rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen.

Feltarbeidet knyttet til emnet Spesifikke lærevansker; forebygging, kartlegging og tiltak retter seg mot observasjon, kartlegging og evaluering av institusjonens arbeid innenfor feltet spesifikke lærevansker. Det kan også være aktuelt med utprøving av læremateriell eller andre spesialpedagogiske tiltak.

Feltarbeidet gjennomføres fortrinnsvis i grupper, men kan etter søknad til emneansvarlig gjennomføres individuelt. Studentene veiledes av HiØs lærerteam når det gjelder planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av feltarbeidet. Feltarbeidet dokumenteres med en presentasjon for medstudenter på en felles workshop. Bidrag på workshop er arbeidskrav.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: 400 timer.

Praksis

Det er ikke praksisopplæring knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav er knyttet til emnet:

• godkjent deltakelse på forelesninger og seminarer (minst 80 % frammøte)

• gjennomført feltarbeid etter nærmere retningslinjer

• oppmøte på testkurs (f.eks. LOGOS)

• aktiv deltakelse (framlegg og respons) på workshop knyttet til feltarbeidet

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen.

Varighet: tre (3) dager. Kandidaten skal skrive en fagtekst med et omfang på 1500-2000 ord.

Karakterregel: A - F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 19. januar 2022

Allington, R. L. (2012). What really matters for struggling readers. 3rd Ed. N.J: Pearson. (ca 200 sider)

Andreassen, R. & Bråten, I. (2010). Examining the prediction of reading comprehension on different multiple-choice tests. Journal of Research in Reading, 33, 263-283. ISSN 0141-0423 (21 sider)

Andresen, A., Anmarkrud, Ø. & Bråten (2019). I. Investigating multiple source use among students with and without dyslexia. Read Writ 32, 1149-1174 (2019). https://doi.org/10.1007/s11145-018-9904-z

Aunio, P. & Niemivirta, M. (2010). Predicting children's mathematical performance in grade one by early numeracy. Learning and Individual Differences, 20, 427-435, https://doi.org/10.1016/j.lindif.2010.06.003

Aunio, P. & Räsänen, P. (2015). Core numerical skills for learning mathematics in children aged five to eight years - a working model for educators. European Journal of Early Childhood Education Research. (21 s.

Bailey, D.H., Duncan, G.J., Odgers, C.L., Yu, W. (2017). Persistence and Fadeout in the Impacts of Child and Adolescent Interventions, Journal of Research on Educational Effectiveness, 10(1), 7-39

Brandmo, C. & Bråten, I. (2021). Om lesemotivasjon. , I. Grøver, V. & Bråten, I. (red.). Leseforståelse i skolen (s. 213-226). Cappelen Damm Akademisk.

Bru, E. (2008). Å leve med lese- og skrivevansker i barne- og ungdomsalderen. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse (s. 135-144). Stavanger: Hertervig Akademisk. (10 sider)

Bråten, I. (2007). Leseforståelse - komponenter, vansker og tiltak. I: Bråten, I. (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (s.45-81). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (35 sider)

Bråten, I. (2021). Lesing av multiple tekster. I: Grøver, V. & Bråten, I. (red.). Leseforståelse i skolen (s. 144-160). Cappelen Damm Akademisk.

Bråten, I., Amundsen, A. & Samuelstuen, M.S. (2010). Poor readers - good learners: A study of dyslexic learning with and without text. Reading & Writing Quarterly, 26, 166-187. ISSN 1057-3569 (21 sider)

Bull, R., & Lee, K. (2014). Executive functioning and mathematics achievement. Child Development Perspectives, 8(1), 36-41.

Chu, F.W., vanMarle, K., & Geary, D.C. (2016). Predicting children’s reading and mathematics achievement from early quantitative knowledge and domain-general cognitive abilities. Frontiers in Psychology, 7, 1-14.

Dennis, M.S., Sharp, E., Chovanes, J., Thomas, A., Burns, R.M, Cister, B., & Park, J. (2016). A meta-analysis of empirical research on teaching students with mathematical learning disabilities. Learning Disabilities Research & Practice, 31 (3), 156-168.

Gabrielsen, E. (2008). Lese- og skrivevansker blant voksne. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse (s. 145-160). Stavanger: Hertervig Akademisk. (15 sider)

Geary, D.C. (2011). Cognitive predictors of achievement growth in mathematics: A 5-year longitudinal study. Developmental Psychology, 47(6), 1539-1552.

Göbel, S.M., Watson, S.E., Lervåg, A., & Hulme, C. (2014). Children’s arithmetic development: It is number knowledge, not the approximate number sense, that counts. Psychological science, 25(3), 798-798

Hamaker, E., Mulder, J.D., & van IJzendoorn, M.H. (2020). Description, prediction and causation: Methodological challenges of studying child and adolescent development. Developmental Cognitive Neuroscience, 46, 1-14.

Høien, T. (2007). LOGOS-håndbok. Bryne: Logometrica. (LOGOS-kurset inkluderer nedlastningsmuligheter) (ca 200 sider)

Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: Fra teori til praksis. 5. utg. Kapittel 1, 2, 3 og 8. Oslo: Gyldendal Akademisk. (ca 160 sider)

Jensen, Magne Skibsted & Andreassen, Rune (2017). Studiestrategier hos første års bachelorstudenter med dysleksi. Norsk tidsskrift for logopedi. https://norsklogopedlag.no/tidsskriftet ISSN 0332-7256. 63(4), s 12- 24 Fulltekst i vitenarkiv: https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/handle/11250/2566583

Jensen, F. Kap. 1 PISA 2015 - gjennomføring og noen sentrale resultater.https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015/1-pisa-2015-gjennomforing-og-noen-sentrale-resultater og Frønes, T.S. Kap. 7 Resultater i lesing.https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015/7-resultater-i-lesing (50 sider)

Joyner, R.E. & Wagner, R.E. (2020). Co-occurrence of reading disabilities and math

disabilities: a meta-analysis. Scientific studies of reading, 24(1), 14-22.

Koponen, T, Aro, M., Poikkeus, A-M., Niemi, P., Lerkkanen, M-K., Ahonen, T., & Nurmi, JE. (2018). Comorbid fluency difficulties in reading and math: Longitudinal stability across early Grades. Exceptional Children, 84(3), 298-311.

Latini, N. & Bråten I. (2021). Å lese på skjerm eller papir – spiller det noen rolle? I: Grøver, V. & Bråten, I. (red.). Leseforståelse i skolen (s. 179-196). Cappelen Damm Akademisk.

Lopez-Pedersen, A., Mononen, R., Korhonen, J., Aunio, P., & Melby-Lervåg, M. (2020). Validation of an Early Numeracy Screener for First Graders. Scandinavian Journal of Educational Research. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1705901

LeFevre, J-A., Fast, L., Skwarchuk, S-L., Smith-Chant, B.L, Bisanz, J., Kamawar, D., & Penner-Wilger, M. (2010). Pathways to mathematics: Longitudinal predictors of performance. Child Development, 81(6), 1753-1767.

Lundberg, I. & Reichenberg, M. (2011). Developing Reading Comprehension Among Students With Mild Intellectual Disabilities: An Intervention Study. Scandinavian Journal of Educational Research, DOI:10.1080/00313831.2011.623179 (13 sider)

Lyon, G.R., Shaywitz, S.E., & Shaywitz, B.A. (2003). Defining Dyslexia, Cormobidity, Teachers’ Knowledge of Language and Reading. A Definition of Dyslexia. Annals of Dyslexia, 53, 1-14. (15 sider)

Lyster, S-A. H. (2017). Glem ikke morfemet i leseopplæringen : det spiller en viktig rolle for leseforståelsen. Norsk tidsskrift for logopedi https://norsklogopedlag.no/tidsskriftet 63, 22- 32. ISSN 0332-7256. (10 sider)

Lyster, Solveig-Alma Halaas; Lervåg, Arne & Hulme, Charles (2016). Preschool morphological training produces long-term improvements in reading comprehension. Reading and writing, 29, 1269-1288 . ISSN 0922-4777 (19 sider)

Manger, T., Asbjørnsen, A., & Munkvold, L. (2008). Lese- og skrivevansker og atferdsvansker. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse (s. 121-134). Stavanger: Hertervig Akademisk. (14 sider)

Maughan, B., & Langton, E.G. (2008). Leseferdighet og psykiske vansker. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse (s. 111-120). Stavanger: Hertervig Akademisk. (10 sider)

Peng, P., Wang, C., & Namkung, J. (2018). Understanding the cognition related to mathematics difficulties: a meta-analysis on the cognitive deficit problems and the bottleneck theory. Review of Educational Research, 88(3), 434-476.

Pennington, B.F. (2005). From single to multiple deficit models of developmental disorders. Cognition, 101(2), 385-413.

Pressley, M. & Allington, R.L. (2015). Children who experience problems in learning to read. I: Pressley M. og Allington R.L.: Reading Instruction that Works: The Case for Balanced Teaching (s.83-112), Third Ec.:. New York: Guilford. (29 sider)

Protopapas, A. (2019). Evolving Concepts of Dyslexia and Their Implications for Research and Remediation. Frontiers in Psychology, 10, 1-10. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019.02873

Purpura, D.C., & Lonigan, C.J. (2015) Early Numeracy Assessment: The Development of the Preschool Early Numeracy Scales, Early Education and Development, 26(2), 286-313.

Snowling, M. (2014). Dyslexia: A language learning impairment. Journal of British Academy, 2, 43-58.

Snowling, M., Moll, K., & Hume, C. (2020). Language difficulties are a shared risk factor for both reading and mathematics disorder. Journal of Experimental Child Psychology.

Strømsø, H.I. & Salmeron (2021). Lesing av digitale tekster. I: Grøver, V. & Bråten, I. (red.). Leseforståelse i skolen (s. 163-178). Cappelen Damm Akademisk

Vanbinst, K., van Bergen, E., Ghesquière, P., & De Smedt, B. (2020). Cross-domain associations of key cognitive correlates of early reading and early arithmetic in 5-yearolds.Early Childhood Research Quarterly, 52(2), 144-152.

Yew, S. G. K., & O’Kearney, R. (2013). Emotional and behavioural outcomes later in childhood and adolescence for children with specific language impairments: meta- analyses of controlled prospective studies. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54, 516-524

 

 

Bakgrunnslitteratur og supplerende litteratur

Gabrielsen, E. (red.) Klar framgang. Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv (PIRLS 2016). Oslo: Universitetsforlaget.https://www.idunn.no/klar-framgang

Griffiths S, Goh SKY, Norbury CF, the SCALES team. 2020. Early language competence, but not general cognitive ability, predicts children’s recognition of emotion from facial and vocal cues. PeerJ 8:e9118 https://doi.org/10.7717/peerj.9118

Lyster, Solveig-Alma Halaas (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-36515-8. 110

Mononen, R. & Lopez-Pedersen, A. (2019). Matematikkvansker. I: Berfing, Tangen, Næss (eds.) Spesialpedagogikk, ss.365-392, Cappelen Damm Akademisk

Ostad, S. A. (2013): Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Med fokus på elever med matematikkvansker, 2. utgave. Trondheim: Lærebokforlaget A/S. (83 s.)

Rose, J. (2009). Identifying and Teaching children and Young People with Dyslexia and Literacy Difficulties. London: Department of Children, Schools and Families. http://www.dyslexia-international.org/eCampus/ONL/EN/Course/Media/Rosereport.pdf

 

Faglige blogger Dorothy Bishops blog-innslag om begrepet dysleksi: BishopBlog

Direkte til dysleksi-debatten:http://deevybee.blogspot.no/2014/03/my-thoughts-on-dyslexia-debate.html

Monica Melby-Lervågs blogg:https://laeringsbloggen.com/