Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Merete Ellen Lunde
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LBLDBUL116 Barns utvikling, lek og læring intro (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap 

Studenten 

  • har kunnskap om overgang til barnehage og de yngste barna i barnehagen 
  • har kunnskap om barns omsorgs-, leke- og læringsbehov i barnehagen 
  • har kjennskap til barnehagen som flerkulturell arena herunder kjennskap til Norges urbefolkning og de fem nasjonale minoritetene 
  • har kunnskap om barnehagens styringsdokumenter og barnehagens samfunnsmandat 
  • har kunnskap om barns medvirkning i lys av lek og omsorg      
  • har kunnskap om barns ulike væremåter og uttrykksformer
  • har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning, og om sammenhenger mellom disse 
  • har kunnskap om lek som fenomen i barndommen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne med fokus på lekens egenverdi 
  • har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for barnehagepedagogisk arbeid og kunnskap om etikk og digital dømmekraft knyttet til dette 
  • har kunnskap om barns væremåter, leke- og læringslyst og behov for omsorg, og om hvordan dette har sammenheng med deres interesser, forutsetninger og livserfaringer 

Ferdigheter 

Studenten 

  • kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og fremstå som en bevisst rollemodell 
  • kan tilrettelegge for omsorg og lek som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning 
  • kan bruke praksisfortellinger som grunnlag for refleksjon over praksiserfaringer i lys av pensum og rammeplanen 
  • kan lede pedagogiske prosesser med barn, og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk og bidra til trivsel og glede i et trygt og samtidig utfordrende leke- og læringsmiljø 
  • har begynnende evne til å formidle fagkunnskap gjennom en akademisk skrivemåte

Generell kompetanse 

Studenten 

  • kan utøve begynnende profesjonelt skjønn, videreutvikle sin pedagogiske kunnskap og vise evne til å formulere og formidle denne muntlig og skriftlig 
  • kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barn uavhengig av alder, kjønnsidentitet, etnisitet, utseende, funksjonsevne, seksuell orientering, sosial-, kulturell-, religiøs- eller livssynsbasert tilhørighet 
  • er bevisst på og kan reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn 

Innhold

Emnet har fokus på grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som trengs i studiet og i profesjonen som barnehagelærer.

Barnehagelæreren 

·       Barnehagens styringsdokumenter 

·       Barnehagens og barnehagelærerens historie 

·       Barnehagelærerens profesjon og pedagogisk ledelse 

·       Observasjon, pedagogisk dokumentasjon, kritisk refleksjon, etikk og digital dømmekraft

·       Forberedelse til å være barnehagelærerstudent i praksis  

·       Akademisk skriving 

   Barnehagen 

·       Lek 

·       Omsorg

·       Barns medvirkning 

·       Barnet som subjekt og anerkjennelse

·       Foreldresamarbeid 

·       De yngste barna i barnehagen 

·       Barns væremåter, uttrykksformer og lyttende pedagogikk

·       Flerkulturell barnehage 

·       Norges urbefolkning og de nasjonale minoritetene 

Undervisnings- og læringsformer

Studentene arbeider i emnet på ulike måter, både på campus og på digitale møteplasser. Studentaktive og grunnleggende arbeidsformer i emnet er: selvstudier, profesjonsteamarbeid og andre former for gruppearbeid, forelesninger, workshops, bibliotekundervisning og praksis m.m..

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 533 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

15 dager praksis i en av HiØs partnerbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1.      Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår. 

2.      Gjennomført og bestått praksis. 

3.      Skriftlig fagtekst.  Studentene skriver i grupper på 2. Studentene reflekterer over en praksisfortelling opp mot teoretiske perspektiver fra pensum i BULL 1. Omfang 1400 ord (+/- 10 %). Praksisfortellingen skal ikke overstige ¼ side. Times New Roman 12, linjeavstand 1 ½. Studentene skal referere til pensum i BULL 1 og sette opp litteraturliste i henhold til APA 7th. Litteraturlisten kommer i tillegg. Fagteksten leveres som et Word dokument i Canvas. 

Studentene vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studentene kun få én ny mulighet til å rette opp dette, med unntak av arbeidskrav 1 (deltakelse i undervisning). 

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. 

Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten vente til neste gang emnet undervises for å gjennomføre og få godkjent arbeidskrav, og dermed kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, muntlig eksamen (varighet: ca. 20 minutter).

Fem temakombinasjoner fra emnet velges av emneansvarlig i samråd med lærerteamet.

Kandidaten velger en av temakombinasjonene som han/hun forbereder og legger frem (første 10 minutter av eksamen). Deretter trekker kandidaten en av de andre temakombinasjonene og får 10 minutter til å svare på det.

Tillatte hjelpemidler: kandidaten kan ha med en liste med 4 stikkord til det selvvalgte temaet.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte
  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 2. juni 2021

BØKER:

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Universitetsforlaget. (Kap. 2 og 4) (72 sider)

Aslanian, T.K. (2016). Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 3, 4 og 5) (83 sider)

Bae, B. (2012) Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Fagbokforlaget. (Kap. 1 og 2) (44 sider)

Fodstad, C.D., Glaser, V. & Sæther M. (red.) (2021). Den frie lekens vilkår. Universitetsforlaget. (Kap 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12) (162 sider)

Greve, A. (2009). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk Forum. (Utvalgte sider: s. 7-33, 85-175) (116 sider)

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning. Noen perspektiver. Cappelen Damm. (Kap 2, 3 og 4) (30 sider)

Johansson, J.E. (2020). Barnehagens opprinnelse, styring og praksis. En introduksjon til barnehagepedagogikkens kraftfelt. Fagbokforlaget. (Kap. 2, 3, 4 og 8) (91 sider)

Kibsgaard, S. (2019). Tull og tøys på ramme alvor i barnehagen. Universitetsforlaget. (Kap. 3, 4 og 5) (66 sider)

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser (2.utgave). Fagbokforlaget (Kap. 1, 2, 3 og 4). (46 sider)

Schibbye, A.-L.L. & Løvlie, E. (2017). Du og barnet. Om å skape gode relasjoner med barn. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 3, 4 og 5) (78 sider)

Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 4 og 6) (87 sider)

Øksnes, M. & Sundsdal, E. (2018). Lekelyst i barnehagen. Å fremme lekens egenverdi. Cappelen Akademisk. (123 sider)

Åberg, A. & Taguchi, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget. (149 sider)

KOMPENDIUM:

Belseth, K.A. (2011). Rollelek i den flerkulturelle barnehagen: Bilals første møte med dukkekroken. Barnehagefolk, 27(2), 58‐62. (4 sider)

Birkeland, Å. & Carson, N. (2017). Veiledning for barnehagelærere. Cappelen Damm. (Utvalgte sider: s. 68-92) (24 sider)

Furu, A., Granholt, M., Moxnes, A. & Thoresen, M. (2014). Å arbeide i barnehagen. Universitetsforlaget. (Kap. 10) (12 sider)

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget. (Kap. 1, 8 og 9) (28 sider)

Hennum, B.A. & Østrem S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Akademisk. (Kap. 5) (15 sider)

Johannesen, N. (2005). En, to, tre, småbarna er med. I P. Arneberg, E. Juell & O. Mørk (red.). Samtalen i barnehagen (s. 75-90). Cappelen Akademisk (16 sider)

Kolle, T. (2011). Danning er det nye ordet – men hva åpner det for? Barnehagefolk, 27(1), 44-49. (5 sider)

Lekhal, R., Drugli, M.B. & Buøen, E.S. (2019). Små barns læring. Cappelen Akademisk. (Kap. 8 og 12) (12 sider)

Röthle M. (2013). Møte med de lekende barna. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red) Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s. 110-130) Oslo: Cappelen Akademisk. (20 sider)

Sand S. (2016) Ulikhet og Fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. (2. utgave). Opplandske Bokforlag. (Utvalgte sider: s. 179-209) (30 sider)

Sandvik, N. (1999). Det gode blikk. I T. Alvestad (red.) 0-6 Utfordringer og muligheter i barnehagen (s. 41-48). Pedagogisk Forum. (8 sider)

Storjord, M.H., Hætta, A.K.S & Eira, A.M.J. (2016). Samisk barnekultur. Kulturarbeid i samiske barnehager: formidling, lek, tradisjonsfornyelse. I H. Jæger & J.K. Torgersen (red.) Barnekultur (s. 89-106). Cappelen Akademisk. (18 sider)

Spernes, K. & Hatlem, M. (2019). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver (2. utgave). Gyldendal Akademisk. (Kap. 3) (22 sider)

Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder – kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A.M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (red). Barnehagepedagogiske diskurser (s. 70-83). Universitetsforlaget. (13 sider)

Ødegård E. & Røys H. (2013) Å dra lasset sammen. Samhandling som strategi for pedagogisk ledelse i barnehagen. Cappelen Akademisk. (Utvalgte sider: s. 41-50, 89-94 og 97-104). (24 sider)

Øksnes M. & Sundsdal E. (2016). «Æ ha lært mæ det sjøl!» Læring i barnehagen. I M. Øksnes & E. Sundsdal (red.) Læring (s. 11-26). Cappelen Akademisk. (16 sider)

TILGJENGELIG PÅ NETT:

Bae, B. (2007). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/nb/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/ (25 sider)

Bae, B., Eide, B.J., Winger, N. & Kristoffersen, A.E. (2006). Temahefte om barns medvirkning. Kunnskapsdepartementet. (73 sider) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300463-temahefte_om_barns_medvirkning.pdf
Barnehageloven (2005). Lov om barnehager. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven

Gopnik, A. (2012). Let the children play, it’s good for them! Smithsonian. Hentet fra: http://www.smithsonianmag.com/science-nature/let-the-children-play-its-good-for-them-130697324/?no-ist (2 sider)

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Kunnskapsdepartementet (2012). Rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra: Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. (37 sider) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rundskriv/2012/forskrift_rammeplan_barnehagelaererutdanning.pdf

ANBEFALT LITTERATUR:

Kunnskapsdepartementet (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra:
https://nettsteder.regjeringen.no/barnehagelarerrollen/files/2018/12/Barnehagel%C3%A6rerrollen-i-et-profesjonsperspektiv-et-kunnskapsgrunnlag.pdf

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. nov. 2021 01:22:31